Råd mot skolevegring...

[solei]

Min 1-klassing har skolevegring. Noen uker går veldig bra mens andre er vanskelige.

Hun kvir seg når det er nye ting i gymmen. Hun stiller så høye krav til seg selv. Hun gråter når jeg skal levere henne. hun bruker endel tid på å bli trygg.

Jeg lurte på om det kan være lurt med ett belønningssystem. En kalender der hun får smilefjes de dagene hun ikke gråter. Og når den er fylt opp så får hun noe hun ønsker seg veldig. Eller blir det feil?

Vil jo ikke at hun skal bli lært opp til at en alltid skal få belønning for å mestre ting.

Men noe må vi gjøre for at hun skal mestre disse følelsene.

Hun synes og det er vanskelig med bursdagsbesøk. Men hun går og vi gir beskjed til foreldrene, og de tar seg av henne ved ankomst. Da synes hun det er greit. Hun vil ha bekreftelse på at vi er der for henne.

Noen som har hatt det slik med sine..gode råd?? Grusomt vodt å se på.

[Honningmelon]

Ja, min eldste som blir 6 år i januar er litt sånn. Men, han gråter ikke da. Han er mer sånn at han gir uttrykk for at han gruer seg og ikke vil ting. Han skal jo begynne på skolen til høsten, men det har han ikke noe lyst til. Og han liker heller ikke å være alene i bursdag.

 

Har du snakket med læreren?

[solei]

Ja. I begynnelsen var det vanskelig for henne å gå ifra meg. Men når læreren såg henne og snakket til henne gikk det fint. Og så hadde vi nye mål hver uke. Mange dager gikk det fint. Men nå er det gymmen hun ikke liker. For hun føler hun ikke klarer det. Noe hun virkelig gjør. I barnehagen scoret hun høyt på alt. Det sier vi til henne ofte. Men når vi skal si hade ,så bryter hun sammen.

Hun liker frilek. Ikke konkurranser som stafett og ballspill. Slik har hun alltid vært. Hva synes du om belønninssystem? Når hun først er kommet igang på skolen så liker hun seg. Men av og til kommer angsten om kvelden og morningen..når det er nye ting.

[Brillefint - Jadda!]

Kanskje det er det litt uforutsette som er problemet. Barn har stort behov for å vite hva som skal skje fra dag til dag i skolen. Dette gir trygghet. Noen har større behov enn andre. Kanksje din datter har det? Snakk med henne hver dag om hva de skal gjøre på skolen i morgen (gå gjennom ukeplan/timeplan). Får elevene vite på forhånd hva som skal skje i gymmen? Hvis ikke er dette helt greit å ta opp med læreren og si at dette må komme på timeplanen slik at dere kan forberede henne.

 

Et slikt belønningssystem som du beskriver er heller ikke dumt. Når hun har sluttet å gråte slutter dere med belønningssystemet. Det kommer hun sikkert til å godta. Ros henne masse med ord i stedet:)

[solei]

De har en veldig detaljert timeplan. Det står hva de skal ha. Og læreren er veldig flink til å informere om hva de skal. Jeg tenker at det gjerne hadde vært bedre om hun ikke visste det. For hun snakker om det flere dager i forveien og vi forbereder henne. Vanskelig å si.

Men jeg skal prøve med ett belønnigssystem idag. Vil gjerne ha flere erfaringer og innspill!

[Brillefint - Jadda!]

Gymmen er jo litt sånn kaosfag. De trygge rammene på klasserommet blir erstattet med hylende gutter og jenter som løper rundt. Alltid er det noen som knuffer, alltid er det noen som slår seg og griner. Så at hun opplever gymmen som skummel er helt forståelig. Er det sånn uansett hva de skal ha?

 

Hvis hun er en sånn som setter høye krav til seg selv og ikke synes hun mestrer alt i gymmen, kan det være verdt å ta en prat om at så lenge man gjør sitt beste så er det mer enn godt nok:) Ikke alle mennesker er like gode i alt osv.

[h2lita]

Synes du skal prøve å finne en annen løsning for jenta di, jeg... Jeg ville ikke brukt belønningsordning i en slik sammenheng. Min mening er at du da indirekte ber om at jenta di skal undertrykke sine følelser ift til det hun synes er trasig, for at du skal slippe å se henne gråte når du drar - og det er vel ikke hensikten..

 

 

[solei]

Nei, hun liker godt frilek som hinderløype og haien kommer osv...

Hun liker ikke ballspill for hun er redd for harde baller. Hun er og redd hun ikke klarer å treffe.

[solei]

Jeg sier hele tiden at det er greit at tårene kommer. Men at vi skal trene på det. Så jeg må ordlegge meg riktig isåtilfelle. Si at det er for at hun skal prøve å glemme. Men at vi tar det gradvis. Jeg snakker og endel ilag med andre barn om det, ilag med henne. De er jo veldig beskyttende over for henne. Slik at de forstår hvorfor hun gråter og hun ikke blir flau. For de er veldig forståelsesfulle.