jeg er så redd for å miste ungen min til barnevernet

[Anonym bruker]

jeg er en bra mor for ungen min syns jeg selv.men jeg sliter med angst.har lite nettverk,å isolerer meg mye.gruer meg til barnehage start?tenk om jeg ikke klarer å følge opp ungen min.da vil barnevernet ta ungen .jeg er så redd for å miste den flotte ungen min.har masse sorte tanker.jeg vil klare alt for ungen min, men er så redd..noen som jobber i barnevernet her å vil fortelle hvordan dere ser på mor med psykiske lidelser som feks angst??

[Anonym bruker]

Jeg lider av mild depressjon og har allerede blitt kontaktet av saksbehandleren min i NAV om at hun skal kontakte barnevernet vedr. babyen min som enda ikke er født.

[Anonym bruker]

Barnevernet tar ikke barnet ditt på bakgrunn av at du har angst. Det må betydelig omsorgssvikt til for at det skal skje. Men de kan faktisk være en hjelp og en støttespiller for deg hvis du trenger det. Selv om de tar kontakt, betyr det ikke at de tar ungen.

[Anonym bruker]

Er bvstudent. Jeg tror det lureste du gjør er å være åpen og ærlig. Tenk på at det skal mye til før noen "tar" ungen din, det biologiske prinsipp står veldig sterkt i Norge. Kanskje du burde snakke med noen? Psykolog? Sier ikke det er et must, men kan jo hende at du får bedre selvfølelse om du kan vise ovenfor bv at du gjør noe med situasjonen. Lykke til, dette går bra:)

[Anonym bruker]

hvis det er slik barnvernet operer i din komune hadde jeg flyttet tvert!

[Anonym bruker]

Jeg er nødt til å samarbeide tett med både bv og barnehagen for å beholde ungen. Barnehagen sender ukentlige rapporter om hvordan jeg følger opp ungen. Det skal lite til før jeg mister ham, men for ungen skyld greier jeg faktisk å ta meg litt sammen.

[Anonym bruker]

Tror nok at å være en "barneverns-flyktning" gjør saken verre. Har tatt det opp med fastlegen og han skal nå ha et møte med saksbehandleren og hennes sjef.

[Anonym bruker]

du som samarbeider med barnehage å barnevern.hva sliter du med??er det noen som har meldt deg?uff så forferdelig og en belastning.å bli observert å vurdert.

[Anonym bruker]

barnevernet kommer ikke å tar barnet ditt..så sant ikke nevnt ovenfor.De som utsetter ungene sine for omsorgsvikt vil aldri se dette selv..de er jo syke..ingen innrømmer at de ikke kan ta vare på barnet sitt av reint morsinnstinkt.

[Anonym bruker]

Snakk med legen din og helsesøster og fortell hvordan du har det. Be om å få avlastning, støttekontakt og hjelp.Du blir jo bare verre av å være redd for dette også.

Stor klem!

[Anonym bruker]

en jeg kjenner jobber i barnevernet å huns sier at de har ekstra fokus på mødre med psykiske lidelser?

[Anonym bruker]

jeg har avlastning i familie.som elsker den lille:)men har ungen hele uken alene å helger også.hvis jeg ikke får litt avlastning hvis noen vil passe litt.men føler jeg ikke vil si så mye til barnehagen.hvis de spør hvorfor jeg er trygdet så kan jeg si at jeg har plager med ryggen.synes ikke de har noe med det.pleier de å spøre om sånt??

[Anonym bruker]

Husk på at de er der fordi de vil det beste for barnet, ikke fordi de ønsker å ødelegge familier. Barnevernet skal også hjelpe familier til å fungere bedre, ikke bare ta barnet bort med mindre det er helt nødvendig.

[Anonym bruker]

Dette her klarer du. De tar ikke barnet ditt fordi om du sliter med angst. Men blir angsten for ille til at du ikke klarer å følge opp og ta deg av barnet ditt, kan de hjelpe deg. Og barnevernet hjelper hjemme i barnets miljø så langt det lar seg gjøre.

Jeg sliter selv i perioder med angst, har to små barn. Noen ganger klarer jeg ikke foreldremøter eller lignende, vær ærlig med personalet om hvordan du har det.

 

Skulle barnevernet tatt alle barn ut av hjem der foreldre har angst, hadde de fått sinnsykt mye å gjøre. Mange småbarnsforeldre har angst.