Stygge sannheten....

[Anonym bruker]

Sv: Burde visst heller holdt meg til en av eks-kjærestene mine....

 

 

hihihi.. jeg har barn med en slik eks, så jeg får da noe av overfloden i det huset;)

 

Og han har heller ikke utdannelse, bare ekstremt godt betalt jobb.

Anonym

 

DET ER MYE SANNHET I DETTE INNLEGGET. Men når en diskuterer barnebidrag som går til eksdamer, da pekes det straks ut at det er jo til BARNA! Men realiteten er at mora får sin del av kaka også. Ingen tvil om det.

[Anonym bruker]

Er det mulig..

 

Ser bare det lyser misunnelse laaaaang vei her!

 

Når f. eks. jeg da får barnebidrag fra bf. Så blir ikke akkurat de pengene satt av til barnet. Men det går til husholdningen.

 

Men jeg har da brukt mye mer enn de pengene jeg får i mnd. fra han på barnet!

[Anonym bruker]

Ja, men økt inntekt gir da bedre livskvalitet for både mor og barn siden de ta kan spise bedre, finne på mer, reise på bedre ferier osv. Kommer jo også barna til gode det da.

[Anonym bruker]

Noen betaler 5000,- i bidrag for et barn. Andre familier har 5000,- å leve på hele familien.

At en bruker mer enn dobbelte av bidraget på ungen..... Far får jo ikke velge hvor mange grunker han ønsker å bruke på barnet. Far får jo ikke velge, Reima aller Reflex, Nøstebarn eller Sparkjøp. Han får ikke gjort sine egne sparinger og prioriteringer.

Her er det mor som setter standareden utfra det han tjener. Er det riktig det da?

 

Jeg har ikke en mann som betaler sinnsykt med bidrag, de har lagt seg på et beskjedent grunn nivå, og utenom så får hun ekstra når barna trenger det, eller sånn som denne måneden når hun skulle fikse bilen.

 

Synest det er en mye mere fornuftig måte å samarbeide på. Begge foreldrene får lik input i hvordan pengene skal brukes. Ungene har et godt grunn nivå, og begge foreldre yter ekstra når det er nødvendig eller øsnkelig.

Men det krever jo samarbeid, og aksept for at begge foreldre ønsker barnas beste, og ønsker å ha litt medbestemmelse i hvordan pengene skal brukes.

Men det er ikke lett om mor bare er grådig, og ikke ønsker innblanding, bare mest mulig med penger.

Med min mann sin modell, så kjøper han en Reimadress om ny vinterdress skal på plass når han har penger, og så kjøper han en Reflexdress om Vinterdress skal på plass, den måneden bilen skal på verksted, eller restskatten betales. Akkurat på lik linje som for fellesbarna våre.

[Anonym bruker]

Når det OGSÅ kommer barna til gode, så kommer det OGSÅ mor til gode. Og det er vel ikke det som skal være meningen? Hun kan vel tilgode se seg selv, noe faren ikke kan greie om bidragene er svært høye.

[Anonym bruker]

Det var jeg som svarte det der;)

 

Og jeg skryter ikke av det sånn til vanlig. Det var bare et litt sleivete formulert svar til et litt sleivete formulert innlegg;) Og med FULLT overlegg skrevet på den måten i den settingen;)

 

Ingen andre enn jeg, barnefar og NAV vet hva bidraget er på. Som du ser, så skriver jeg det ikke i det svaret der heller, selv som anonym;)

 

Så klart er det sannhet i det. Det går jo ikke til barnets fornøyelser, men dekker fars del av barnet boutgifter, strøm, mat NØDVENDIGE klær og annet utstyr og alt slikt. Så da har jeg mer igjen av mine egne penger til andre ting, siden far skal ta sin del av det økonomiske ang barna i barnas hjem. At bidraget er rikelig, betyr bare økt levestandard for oss alle her i huset.

 

Så klart gjør bidraget det enklere for meg i min hverdan, siden jeg slipper å ta det hele ansvaret økonomisk alene. Barna har tross alt en far, har de ikke?

[Anonym bruker]

klart hun får en del av kaka, men det lemper jo bare på hennes utgifter som mor. Barn er ikke gratis.

Og jeg mener har man satt et barn til verden, så vet man jo at en viss andel vil alltid gå til barna.

skulle jeg noen gang finne en mann med barn fra før, hadde det vært en selvfølge at far skulle bruke de pengene til å sørge for at barnemor og barn hadde klart seg. Det er en plikt han har til sitt avkom, å sikre best mulig levekår. Syns nesten det er litt kvalm at man ser på stebarna som utgift, og vil helst gi minst mulig.

[Anonym bruker]

Misunnelse!

 

Men for å svare på innlegget til anonym over her (der bf. samarbeider med mor):

Bf. til min sønn samarbeider ikke med oss. Jeg syns så synd på han så lenge at han har fått betale halvt bidrag i et helt år. Men nå som han har kommet opp igjen så krever jeg det bidraget barnet har krav på. Det blir regnet ut på nav hva han har mulighet til og betale. Han betaler oss 2200 kr. i mnd. Null kontakt, hans valg.

 

Det er penger jeg virkelig trenger, pga. at vi har et barn sammen. Å her går det ikke i reima! Men gutten skal ha skikkelig vintertøy og sko. Han skal ha bleier, mat, bhg., tak over hodet osv. Alt dette skal bidraget være med og dekke. Får ikke noe ekstra hjelp i mnd. med mye utgifter (som vintermnd. hvor barnet trenger masse tøy, ulltøy osv.) Pengene kommer da altså barnet tilgode. Men akkurat de pengene han setter over går ikke på en egen konto til barnet, men til mat som regel. Men barnet har da fått for langt over dette beløpet. Kanskje ikke hver mnd. Men så kommer det mnd. hvor man må ut med mye mer.

Det er mye man kan velge bort som f. eks. reima. Men man skal vel ikke måtte velge bort alle goder, og straffe barnet fordi bf. må ut med penger til sitt eget barn?

 

Det virker som så mange her inne ikke syns bf. skal betale noe særlig. Dere er livredde for at mor skal få noen få goder ut av det! Hva så? Så lenge barnet får det det trenger? Mor betaler mest sannsynlig mer enn far uansett. I tillegg har hun da barnet også mer. For bidraget reduseres i forhold til samvær.

Her har ikke bf. noe samvær.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ha barnebidrag. Vi kan være enige om å spleise på store ting, f.eks. barnehage, store innkjøp osv. Vil heller at han skal spare til datteren sin, og ha muligheten til å finne på ting med henne, kjøpe ting til henne.. Om det er noe datteren vår trenger så diskuterer vi det sammen.

 

Vi har begge ca. 280.000kr i årslønn, så er ikke rike noen av oss, men vi klarer oss fint.