Har ingen pappa til barnet mitt...

[Anonym bruker]

Jeg har så vondt inni meg da pappaen til barnet mitt ikke stiller opp.

 

Ble uplanlagt gravid og BF ønsket at jeg skulle ta abort. Da jeg valgte å beholde kuttet han kontakten helt. Han nekter til og med å erkjenne farskapet og har tatt DNA prøver. Disse viser at han er pappaen, men likevel vil han ikke se barnet sitt. Gullet mitt er nå blitt 4 mnd, men pappaen har enda ikke sett han. Ikke er vi noen "fjortiser" heller, så jeg kan ikke unnskylde han for å ikke være voksen. Vi er voksne, reflekterte, ansvarsfulle mennesker begge to.... Trodde jeg i hverfall. Han har også barn fra tidligere forhold, så han vet jo hvordan det er å være pappa. Men han klarer altså ikke å ta følgende av sine handlinger.

 

Er ikke det at jeg og gullet mitt ikke skal klare oss. Er vel det jeg kan kalle en ressurssterk kvinne. Dvs økonomisk har jeg så vi klarer oss, har gode venner og en super familie som stiller opp om det skulle være noe.

 

Men er så vondt å vite at gullet mitt kanskje aldri skal ha kontakt med pappaen sin. Ja, jeg visste at dette kunne skje om jeg beholdt barnet....

Men jeg elsker gullet mitt over alt på jord og ønsker bare det beste for

han.

 

Måtte bare få ned noen tanker og få tørket noen tårer for min lille.

 

[Gjest marie-s]

Hei,

 

Mulig dette høres litt hardt ut, men jeg tviler på at du trenger å bekymre deg for barnet så lenge du klarer deg uten denne mannen vil nok barnet også klare seg fint. Sønnen min har nå en gang en far, men de sees ikke ofte 3-4 ganger i året og slik har det vært det meste av livet hans. Men på tross av det så har jeg en harmonisk gutt som strutter av selvtillit og glede så merker ikke mye til det at han vokser opp uten at faren er der så mye.

Skulle du også treffe noen annen så vil jo dette på sett og vis kunne bli en farsfigur, jeg tror rett og slett at det biologiske opphavet ikke har så mye å si dersom man føler seg elsket av noen.

Så dropp tårene, løft hodet og kos deg med babyen, den vil nok ikke merke noen forskjell.

[Anonym bruker]

Det går så MYE bedre enn du tror, dette:)

 

Tro meg, jeg vet. Har to barn med samme mann, men har var "uenig" i siste ungen, så der har han brydd seg minimalt. De traff hverandre i vår en gang(ikke samvær), og da var det ca 3-4 år siden sist de så hverandre. Far har eldste noen få ganger i året. Yngste er nå 8, vet jo godt hvem far er, og syns bare han er rar;)

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem, men jeg kan på en måte skjønne ham. Du valgte å bli mor. Du valgte også at han skulle bli far i samme slengen. Og her synes jeg at man også burde la mannen velge og vil han ikke bli far så vil han ikke. Det er synd, men man kan ikke tvinge noen...

 

Jeg er i akkurat samme situasjon selv, men jeg lot ham velge og han valgte å ikke bli far. Og det må han få lov til å velge.

[Anonym bruker]

Vel når han valgte å ha sex uten å beskytte seg så visste han vel at sjansen for å bli far var tilstede??Han valgte å ha sex ergo han bør ta konsekvensen av det!! Det eneste som er sikkert er at barnet ikke har valgt å bli til og at en ressurssterk mann driter i barnet sitt er helt ubegripelig uansett!!

[Anonym bruker]

jeg har akkurat samme situasjon med bf som du HI har.. trist men sant..

han nektet påta seg farskapet, ble rettsak ut av det.. kom med masse beskyldninger osv.

men man glemmer midt oppi det hele at det er ett barn med i bildet! som er det aller viktigste og som ikke har valgt verken det ene eller det andre!

 

jeg er ofte trist pga bf ikke vil ha kontakt. men min gutt har dt så bra!! og jeg er så stolt av han!

han sa en dag når noen spurte; hvor er pappaen din? og han svarer; jeg har ingen pappa jeg, jeg har bare mammaen min. og jeg er veldig glad i mammaen min!

snakk om å glede ett mors hjerte!

 

dere klarer dere helt fint! men prøv heller å tenk at en dag så kanskje bf vil ha kontakt. slik tenker i allefall jeg!

[Anonym bruker]

Hei,

jeg mener ikke dette på noen måte slemt, men...

Jeg hadde vært så glad om jeg var i din situasjon, altså alenemor er så som så, men når man først har en far som ikke vil være far er det vel MYE bere at han faktisk holder seg unna enn at han skal komme innom av og til når det passer han?

 

Nå er jo datteren din liten, men når hun blir større og husker mennesker og kjenner følelsen av å savne dem ville det jo vært forferdelig for henne å savne en som kom og gikk som han ville? Da er det jo bedre for henne med deg og din familie/venner som er stabile?

 

Jeg er sikker på at du klarer dette mye bedre uten han, du er faktisk heldig. Har en datter og du kan ta alle avgjørelser, du trenger ikke være redd for at far eller hans familie skal bry seg oppi ditt privatliv.

 

Jeg synes du skal være glad for at du har en fantastisk datter og håpe at enten driter faren helt i dere eller så stiller han opp 100% for datteren sin, en mellomting ville bare vært rot, mas og kaos...

 

Cilla.

[Anonym bruker]

Poenget er at det vet kvinner også, men likevel så er det vi som sitter med makta og kan velge.

Da jeg ble gravid så kunne jeg velge om jeg ville bli mor eller ikke. Er det ikke da rettferdig at mannen også får velge på lik linje med kvinnen? Eller mener du at når hun bestemmer seg for at hun vil beholde barnet og bli mor så skal hun også få bestemme at han skal bli far?

Sorry, men jeg mener at det ikke er riktig!

[Anonym bruker]

En mann som skal bli far blir det på papiret uansett, hvor rettferdig det er vet jeg nå ikke helt, men la mannen velge om han vil være fungerende far eller ikke.

 

MEN, jeg synes at alle fedre som bestemmer seg for å være far SKAL få bot dersom de ikke holder avtaler uten ekstremt god grunn, og da er ikke sykdom bra nok...

 

Og dersom fedrene velger å ikek være fungerende fedre så skal mor ha LOV til å nekte de å se barnet dersom de ombestemmer seg, altså til en evt avtale er inngått med familievernkontor, og da gjelder samme opplegget med bøter som for fdre som tar ansvar!!

 

Cilla sin drøm!!!

 

Cilla.

 

 

[Anonym bruker]

Det skal jeg være helt enig i. Man må bestemme seg og ikke vingle rundt etterpå.

 

Anonym 11:21 og 15:01

[Anonym bruker]

Min sønn har en far som vingler...

For litt over ett år siden ville han ha annenhver helg, han hadde da hatt samvær hos meg i nesten to år (fra barnet ble født). Grunnen til samvær hos meg var fodi han kom og gikk som han ville, han hadde ikke kontroll over rutiner, vesentlige ting som mat/søvn.. Jeg skrev lister og minte han på dette i to år og likevel var han håpløs på å huske, måtte stadig minne han på at ungen skulle sove og ha mat!!

 

Da han sa han ville ha gutten annenhver helg ringte jeg advokaten min, hadde et møte med hun slik at jeg hadde alt jurisk rett foran meg, så avtalte jeg et møte på familievernkontoret, møtte han og var klar for "krig".

 

Da sier han : Jeg vil ha MINDRE samvær og fortsette å ha hos deg!!!

 

SJOKK!!!

 

Siden lille julaften 2008 har sønnen min sett faren sin 3 ganger, en i januar, en i slutten av februar også kom faren uinvitert i guttens familiebursdag i september..!

 

Utover dette har han ikke sagt noe om at han ikke kommer på samvær, ikek avlyst, ikke forklart hvorfor han var borte i 6 mnd da han dukket opp uventet i sept, ikke ringt siden...

 

For et år siden, like etter gutten fylte 2 ga jeg opp faren, og dette er resultatet, før det har jeg innkalt til møter på familievernkontoret, familieteam for å lage avtaler og kommunisere, jeg har hatt problemer med å si mine meninger ang for sent til samvær, ikke dukke opp uten å gi beskjed, dette med elementære behov osv.. fordi jeg var redd for å skremme han vekk og jeg VILLE at min sønn og hans far skulle ha en mulighet, jeg ville ikke være den som ødela det..

 

Jeg er glad jeg ga han opp for sønnen min har det mye bedre uten at han kommer å går og forvirrer sønnen min..

 

 

 

Utover de gangene jeg har sett han

[Anonym bruker]

gikk litt fort det der...

 

Utover de gangene jeg har sett han har det bare vært mas og stress fra min side. Jeg har vært så utrolig sliten pga jeg har jobbet for å få han til å følge avtaler, kommet med tilbud på nye avtaler som han kaaanskje kunne klart å holde..

Jeg har det mye bedre med meg selv, samboeren min, ungene mine og livet nå som jeg har kastet vekk alt av ansvar for å følge opp eldste sin far. Jeg glemmer faktisk heller at han eksisterer og det er så DEILIG!!!

 

fælt å si det, men jeg håper det varer!! For min sønns del, han blir nemlig så usikker og forvirret når faren har vært her og ikke kommer igjen. Men dersom faren skulle dukke opp igjen, så håper jeg han kommer for å være FAR og ikke sprellemann fra helvette..

 

Anonym 15.31

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange tilbakemeldinger. Var egentlig et bare ment som et lite syteinnlegg fra meg.....

 

Jeg ble som sagt uplanlagt gravid, brukte faktisk prevensjon. Jeg har aldri forlangt noe av pappaen til gutten min, men jeg hadde håpet at han ville stille opp for sønnen sin. Eneste jeg faktisk har forlangt at han skriver under på papirene at han er pappaen. Jeg kan desverre ikke lyve for NAV og si at pappaen er ukjent. Jeg har heller ikke forlangt ei krone i barnebidrag.

 

Var vel også klar over at det var slik det ville bli når jeg valgte å beholde, men det er ikke så enkelt å bare "stikke å ta en abort".

 

Jeg vet at vi har det bedre sånn det er nå, enn at han skal ha en pappa som stikker innom et par ganger i året.

Og vet at jeg ikke kan tvinge han til å bli pappa. Men jeg hadde bare ønsket at han ville stille opp.

 

Det er bare så godt å få "tømt" seg litt innimellom....

 

HI

[Anonym bruker]

anonym 15.01 Nå er det jo engang sånn at det er kvinnen som blir gravid og selvfølgelig bestemmer over sin egen kropp MEN hun ble da ikke gravid alene!! Er det den "stakkars" pappaen det er synd på eller barnet?? Ingen kan bestemme hva en voksen mann skal gjøre, å en kan ikke tvinge han men det er absolutt ikke greit å velge bort barnet sitt og for å bruke dine ord: det er ikke riktig!

[cathrine&emma]

mi jente er nå 3.5 år og har heller ingen pappa, ho har truffet han 6 ganger på de årene, jeg har selv valgt å ikke si at det er pappa for å ikke såre ho, og ho har det helt TOPP uten han... sist vi så han var jul i fjord, men dt var bare fordi vi var oppe hos familien hans som vi har litt kontakt med.. og men hører ikke noe fra han, han ville vel kanskje jg skulle ta abort., og ble sur på mg fordi jeg ba han fjerne noen bilder av ho fra facebook..., men da mente jo han at han var en god far siden han hadde bilder av ho der.... og han betaler aboslutt ikke noe heller, ho har aldri fått noe, - noe godteri og en bamse i julegave..

men det jeg skulle fram til var at jenta mi spør ikke etter faren eller noe, og ho reagerer heller ikke når andre pappaer henter i bhg osv....

så føler jeg har gjort ett godt valg der

[Anonym bruker]

Men her er barnet laget på prevensjon!Og uansett er det ingen argument at mannen må ta konsekvensene av sex!

I ytterste konsekvens kan jo mannen kreve at kvinnen bærer frem et barn hun ikke ønsker fordi han ønsker barnet,men ikke hun!Så skal man tenke slik,må jammen kvinnen ta konsekvensene også!!!

[Anonym bruker]

Spiller du dum eller er du dum? Så du mener da at mannfolk som ikke vil ha barn kan pule rundt å lage barn i uten å ta konsekvensen av det? Regner med du engang kan se barnet ditt i øynene å si at du synes det er helt greit at faren ikke bryr seg!! Kvinnen bærer barnet ergo hun bestemmer over egen kropp, skal du ha det inn med teskje?? Som tidligere nevnt så kan ingen tvinge enn mann til å stille opp (bortsett fra økonomisk) men at du som mor synes det er helt greit er for meg helt ubegripelig! Nå skal det sies at barnet mitt vokser opp uten pappa og jeg synes det er vondt og trist for BARNET mitt. At en godt voksen resurssterk mann som bor i samme by driter i sønnen sin, som han attpåtil har møtt noen ganger er ikke greit!

[Anonym bruker]

Må si jeg blir litt oppgitt av enkeltes holdninger her..Ei lenger opp her sier at kvinnen også må ta konsekvensen, d gjør hun jo ved at hun enten må gjennom en abort eller at hun oppdrar ett barn og blir eneforsørger, hvis ikke d er å ta konsekvensen så vet ikke jeg!

[Anonym bruker]

Anonym 17:36!Snakk om arogant holdning til andres meninger!!!Hvorfor er jeg dum?Fordi jeg klarer å se ting også fra motpartens syn?Jeg synes DU er dum jeg, som mener du har rett til å kalle andre dumme fordi de har en annen mening enn deg!Bli voksen kjærring!!!

Når en mann (som i dette tilfellet) er i et forhold der det brukes prevensjon,så har han allerede gjort det han kan for å unngå å bli Far.

Jeg synes ikke at det er automatikk i at kvinner bestemmer om man skal ha barnet eller ikke!Vi krever at mannen skal ta konsekvensene når det brukes prevensjon, men likevel blir laget et (for han) uønsket barn.Da krever vi at mannen skal ta konsekvensene for dette resten av livet!

Men hvorfor kan ikke kvinnene ta konsekvensene for dette i ni måneder da?Om far ønsker barnet, men ikke hun!Så får kvinnen bære frem barnet og overlate det til mannen da!RETT SKAL VÆRE RETT!

Jeg skjønner at du synes dette er sårt,MEN DET ER TROSS ALT DET VALGET DU TOK!

[Anonym bruker]

Da har du ikke lest innlegget mitt.Jeg skrev at om mannen ønsket barnet,men ikke kvinnen, så synes jeg det er rett og riktig at kvinnen tar konsekvensene av dette og bærer frem barnet, slik at far får det barnet han ønsker.

Vi kvinner er så flinke til å kreve og kreve fra mannen, men siden han faktisk har laget halve barnet, mener jeg at han har like mye rett til å bestemme som kvinnen.

VI har rett til å bestemme at en mann blir far mot sin vilje, da må dette gå andre veien også.

[Anonym bruker]

I REST MY CASE!! Du er jo helt håpløs å diskutere med. Ingen automatikk om at kvinnen skal bestemme? Er det rart jeg spør om du er dum? Gidder ikke gjenta meg selv flere ganger, det går jo ikke inn uansett! Du svarer heller aldri på det jeg spør deg om, er som å snakke med en vegg!

Tro meg har sett saken fra den andre siden jeg også men det finnes grenser for hvor mye sympati og hvor mye jeg hele tiden skal forstå hvor "vanskelig" dette var for han.... Når jeg ble gravid så fikk han selv valget om han ville stille opp, hadde han lyst- hadde han lov, jeg verken maste eller tvang han.Det var helt opp til han. Det værste var at han tok kontakt opptil flere ganger og lovte gulll og grønne skoger for så og gi faen!

[Anonym bruker]

Heisann.

Var ikke meningen å lage et "krangleinnlegg" her... Var som sagt tidligere "bare for å få tømt seg litt og få ut noen tanker"

Jeg vet vel hva jeg gikk til når jeg valgte å beholde barnet. Og som jeg også har sagt tidligere så kan jeg ikke tvinge pappaen til noe som helst.

Hadde bare håpet han ville ha kontakt fordi det hadde vært det beste for gutten min.

 

Alle har vi våre meninger om hva som er rett og galt å gjøre når man velger å få barnet uten at BF ønsker dette. Om jeg har gjort det rette eller gale kan diskuteres i det uendelige, men for meg personlig så har jeg gjort det riktige valget. Jeg angrer ikke et sekund på det valget jeg har gjort. Har verdens skjønneste gutt og vet at vi skal få det veldig bra uten BF inne i bildet.

 

Ha en fin lørdag alle sammen:)

 

HI.

 

 

[Anonym bruker]

Har et lite gull på 1 1/2 år som ikke har kontakt med pappaen heller.Han er gift å har 2 fra før,han lovet å stille opp uansett,men har ikke sett noe til han fra barnet ble født til nå, å ikke regner jeg med å se noe til han heller...

 

Jaja,sånn er det å være naiv ;0)