IKKE SETT BABYEN OPP!!!!

[Gjest]

Beklager den skrikende overskriften, men jeg vil ha oppmerksomhet på dette innlegget, så da ble det slik ;-)

 

Jeg skal selvsagt ikke fortelle andre hva de skal og ikke skal gjøre med babyene sine, det tror jeg folk flest klarer å bestemme helt fint selv ;-) Men, jeg vet også at mange er usikre på mye, spesielt med sitt første barn. Etter å ha vært igjennom 3 babyperioder og småbarnsperider og i gang med min 4 babytid, så har jeg etterhvert opparbeidet meg en god del kunnskap om babyer og småbarn via egne barn, venninners barn, fra HS, diverse fysioterapauter, manuellterapauter, kiropraktorer osv jeg har vært i kontakt med med de ulike barna. Dette jeg skriver videre er så klart ingen fasit, men noe som kanskje kan være greit å ha i bakhodet?

 

Ser kjempemange er bekymret for om barna sine er trege. Vær da så snill å huske en ting: På disse sidene er det nesten bare de med veldig tidlige barn som svarer på innlegg, så IKKE sammenlign babyen din med disse svarene!

 

At babyen skal sitte er en milepæl jeg tror alle foreldre ser fram til. Fra babyen er ca 6 mnd kan man la den sitte i høystol for korte stunder om man vil det, og babyen kan også få halvsitte i laveste sitteposisjon litt i vognen fra 4-5 mnds alder en liten stund av gangen dersom den er godt støttet opp. Her stopper også situasjonene der man kan sette babyen opp litt. For alle anbefalinger går på at man IKKE skal sette babyen opp på gulvet. Uansett hvor mye det frister. Dette av to ulike grunner. Ene er at babyens hofter og rygg enda ikke er sterk nok til å tåle belastning før babyen selv setter seg opp, så å la babyen sitte ofte/mye (og det blir lett slik om man ført begynner, speiselt om man har en litt treg baby), kan gi ryggproblemer for barnet senere i livet. Andre grunnen er at får babyen først "smaken på" å sitte, så vil den hyle når du legger den på rygg/mage på gulvet fordi den heller vil sitte, og da blir utviklingen forsinket fordi babyen ikke ligger nok på magen. For det er i fra mageleie babyen lærer det grovmotoriske; å sette seg opp, opp på alle fire for å krabbe, og til slitt å reise seg opp. Alle normale babyer vil sette seg opp selv til slutt, noen tidlig, andre senere, men innen den setter seg opp selv, så bør man ikke sette den opp.

 

Når gjennomsnittsbabyen begynner med ting (dvs at det alltid er noen som er både tidligere ute og senere ute enn dette):

 

*Rulle rygg-mage = 5 mnd

*Rulle mage-rygg = 5,5 mnd

*Åle seg fram på gulvet = 6-7 mnd

*Stå på alle fire i krabbestilling = 7-8 mnd

*Sette seg opp selv = 8-9 mnd

*Krabbe på alle fire = 9 mnd

*Reise seg opp = 9 mnd

*Gå uten støtte = 13-14 mnd

 

Som dere ser er gjennomsnittet for når babyer begynner med ting MYE høyere enn det man får inntrykk av her inne. Så alle mammaer, slapp av og ikke stress, din baby er akkurat som h*n skal være! :-)

[Gjest]

Jeg er helt enig med deg Alva, hvorfor skal man sette opp et barn som ikke kan sette seg opp selv? Et vennepar av oss fikk en jente som de mente satt fra hun var 4 mnd, men det var jo fordi foreldrene løp og satt henne opp hele siden. Hun kunne jo ikke sette seg opp selv og ble faktisk ganske hemmet av dette fordi hun ikke fikk deltatti leken på lik linje med barna som rullet/krøp framover.

 

Det er store variasjoner i hvor raske barn er i utviklingen. Hvorfor skal man presse fram noe som barnet selv ikke er klar for? Gjennomsnittsbabyen som nevnt over her er bare en indikasjon. Datteren min fulgte denne "oppskriften" men gikk ikke før hun var klar og da var hun 22 mnd.

Barn er fantastiske til å styre sin egen utvikling og klarer faktisk dette utrolig godt uten av noen maser på dem;) Og hva så om de sitter når de er 6 eller 10 mnd?

[Prinsesse Gidderikke!]

Hva med når man har barnet på fanget? Gutten min vil ikke ligge på armen lenger (er 3,5 mnd), kun når han får flaska. Så når jeg har han på fanget har jeg han i en slags halvt sitte/halvt ligge stilling. Er ikke dette bra heller? Uff, er så redd for å gjøre noe feil som kan "skade" lillegutt.

[Mamma´n til lillemor]

Flott innlegg. Dette er bare ett av mange områder vi må huske på hva som er babyens beste i det lange løp. En baby som venner seg til å bli satt opp vil også ofte få problemer med å lære seg å sette seg opp selv.

 

Jeg vil anbefale alle å lese litteratur skrevet av fagpersoner ved siden av DiB. Dette er ikke rettet mot deg, Alva, men det ser ut som om flere her inne søker råd hos fremmede på nettet fremfor informasjon fra helsestasjonen o.l. Da kan må fort få et inntrykk som ikke gjenspeiler virkeligheten, som f.eks. at ditt eget barn henger etter i motorisk utvikling når det er helt i rute. DiB kan være et flott sted å dele erfaringer, frustrasjoner og gleder i tillegg til å hente informasjon som fagpersoner har jobbet med.

[Mamma´n til lillemor]

Bøllefrø: Når babyen sitter med støtte fra deg kan den få kose seg i fanget ditt en liten stund, men kanskje helst i litt bakoverlent stilling når den er så liten. Følg med på hodet at babyen klarer å stabilisere det i midtstilling og ikke helle over til en side, ellers må du støtte hodet også.

[Ooops I did it AGAIN]

Tror nok kke det er noe problem å la babyen ligge/sitte i fanget støttet opp mot magen din eller armen. De har jo ikke vekten på rygg eller hofter da:)

 

Men jeg er helt enig! La barna utvikle seg i eget tempo:)

Min første som nå er 12 år satte seg opp selv da han var rett under 6 mnd. Var mao ekstremt tidlig med det og det meste annet...

 

Har ei venninne som hadde baby samtidig, to mnd eldre.Hennes datter klarte aldri å lære seg å sitte opp. Hun satte seg ikke på baken selv,før etter at hun lærte å gå! Og det var normalt for henne..

 

La de få komme med de små milepælene sin selv:)

 

Kommer ikke til å stresse med lillegutt. Han har nettopp lært seg å snu seg fra rygg til mage, men "fant" ikke hendene sine før han var ca 3 mnd;)

Han er sunn, frisk og i godt humør, så jeg bekymrer meg ikke for utviklingen her nei:)

[Underveis -->]

Lillemann har alltid vært en "opp og se"-unge. Helt fra han var 2-3 mnd så har han likt å sitte. Har ikke gjort det så mye, og aldri satt ham på gulvet, f.eks. Aner faktisk ikke om han kan bli sittende eller ikke.

 

Det er forskjell, mener jeg, på å la barnet se seg rundt en stund, og å aktivt forsøke å få barnet til å sitte. Her ble det hyl og skrik om jeg la ham i armen, men å ligge på gulvet har stort sett vært populært fra dag 1. Aldri hatt problemer med å ligge på mgen, og har alltid vært sterk i kroppen og kunne tidlig løfte på hodet og kroppen for å se seg rundt.

Eneste gangene han sitter nå (straks 7 mnd) er når vi ser på Drømmehagen. Koser oss med en kosestund i sofaen, og når han spiser matt. Da sitter han i tripptrappstolen sin.

 

Alt med måte, heter det vel, og sunn fornuft er ikke å forrakte. Å la barnet sitte litt fordi det da er fornøyd en liten stund er vesensforskjellig, mener jeg, fra å aktivt forsøke å påtvinge barnets utvikling på det punktet. Det samme gjelder det å trene på å gå. Jeg tror ærlig talt man ikke får noe særlig igjen for det. Heller tvert imot! Jeg har faktisk sett barn som har mistet selvtillitten av at foreldrene stadig trener på gåingen. De er jo ikke klare, og mislykkes gang på gang.

 

Når det er sagt, så sa jeg også at jeg aldri skulle bruke antiskli på knærne på poden. Det kommer jo av seg selv etter hvert... Jaaaaada! Har nå klint silikon på strømpebukser og bruker "antiskliknebeskyttere" på ham jeg da... *stønn* Ikke for at det ser ut som om det gjør at han står noe mer på alle fire for det. Åling er jo så mye enklere!

[Gjest yrild]

Vet ikke om jeg syntes at innlegget var så fint... tror de aller fleste mødre er redde forå gjøre feil med barnet sitt og en så skrikende overskrift kan vel få en del til å tro at de har skadet barnet sitt for livet...

 

Men jeg er enig med deg i at vi skal la barna utvikle seg i sitt tempo og ikke stresse med at de "burde" ha krabbet nå, eller kunnet sitte selv etc.

 

Dette med når de kan sitte selv er som så mange andre ting en sannhet med modifikasjoner. Vår lille stump har kunnet sitte helt uten støtte selv fra 6 mnd alder. Iom at man i Norge er helt imot dette hadde vi samtaler med fysioterapaut og helsesøster som begge sa at hvis barnet sitter stødig selv er det ikke noe problem (dvs han er sterk nok så det ikke blir belastningsskader) så lenge h*n det meste av tiden ligger så han får utviklet seg normalt. Det man ikke skal gjøre er å støtte opp barnet med puter så det sitter... men alt med måte sier nå jeg :-)

 

 

[Gjest yrild]

.. mente selvfølgelig at han kunne sitte, men ikke sette seg opp selv ved 6 mnd.

[Gjest]

Nå tenkte jeg på å sette babyen opp i sittende stilling på gulvet. Å ha babyen sittende på fanget er helt i orden fordi man da automatisk støtter babyen på riktig måte :-)

[Trollemor75]

Enig med deg, Alva, man skal ikke la seg påvirke av alle som har barn som er tidlig ute. Dessuten er det ikke så kjekt å ha en "rask" baby, det vet jeg av erfaring.

 

Når det er sagt, er det lett å komme med gode råd om at man ikke skal sette en baby, at han skal ligge på magen mest mulig, at man ikke skal bruke vippestol for lenge, at man ikke skal amme i søvn, at man skal pusse tenner etter amming/flaske, osv... Alt dette funker jo når man har "snille" babyer, men av og til gjelder det om å klare seg gjennom dagen uten at det klikker. Fysioterapeuten vi hadde på besøk i barselgruppe sa det selv: det er lett å si at babyen ikke skal sove i vippestol, men har du en kolikkunge som bare sover i vippestol, så tar du det som funker (hun hadde tydeligvis personlig erfaring med akkurat den).

 

Personlig har jeg ikke satt ungen min før han satte seg selv, heller ikke brukt vippestol noe særlig, og han har vært mye på magen. Men på andre områder han jeg garantert "syndet" og/eller kommer garantert til å gjøre det igjen. For jeg er ikke en perfekt mor, bare en som prøver å være så god mor som mulig, og ikke alltid klarer det etter boken.

[Gjest]

Ja, jeg vet det, derfor unnskylte jeg også overskriften, men jeg synes det er viktig å informere om dette også. Bare på de ukene jeg har vært her inne har jeg lest et ti-talls innlegg der det gjerne står f.eks "..h*n sitter, men setter seg jo ikke opp selv...", og mange som svarer når deres satt støtt, men at de heller ikke setter seg opp selv, og da får en jo inntrykk av at mange ikke vet at man ikke bør sette dem opp.

 

For alle de jeg har snakket med er uenige med de du har snakket med, de fraråder totalt å sette opp babyer, enten de sitter støtt eller ei når de blir satt opp. Når babyen egentlig er sterk nok til å sitte, så vil den også sette seg opp selv, enkelt og greit :-)

[Gjest]

Som sagt, dette var ikke for å fortelle andre hva de skal gjøre, men for å opplyse litt om at dette er frarådet, og hvorfor, og at gjennomsnittet for når babyer gjør ting er mye høyere enn det man kan få inntrykk av :-)

 

Jeg har hatt både "snille" og "vanskelige" babyer, bl.a hadde minstegutten kolikk og var generelt ekstremt krevende til han ble 1,5 år, og jeg har hatt barn som har vært trege og barn som har vært tidlige.

 

Med min eldste visste jeg ikke dette med at man ikke burde sette dem opp, så jeg øvde med ham og han satt støtt selv da han var ca 7 mnd, men satte seg ikke opp selv før han var over 9 mnd. Først med nr 2 fikk jeg høre dette med at man ikke burde sette dem opp. Klart jeg tenkte på at jeg alt hadde gjort tabben og håper jo dette ikke blir et problem for sønnen min når han blir voksen, men jeg synes likevel ikke man skal la være å spre informasjon bare fordi noen da kan bli engstelige for noe som alt er gjort. Visste man ikke bedre, så visste man ikke, da trenger en jo ikke ha dårlig samvittighet heller. Og jeg synes også at det er en god ide å lese litt om barn, er mye fin litteratur som gir ulike bilderpå småbarn og babyer :-)

[Snuppa + Spire]

Synes dette var et bra innlegg jeg:) Babyer er så forskjellige, la dem gjøre fremskritt i eget tempo.

 

Jenta mi er straks 6 mnd, og hun ruller hverken fra rygg-mage eller mage-rygg enda. Ikke skjer det ut som det skal skje med det første heller, selv om hun trives fint med å ligge på gulvet for seg selv, og ligger fint på magen. Hun pusler på med lekene sine, prater og babler og har det supert ser det ut som. Av og til ruller jeg henne litt frem og tilbake, og det synes hun er kjempegøy. Men jeg stresser ikke, hun fyker nok av gårde tidsnok.

 

I mellomtiden gleder jeg meg over at jeg kan feks gå i dusjen, eller bevege meg fritt rundt i huset, uten å lure på hvor hun er på vei hen:))

[Trollemor75]

Jeg synes også det er foruroligende om man kun bruker nettforum som kilde til informasjon, vi er tross alt ikke spesialister. Og ærlig talt, jeg trodde det var nærmest umulig å være mor i Norge uten å ha hørt at man ikke ska la barn sitte før de kan klare å sette seg opp selv.

 

Fikk i hvert denne informasjon i spedbarnsboken, av HS, av fysioterapeut som kom til barselgruppen, på nettet...

 

Når det er sagt, er det lett å henge seg opp i slike ting. Norge er det neste land jeg vet (leste mange babybøker, på fransk, engelsk og norsk) det man er så bastant imot det med sitting. Det er helt sikkert det riktige å gjøre, men la oss ikke bli hysteriske heller.

[Lemonia]

Helt enig. Barn har det best når de får utvikle seg i eget tempo og ikke bli "hjulpet" av foreldrene hele tiden. De lærer tidsnok å sitte, stå, gå osv og trenger ikke bli satt opp eller dyttet i rett retning hele tiden. Det var vel ikke mer enn et par uker siden de hadde et innslag om dette på Puls på NRK1 om at det kunne hemme utvikling samt skape utrygge barn som ikke hadde fått gjøre ting i eget tempo. Jeg tror forøvrig dette vanligvis er et fenomen blandt førstegangsforeldre, fordi man er så ivrig etter å nå neste trinn på utviklingsstigen og er mer opptatt av at barna sine skal komme seg opp og fram, mens man er mer avslappet med de neste barna.

[Trollemor75]

Alle klager over "trege" babyer, får jeg lov til å klage over altfor "rask" troll?

 

Han venter ikke til han mestrer den ene ferdigheten før han tester neste trinn. Han hoppet like godt over åling stadiet, det var visst for kjedelig, gikk rett til krabbing, deretter ståing, deretter gå langs møbler, klatre på møbler (og falle fra møbler)...

 

Jeg er super sliten, dagene mine går ut på å løpe etter han, trøste han når han slår seg, løpe mer, trøste mer, til jeg blir lei og spenner han fast i vognen sin og går en tur (der kan han ikke skade seg). Dessuten har han sluttet å sove på dagtid, leker ikke med leker, vil ikke kose med oss, alt dette er visst kjedelig.

 

"Bytter" han gjerne med en "treiging" for en dag, så dere får se hva dere går glipp av!

 

Hilsen fra en oppgitt og sliten førstegangsmor til en 8 mndr gammel terrorist.

[Gjest]

Trollemor75; ja det kan du! Min var ganske gjennomsnittlig i utviklingen, men har fra hun kunnet krype vært konstant i bevegelse bortsett fra når hun sover!! Det er dødsslitsomt. Jeg gledet meg til å få henne i barnehagen da hun var 13,5 mnd, vi fikk da en generelt mye blidere jente. Hun kjedet seg hjemme omtrent samme hva jeg gjorde.

[Trollemor75]

Jeg er i utgangspunktet imot barnehage før 2 års alderen, men teller dagene til jeg kan parkere han dit å gå på jobb. Føler meg skikkelig ille for det, men han holder på å ta livet av meg.

 

Skal ikke en gang late som om det er fordi han kjeder seg, for det gjør han ikke, ingen pedagogisk alibi her, bare god gammeldags "jeg skal betale meg ut av dette slitet".

 

Gjett om jeg føler meg som meg som en dårlig mor...

[Leonora_]

Har det på akkurat samme måten som deg! Og det er ikke bare stas med en som er så tidlig og gjør ting før han egentlig mestrer det. Min satte seg opp ved 6 mnd, og hadde null balanse til å sitte.. Så det ble mange knall og fall til han fikk kontroll og kunne sitte stødig. Samme med når han begynte å reise seg opp rett etter, ble mange fall og knall fordi han ikke mestret det. Det hadde ikke gjort meg noe om han hadde ligget i ro litt til, for han er høyt og lavt - hele tiden! Nå er det ikke lenge til han går selv, det betyr at det sikkert ikke er lenge til han springer også. Så det er nok å henge fingrene i med en aktiv pjokk!

 

Må kommentere at jeg er helt enig med alva - man skal ikke sette opp et barn før det setter seg opp selv. Her var tilfellet at han selv satte seg opp, men kunne ikke sitte.. Det er ikke så lett å unngå =P

[Gjest]

jeg gledet meg veldig til å jobbe igjen etter førstemann, det ble rekreasjon for meg å begynne igjen. Ikke ha dårlig samvittighet, det er ikke riktig for alle barn å være hjemme med mamma i 2 år. Husk at barn er like forskjellige som som oss og det høres litt ut som din er som min og trenger det. + at du trenger det;) det er lov å ta hensyn til seg selv selv om man er blitt mamma, du er ingen dårlig mor fordet:)

 

 

[Studine mevik]

Det er så godt at noen kan dempe hysteriet litt innimellom. Jeg trodde alt var normalt de første 2årene og at det jevnet seg mer ut etter det. Fram til 2års-alder kan utviklingen variere veldig fra barn til barn. Det er iallefall det jeg har hørt.

 

Gutten min på 4mnd klarer selvfølgelig ikke å sitte selv ennå. Eneste han sitter(sitteligger) er i vippestolen sin eller på fanget. For det meste ligger han jo på gulvet og leker enten alene eller med meg og pappa'n.

[Skihild]

Jeg synes hele denne debatten blir hysteri. Mine tre barn har sitti på rompa selv siden de var rundt 5 mnd, uten at vi har trene på det.

De har selv ønska å sitte.

De to eldste er skolebarn nå og har ingen problemer med hverken rygg eller hofte og er vanlige aktive barn.

Den yngste liker seg både på rompa og på rygg/mage på golvet. Og er i disse dager i gang med krabbinga, 8mnd.

Så ver så snill og la babyene våre få utvikle seg forskjellig og normalt uten å uroe noen. Det meste er faktisk normalt, og nettopp derfor overrasker det meg at det er firebarnsmor som kommer med dette.

[Gjest]

Tror du kanskje har misforstått meg litt?

 

Hele poenget med innlegget mitt er jo nettopp det, at barna skal få utvikle seg i sitt eget tempo og at de gjør nye framskritt når de selv er klar for det. Om dine satt seg opp selv når de var 5 mnd så er jo det flott, tidlig, men ingen problem når de gjør det selv :-) Det jeg prøvde å få fokus på er at det er ikke nødvendig, ei heller så veldig bra for babyen, å bli satt opp av forldrene, på gulvet, før de setter seg opp selv. Av grunnene jeg nevner i HI mitt. Viktigste var likevel å få fokus på at babyer er ulike og gjør ting helt av seg selv når de er klar for det :-)

[♥2 små gull♥]

Da jeg fikk nr. 1 fikk jeg en forklaring fra helsesøster om hvorfor man ikke skal sette babyen opp på gulvet før den klarer det selv:

 

Når babyen klarer å sette seg opp selv bruker den en teknikk som også innebærer bruk av armene, den støtter seg med armene. Hvis babyen skulle komme ut av balanse vil den da også skjønne at den må bruke armene for å støtte seg for å ikke falle.

 

Et barn som blir satt opp i sittende stilling av foreldrene har ikke vært gjennom det å skjønne selv at den må bruke armene, og vil derfor velte og gå rett i gulvet hvis den skulle komme ut av balanse når h*n sitter.