Hvordan stole på han igjen?

[Anonym bruker]

Hva kan egentlig jeg gjøre for å klare å stole på min mann igjen. Er det bare noe som kan komme av seg selv, med tiden?

 

Min mann har vært i perioder og ang. visse temaer utrolig manipulerende og når det passer han så forteller han bare halve sannheten om ting. Dette har vart i mange år og vi går nå i terapi for å klare å holde sammen.

 

Men jeg stoler ikke lenger på han. I dag hadde vi en situasjon hvor han fortalte om noe han måtte gjøre i jobbsammenheng. Jeg prøvde å se saken fra begge sider, og sa min mening om at den andre parten sikkert hadde sine grunner også. Min mann sa at han fikk ordre fra sin sjef om å gjøre slik og slik og at han da måtte gjøre det, hvorpå jeg var enig om at da var det lite han kunne gjøre annerledes. Men senere overhørte jeg samtalen han hadde med denne andre parten, og da kom det fram at det var ikke direkte ordre han hadde fra sin sjef. Det var min mann som hadde bestemt det selv.....at det skulle være sånn.

 

Jeg følte at han satt og forsvarte seg til meg om at dette ikke var noe han kunne gjøre annerledes, og så var det når alt kom til alt han som bestemte. Hvorfor sa han ikke det til meg? Samma for meg egentlig, hans jobb liksom!

 

Her følte jeg da at han unngikk sannheten for å unngå at jeg mente noe om den. Han ville helst at jeg ikke skulle si noe i mot han, og dermed fant han på at det var ordre fra hans sjef.

 

Jeg blir sittende etter dette å lure på hvor mange ganger han gjør slikt egentlig, og føler meg litt lurt. Er det å overreagere??? Som sagt, han har hatt en tendens til å gjøre slikt før, gjør det med foreldrene sine hele tiden, hver gang han kan bli utsatt for kritikk. Da slenger han ut en "løgn" for å rettferdiggjøre sin handling.

 

Han mener at dette ikke har noe å si! Han mener at dette er kun bagateller, og at han ikke mener noe med det. Men jeg føler at jeg ikke alltid vet når sannheten blir servert, om det gjelder et viktig tema eller et helt uinteressant et. Uansett, tvilen sniker seg på meg....

[Gjest]

Så lenge han er tatt i å lyve gjentatte ganger er det ikke rart du ikke stoler på ham. Tillit er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man forlanger til tross for bevisene.. Jeg tror han bagatelliserer det fordi han føler seg dum og hvis du er litt usikker når du konfronterer ham med det kan det hende han bruker det for det det er verdt for å i"kke ha skylda." Det er fint og beundringsverdig at dere går i terapi sammen og prøver å få det til å fungere, men om han lyver, selv om småting, har forholdet fortsatt problemer. Ønsker deg lykke til. Håper det order seg på et vis.

[Anonym bruker]

Han lyver liksom ikke direkte, han unnlater å si hele sannheten. Denne gangen var det ikke om noe viktig, og derfor mener han at det ikke har noe å si om han fortalte det helt riktig eller ikke. Han ser liksom ikke poenget i min reaksjon, fordi det denne gangen ikke gjaldt meg personlig.

 

Hvordan kan han skjønne at han ikke kan tillate seg å gjøre slikt mot meg? Det føles faktisk ut som om han gjør dette uten å skjønne at han gjør det....akkurat som om det er helt automatisk. Det gjør det jo ikke akkurat bedre....nesten skremmende synes jeg.

 

HI