Vurderer å gå fra samboeren min..

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 6 år, er forlovet og har 2 fantastiske barn sammen.

Har kjøpt oss både hus og bil.

Problemet ligger i at de 5 første årene tok han meg for gitt, viste aldri særlig med følelser og brydde seg lite om både meg og ungene.

Det førte til slutt til at mine følelser for han totalt sloknet.

Dette har varm i ca 6 mnd nå, og de siste 2 mnd har han skjønt alvoret og har virkelig lagt seg i selen for å bli en bedre partner og far.

Han begynner å bli kjærlig, tilbyr masasjer når jeg er sliten i rygg/bein, og er snill. Ikke minst er han også blitt en veldig god far.

 

Problemet er at mine følelser for han absolutt ikke er tilstede. Jeg finner de ikke igjen uansett hvor lenge og hvor mye jeg leter.

Nå skal vi til parterapi om 2 uker for å se om det kan redde forholdet vårt og familien vår.

 

Når han vil kysse og klemme på meg syns jeg det er veldig ubehagelig, og får ofte en "kvalmende" følelse fordi det blir så mye. Han er som en god venn, og absolutt ikke kjæreste.. Samtidig kunne jeg aldri forestilt meg sammen med en annen mann, ser ikke på andre menn på den måten en gang.

Men det er dødt følelsesmessig.

 

Noen som har vært gjennom lignende, og klart seg / eller ikke klart seg ? Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

 

Vil ikke at ungene skal måtte gå gjennom et brudd, der vi flytter fra hverandre.

Men et forhold uten følelser er helt forferdelig! Prøver å bite det i meg hele tiden, men sliter veldig med dette. Klarer ikke å kysse han, kose med han, si jeg elsker han og i alle fall ikke ha sex med han!

 

Trenger noen gode råd om noen har noe på lur..

Tusen takk.

[Anonym bruker]

Du har allerede avviklet forholdet inni deg. Så her skal det veldig mye til før dere er på rett kjøl. Først må du være helt ærlig, kanskje aleine med terapeuten så det blir klart hvor lite du har igjen av velviljen. Så må du bestemme deg og legge breisida til: da må du IKKE tenke negative tanker om han eller kverne på alt du misliker eller alle skuffelser han har påført deg, og så må du aktivt endre innstilling og leite etter positive trekk.

Men hovedproblemet er vel at du egentlig ikke vil endre innstilling for å redde forholdet? Din tro på paret er forbi, du er mentalt ferdig med det. Og da er det ikke til å redde.