Off.. har en skikkelig deppe dag :( Sutreinnlegg

[K ♥ tærten]

I dag føles allting så svart! Sitter her på jobben og må liksom holde meg fra å ikke begynne å gråte...

 

Er 8 dpo i dag og merker jeg bare er lei...

Lei av å telle dager, lei av å vente, lei av lange sykluser, lei av at jeg har mistet troa, lei av å være så ustabil i humøret, lei av at alle andre blir gravide, men ikke meg...

 

Vet jeg ikke har prøvd så lenge og at dagene fra eggløsning til ikm alltid går tregt - men nå er de liksom ektra lange. Så mye stress og annet som skjer på jobb også, så skuffelsen jeg venter på i prøvingen er liksom bare toppen av alt!

 

Hvor har blitt av all optimismen min? Syntes jeg var så flink denne pp og dagene bare fløy frem til el (og det er var hele 4 uker for min del), men så, nå etter el klarer jeg bare ikke å tenke positivt Er så trist og lei!

 

Unnskyld sutreinnlegg, men måtte bare få det ut..

 

[Be Cool]

Hei du!

Kjenner meg veldig igjen! Du så kanskje mine sinnssyke innlegg i går, om at jeg hadde ringt til Tarotkongen etc etc. Det sier vel litt om hvordan psyken er for tida. Har iKM i morra, men er ganske sikker på at det ikke gikk denne pp heller. Tok ut spiral for et år siden, men pga div dødsfall i familien det siste året har vi ikke prøvd ihedig hver pp. Kanskje tre pp-er før sommeren og så satte vi gang med EL-tester og det hele nå i august, så da er vi i sjette pp nå sånn ca.

 

I går var jeg skikkelig deppa jeg også, og det utrolige er at jeg klarte å vektlegge hva den dumme Tarotkongen sa (at vi måtte stå på veldig hardt, flere ganger om dagen rundt EL), jeg som er utrolig skeptisk til alt sånt! Fikk liksom på følelsen at dette aldri kommer til å gå. Vi ble veldig fort gravide med sønnen vår (ikke planlagt, he,he) så vi trodde liksom at det skulle gå så greit nå også. Men den gang ei. Jeg er 35 og han 38, men det skulle da ikke være så vanskelig ennå pga alder??

 

Er ikke så optimistisk jeg heller, men blir det sikkert når det nærmer seg EL. Da skal det stås på, he,he. Skal dessuten til GU på tirsdag, og da skal jeg jammen be ham ta alskens prøver av meg.

 

Trøster meg med at når TR kommer i morra, og det gjør hun sikkert, så kan jeg i hvert fall dra på fest på lørdag som jeg har gledet meg til! Om ikke annet

 

Det ordner seg nok for deg også, skal du se! Hold ut, så sitter'n når du minst venter det!!

 

Trøsteklem fra en annen sliten prøver

[K ♥ tærten]

Hei

Takk for oppmuntrende svar

 

Ting blir som regel bedre etter hvert. Noe av det som faktisk er så slitsomt med denne prøvingen er hvordan humøret går så opp og ned.

Føler jeg ikke har rett til å sutre en gang etter kun 4 pp, men det har gått 6 mndr siden vi startet aktivt og 1 år siden jeg sluttet på p-piller nå, og de siste dagene har bare allting blitt så fryktelig tungt. Nesten så tiden står stille når det gjelder dagene frem til IKM, mens tiden på året bare flyr...

 

Alder kan jo ha noe å si, men dere har jo fått det til før så dere kan få barn sammen! Jeg er 25 og samboer 24. Det som er så skremmende når man prøver på førstemann er tanken på om det noen gang vil klaffe? Merker jeg bruker unødvendig mye energi på å engste meg for det.. når sannsynligheten for at det blir vår tur en gang også er absolutt på vår side!

 

Håper ikke TR dukker opp for deg i morgen og at det har flyttet inn en liten spire. Får smøre meg med tålmodighet og tanken på at ting skjer når man minst venter det..

Klem