AHHRRG...

[signe maten]

Jeg kan godt skjønne at det finnes foreldre som forventer at besteforeldrene skal stille opp med både penger og tid når barnebarna melder sin ankomst.

 

Hos svigerfamilien min er det vanlig at besteforeldrene stiller opp på kort varsel - og gjerne slik at barebarnet slipper å gå i bhg og at foreldrene får jobbet og tjent til livets opphold. Det er også vanlig å gi både penger og andre gaver i tide og utide.

 

Heldigvis har min samboer til tross for dette blitt en fornuftig ung mann som klarer og forsørge oss alle

 

All denne omsorgen - hvis vi kan kalle det for det - begynner å gå meg rett i nerva!! Det er ikke alltid store ting. Noen ganger et par sokker. Et par strømpebukser. Sko. Jakke. Lue. Bamse. Bil. Og det hadde vært greit hvis vi hadde trengt disse tingene! Men det gjør vi ikke! Vi har egne penger og klarer å forsørge Magnus med det han trenger selv. Ser helt klart gleden de har i å kjøpe litt ting innimellom -og nekter de på ingen måte det. Men det virker som om de skal kjøpe hoveddelen av hans garderobe/ting også kan vi få lov til å supplere hvis vi føler vi trenger det.

 

Totalt i høst har vi fått en plass mellom seks og ti par strømpebukser. Altså - hvor mange tror de at en unge trenger!? Så igår - da siste tilskudd på to par kom måtte jeg bare si at nå holder det! Det er grenser for hvor mange par et barn trenger!! Jeg har kjøpt noen par selv også. Unnskyldningen til å kjøpe så mange par er "men det er jo så vanskelig å finne den str!!" 80! Altså - jeg har enda tilgode å IKKE finne strømpebukser i str 80! Og selv om de syns det er vanskelig så er det vel ikke nødvendig å kjøpe alle de kommer over i str 80!! Hehe..

 

Flere ganger har mannen måtte si til sin mor at "VI HAR IKKE LYST PÅ!!!!" Hun husker det en ukes tid og så er det glemt! Vi holder fortsatt på med en "krangel" om hvorvidt vi trenger en voksipose eller ikke. Vi har ikke lyst på en, men hun mener vi MÅ ha. Prøver å forklare at vi ikke syns det er greit å bruke så mye penger på en ting vi ikke har lyst på. Og at hvis vi mot formodning hadde hatt lyst på så hadde vi kjøpt oss en da han ble født. Men nei. Voksipose er en nødvendighet så det hadde ikke forundret meg en smule om hun hadde kjøpt en uten vår "tillatelse".

 

Hadde det bare vært mulig å få henne til å høre på oss - så kunne hun jo bidratt med ting vi faktisk trenger! Da hadde det føles mye mer greit!

 

Pjah.. Jeg blir så matt innimellom av dette kjøpehysteriet at jeg innimellom bare må få dampa av litt! Svigersene er forøvrig flotte mennesker - bare litt vel glad i å dra plastikkortene

 

[erteposen + 4]

Da bytter du og tar kampen opp kampen på andre områder. Dere kan si at det er hyggelig at de vil kjøpe praktiske gaver, leker er enda verre å få i tonnevis, og dere kan gjerne hjelpe med tips og råd.

 

Jeg forstår frustrasjonen, men jeg tror neppe det er noe dere får gjort noe med:)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nå får du straks pes for å være utakknemlig ;o)

Skjønner forsåvidt frustrasjonen din da - det blir unødvendig mye ting kjøpt som man ikke trenger, uansett hvor godt det enn er ment. Men hva trenger dere da? Det går ikke an å si etter at man har takket for det man har fått og samtidig sagt at dere nå har mer enn nok, at dere kanskje trenger en .-....hva det nå er dere trenger? Så kan man i alle fall peile kjøpegleden over på noe man har behov/lyst på :oD

Ellers får dere bare la dem kjøpe, og la "bomkjøpene" komme andre/fretexkjøpere tilgode )

[signe maten]

Det er vel det som er problemet - lite å gjøre med dette!

 

De er sånn mot mannen også - 22 år gammel så får han ikke "lov" å bestemme selv om han vil kjøpe seg ny jakke eller nye sko! "Jo, nå trenger du ny jakke" Ehh.. Han bruker firmajakke på jobb og har en to, tre andre jakker hjemme. Han er ingen jakkemann og bruker sjelden de han har. Men for all del - klart han må ha ny jakke - og klart! Det er svigersene som skal velge og betale Han har i det siste blitt flinkere til å si ifra at han ikke har lyst på. Men hvis han bare sier nei ikke nå så får vi bare "Jammen vi skal betale vi!". Hehe.. Det blir bare litt vel voldsomt! Vi har jo igrunn flytta hjemmefra og klarer oss selv

 

Har prøvd å gi litt restriksjoner som "Magnus ønsker seg leketeppe til bursdagen" Så det får han, spørsmålet er vel heller om det blir det eneste ;P

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har det litt sånn jeg også, men jeg har funnet løsninngen (Som ikke du kan med din svigermor) Jeg ringer svigermor og sier at ungene trenger det og det, og da blir hun sååååå glad ) Senest her for et par dager siden takka hun innstendig for at jeg sa fra hva de trengte, så slapp hun å bare kjøpe tull. Hele vinteren sender ho oss ullsokker, votter, gensere, bukser, og diverse. Hun kjøpte høstdress til ungene, og jeg fikk penger til å kjøpe vinterdress. Så kommer dyner til oss, nytt sengetøy, ordner med gardiner, osv osv. Jeg er KJEMPEGLAD for tinga vi får! Det som "plager" meg er at de faktisk er så glad i oss. Jeg er virkelig ikke vant til å få så my omsorg av "voksne" mennesker (om man ser bort fra sambo) at akkurat den biten klarer jeg ikke helt å forholde meg til.. men alt annet, helt supert

[signe maten]

Hehe.. Litt pes klarer jeg å takle Jeg vet jo dessuten best hvordan jeg håndterer disse situasjonene - og det er ikke med utakknemlighet Så de får stå på de som mener det

 

Det som er er jo at vi trenger jo ikke noe! Magnus har alt han trenger og mer til. Vi har alt vi trenger og mer til. Vi trenger ny bil, men det er kanskje litt vel mye og be om Men når man er maksimalist og storshopper ut til fingerspissene er det kanskje vanskelig å se at andres behov er annerledes enn ens egne