Synes særkullsbarn er så grusomt ord..

[Anonym bruker]

Noen som er enig??

Felles barn vs. særkullsbarn. Særkullsbarn høres så utrolig annenrangs ut, og utifra flere innlegg her så er det nettopp slik disse barna blir behandlet.. Huff, stemødre og stefedre, tenk på at disse barna ikke har bedt om å få en splittet familie, de har ikke bedt om en merkelapp. De fortjener å bli møtt med empati og anerkjennelse og tatt vare på som et 100% fullverdig medlem av familien på alle mulige måter og av alle familiemedlemmer.

[Anonym bruker]

Det er jo bare et ord som forklarer et slektsforhold/en familierelasjon. Som stemor og stefar, mamma og pappa, filleonkel og filletante med onkel og tante osv osv....

 

At en oppfatter det som annenrang er faktisk ens eget problem;) Jeg kommer aldri til å få annet enn mine egenfødte særkullsbarn, da jeg er ferdig å få barn mye pga alderen min og er alenemor. Så skal jeg ha flere barn i min lille familie, så må jeg finne en mann med egne særkullsbarn;) Men alle barna blir da likeverdige, om jeg skulle finne en slik mann. Hans barn er viktige for ham, slik mine er for meg. Og da må alle barna ha samme "verdi" innad i familien, for at det skal fungere mellom oss voksne. Og det jeg forventer av andre, forventer jeg også av meg selv.

[Anonym bruker]

Særkullsbarn er den juridiske termen. I mine øyne har jeg alltid lest det ordet so barn so står i særstilling, på en positiv måte

[Anonym bruker]

Jeg kan som særkullsbarn skrive under på at jeg alltid har følt meg i særstilling - på en negativ måte. Det har alltid vært snakk om

 

vår datter og sønn - mine halvsøsken

din datter - altså meg.

 

Jeg har ikke hatt like regler og samme goder som mine søsken. Tror særkullsbarn har lett for å falle mellom to stoler..

[Anonym bruker]

ganske enig ja..

[Anonym bruker]

Alle barn er særkullsbarn i lovens forstand. Det er arveloven som bruker denne terminologien for å stedfeste slektskap. Dersom familien er både mine, dine og våre så er mine og våre barn mine særkullsbarn som skal arve meg. Hans særkullsbarn vil være dine og våre barn. (Hvis noen forsto hva jeg mente)?

 

Derfor er jeg ikke enig at særkullsbarn er et stygt ord.

 

Men at en stemor/-far behandler sine stebarn som annenrangs barn er stygt. Det skulle ikke være lov. Man skal behandle alle barna i familien likt mener nå jeg da. Da må vi heller kritisere dette.

 

I min lille familie er vi mor, far og stebarn. Snart kommer også en liten gutt som jeg er så heldig å bli mamma til. Far blir pappa og stebarn blir søster. I vår familie er det ingenting som heter halvsøsken og det har jeg også gitt besked om. Hun blir storesøster.

[Chupa chups]

Jeg er særkullsbarn (altså måtte leve med ei stemor) og følte meg veldig sær og utenfor kjernefamilien av den grunn. Nå skal det sies at stemora mi ikke var glade for å ha oss i hus. Hvis jeg noengang får ´stebarn´så vet jeg hvordan jeg IKKE skal behandle de, ihvertfall.

 

Selve ordet syns jeg også høres litt... tilsidesettende ut, kanskje? Akkurat som at barna er noe sært, utenom familien. Greit nok at det brukes i juridisk form, men jeg håper ikke at det blir vanlig å bruke dette i dagligtalen.

 

 

[Anonym bruker]

 

herregud!

 

det er for å forklare det med litt mindre ord enn å skrive" barna som mannnen min fikk med kona/samboeren som han hadde før meg"

 

og jeg er helt sikker på at du har særkullsbarn og ikke mannen din.

 

noe du selvfølgelig kommer til å benekte nå.

[Anonym bruker]

første gang jeg hørte det ordet var her inne. Har bare hørt mine, dine og våre barn. Eller bare barna våre, uansett om de er han`s barn eller hennes barn eller fellsbarn. Jobber i bhg så har vært endel borti det, har også venninner med skilte foreldre, der foreldrene har funnet seg ny partner og fått flere barn.

 

Men syntes ikke ordet stemor,stefar og stesøsken er så fine ord heller...

[Anonym bruker]

 

storesøster blir hun, men de er halvsøsken.

 

hva er problemet med det?

[Anonym bruker]

Hvis det er HI du sikter til så har verken jeg eller kjæresten barn!