Blir så oppgitt over mannen min...

[Anonym bruker]

Jeg vet det er masse syteinnlegg her inne om akkurat dette, men jeg har ikke noe annet sted å lufte dette..

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på hans oppførsel, jeg synes jo den er absurd..

 

Nå har jeg en veldig tøff periode, er deprimert og går til psykolog så jeg har tatt tak i det og jeg synes jeg er flink som har klart det. Smellen kom i begynnelsen av september og derfor har jeg ikke fått gjort alt jeg egentlig burde ha gjort så noe har jo falt til han. (han hjelper vanligvis til med småting i huset uansett, men nå har jeg krevd mer) I denne perioden har jeg vært stolt om jeg har klart å komme meg ut av sengen og ordnet meg.

 

Kort fortalt så er jeg hjemme uten lønn og han i arbeid. Slik har det vært lenge. Han overlater da alt av papirarbeid til meg, uten å spørre, men han mener jo at jeg " har mye lettere for det enn han" dessuten " så gjør jeg ingenting"

 

I går og i dag morges så har det vært to uavhengie situasjoner som har oppstått, det ene er en attest som han trenger som han har snakket om i tre uker. Så foran svogeren min og barna så skjeller han meg ut, sier at jeg ikke gjør noe, at jeg er lat og rett å slett ubruklig.. Koster det så mye å bare hente en liten attesten osv. Dette kom virkelig ifra ingenting. Greit jeg kan jo gjøre det, men han kan spørre.

I dag morges så fant han ikke undertøy å sokkene sine og da fikk jeg samme skura igjen FØR jeg hadde åpna øynene om morgen. Jeg var udugelig, lat, rett å slett en forbanna parasitt fordi jeg ikke gjør en dritt å bare skal få.. Dette var også så høyt at barna og svogeren min overhørte det hele.

 

Når sant skal sies så var det hans forventer jeg at klærne hans finner veien til skittentøyskurven selv og jeg legger det aldri inn i skapet hans. Han vasket klær her en dag og satt på to maskiner, slengte dem i trommelen og lot de stå rett ved siden av uten å røre dem fordi han anntok at jeg kom til å gå etter å rydde opp i det for han..

Noe jeg ikke har gjort.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg har mest lyst til å stikke fra hele gubben, men har ingen penger og klarer ikke å ta meg av barna skikkelig enda..

Er skuffet, ståret og forbanna for at han oppfører seg sånn mot meg, han har ringt for å unnskylde seg og ifølge han så måtte jeg bare tilgi han fordi jobben hans krevde all oppmerksomheten hans og da måtte han vite at ting var ok hjemme for å kunne gi det dette oppdraget krevde.

 

Jeg er jo ikke hushjelp/sekretær og assistenten HANS selv om jeg ikke jobber. Spesielt siden det er hans jobb som gjør det ekstremt vanskelig for meg å finne en jobb.

[Anonym bruker]

Det er rimelig at når han jobber ute og du er hjemme at du gjør det meste i hjemmet, altså jobber hjemme. Han trenger ikke være kjip, men jeg kan skjønne at han blir litt sur om du ikke gjør noe i hjemmet/gjør lite i hjemmet når du likevel er hjemme hver dag

 

ps. bor svogeren hos dere siden han er der tidlig på morgenen?

[Anonym bruker]

Åh, kjenner jeg blir sint når jeg leser dette! Jeg har også slitt med depresjoner av og på det siste året, og når man er skikkelig nede, da får man ikke gjort noe! Alt er tungt! Samboeren min har veldig vanskelig for å skjønne dette og blir også veldig sur og grinete når han kommer hjem til rotete hus. Jeg har jo tross alt sittet hjemme hele dagen. Jeg forstår at det kan vere vanskelig å skjønne for noen som ikke har opplevd det sjøl at man virkelig er helt tom for krefter. Forferdelig unødvendig av mannen din å skjelle deg ut på denne måten!

 

Men du er nødt til å sette deg ned å snakke med han, for ellers så kommer han ikke til å få med seg hva som skjer. Jeg og samboeren har måttet hatt denne samtalen om og om igjen, siden han "glemmer" fra forrige gang.

 

Håper det ordner seg for deg.

[Anonym bruker]

Dette ser ut som det er litt begge veier. Han er irritabel og forventer en del av deg. Du sliter, og forventer at han skal forstå. Men holdningen din har mye å si på hvordan han skal takle din situasjon. Hvis du bare klager, og gir inntrykk av at du ikke har gjort noe en hel dag, så vil det selvfølgelig irritere ham. Sett deg i hans situasjon. Hvis du hadde hatt en krevende jobb, og han var hjemmeværende og ikke maktet å gjøre noe hele dagene, ville du ikke følt det rimelig urettferdig? Ikke akkurat attraktive, sånne mannfolk som ikke jobber og heller ikke vil prestere hjemme. Så hvorfor skal det være annerledes med kvinnfolk? Selv om du sliter, så går det an å vise vilje til å gjøre noe, møte ham med et smil og et nuss når han kommer hjem, spør hvordan dagen hans har vært. Man blir ofte egoistisk og selvsentrert når man sliter, og det er jo forståelig, men å vise litt kjærlighet skulle du kanskje klare nå?

 

På den andre siden, så bør han ta sin del av husarbeidet. Dere bør sette dere ned sammen, og fordele ansvarsområder. Du holder kjøkkenet i orden, han vasker klær, støsuger annenhver gang, osv. Da får dere forhandlet dere fram til en løsning.

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som gubben din også er sliten. Og det er jo lov.

 

Jeg vet med meg selv at når jeg blir veldig sliten, er stresset eller noe annet som plager meg, så går det gjerne utover gubben, jeg opptrer rett og slett urettferdig ovenfor han. Grunnen for at det blir slik er at det er han som står meg nærmest, og det er han jeg stoler mest på. Og da er det gjerne "usaklige" ting som brødsmuler på kjøkkenbenken som får det til å koke i topplokket mitt.

 

Kanskje det er tilsvarende for gubben din? Noen utbrudd må en tåle fra den en bor sammen med. Det var postivt at han ringte hjem og ba om unnskyldning, det betyr at han har tenkt og skjønt at han overreagerte.

 

Kanskje dere kan sette dere ned og få en felles forståelse for hva du klarer/ikke klarer å gjøre når du har dårlige perioder? Han vet ikke hva du tenker. Det er viktig å være enige.

 

Hvorfor vanskeliggjør hans jobb din evt nye jobb?

 

Uansett lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for objektive synspunkter..

 

Merklig nok gjorde jeg faktisk masse i går.. Jeg gjorde en del ærend, ryddet hele huset og vasket en etasje. Oppvask og middag er sånn jeg gjør uansett om jeg ikke klarer å få på meg klær..

 

Det som er rart er at jeg ALDRI har hatt ansvar for å lete frem hans skittne klær for så å vaske dem, jeg har heller aldri lagt dem på plass, men i en kurv foran skapet hans siden der er det hans system.

Alt som han trenger mtp dokumenter i jobbsammeheng har han alltid ordnet selv for at det skal ha den rette ordlyden, jeg har tatt meg av all innkommede post og regninger..

Altså det han har reagert på er ting som jeg egentlig aldri har hatt noe med og ikke vil ha noe med fordi hvis noe blir borte, han ikke finner det med en gang, eller det er feil ordlyd så blir det et skikkelig spektaket ut av det..

 

Får vel bare ta det opp med han igjen at dette er en veldig tung tid og nedverdigene kjeft ikke hjelper. skal også prøve å sette opp en liste med han på hva som må gjøres av hvem..

 

Jobben hans krever mye fravær samt tidvis rare arbeidstider. Eeg er alene dvs har ingen back-up i tilfelle sykdom osv når han er borte. derfor må jeg ha en jobb som kan tilate mye fravær, pga barna og itillegg ha en ganske fast arbeidstid som gjør at jeg kan hente/bringe i barnehagen. Den type jobb vokser ikke på trær her vi må bo pga hans jobb, dessuten så må det også være ganske nære pga tider i barnehage som barna trives i.

 

Og nei, svogeren min bor ikke her, han var bare på besøk, men siden han bor et stykke unna så lå han over..

 

HI