Jeg har født! (litt langt...)

[snille_snille]

15 okt fikk jeg hilse på min lille gutt, han var 3700 gram og 49 cm lang. Her er min fødselshistorie, den ble litt lang, men jeg likte i hvert fall å lese disse når jeg gikk og venta på den store happening!

Det hele begynte med at jeg natten før termin onsdag 14. Okt kjente noen mensmurringer og hadde litt vondt i magen. Når jeg stod opp kl 10:30 onsdagen gikk slimproppen. I løpet av dagen kjente jeg noen mensmurringer, men ikke noe som var vondt eller veldig ubehagelig. Jeg begynte å miste troen på at slimproppen kunne være starten på en fødsel. Vi gikk og la oss ca kl 23, men fikk ikke sove. Stod opp ca 00:30 og plutselig gikk vannet 00:50.

Jeg ringte føden og de sa vi skulle komme inn til kontroll om en time. Rett etterpå startet riene. De var vonde og jeg måtte puste meg godt gjennom dem, etter ca 30 min etter vannet gikk var det kun 4-5 min mellom riene og samboer ble engstelig og ville kjøre til sykehuset med en gang.

 

Når vi kom på sykehuset hadde jeg 2-3 cm åpning og kraftige rier. Jeg fikk legge meg i badekar og det hjalp veldig, slappet godt av i pausene. Etter ca 1,5 time i badekar var det så vondt at jeg ville ut. Åpning var da allerede 7 cm. Jeg fikk lystgass, jeg vet ikke om det hjalp noe særlig, men det var i hvert fall noe som gjorde at jeg fokuserte på å puste. Etter 30 min med lystgass begynte jeg å kjenne pressetrang. JM var litt skeptisk, men sjekka åpning og det viste seg at jeg hadde 10 cm men en liten kant igjen. Jeg måtte vente med å presse. En gang mellom 4 – 4:30 fikk jeg prøve å presse et par ganger, men babyen lå ennå langt oppe, og når kl var 0440 fikk jeg beskjed om at JM skulle ut en tur men komme tilbake kl 5 og da skulle jeg få presse for fullt! Det var de værste 20 min i hele mitt liv! Jeg viste rett og slett ikke det kunne komme så mye lyd ut av meg!

 

Kl 5 kom JM og jeg fikk begynne å presse, men han lå enda langt oppe i bekken, og jeg kjente ikke fremgang. Det ble satt drypp, men det hjalp ikke på. Det ble besluttet at han skulle tas med vakum. Lege kom og satt på vakum som glapp så blodet sprutet i hele rommet. (Jeg la ikke merke til dette, men det var dramatisk for samboeren min!) Etter ca en time og 20 min med pressing kom lillegutten min ut! Han pustet ikke, og ble tatt hånd av lege med en gang. Det tok ca 20 – 30 min før jeg fikk han på brystet.

 

Jeg fikk ganske kraftig (rift 3c), men det begynner å bli bedre nå. Dagene etter fødselen slet jeg med å prosessere tankene etter fødselen, men etter samtale med JM har det kommet seg. Siden jeg åpning fra 2-3 cm til 10 cm bare tok 2 timer følte jeg at jeg ikke hadde noen pauser. Smertene er ikke glemt, men jeg har i hvert fall en fantastisk liten gutt som resultat!

Lykke til alle sammen!

 

[second_time]

Jeg forstår godt at fødselen er med deg fortsatt og at smertene ikke er glemt. Det tok meg flere år og forsone meg med min første fødsel.

 

Gratulerer sååååå mye med din lille skatt! Kos dere masse i tiden som kommer :0)

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Åh,gratulerer masse masse med gutten din! Ja, det er godt å lese fødselshistorier nå i tiden før jeg skal til pers selv (termin på fredag)... Jeg leser meg opp på alt som kan skje, både på godt og vondt. Har selv minner fra første fødsel som ikke akkurat er rosa og fluffy,menmen, prøver å holde den litt paniske følelsen unna ved å lese om dere andre

 

Tusen takk for at du delt historien din, og selv om den hørtes dramatisk ut,så var den fin tross alt... Stakkars samboeren din,- jeg kan tro at han ble nervøs ja

Kos dere glugg med vetleguten og nyt verden! Gratulerer igjen!

[Tigerpote]

Ja, det er det som er så fint her inne, det er så mange forskjellige mennesker her og like mange fødselshistorier. Jeg sluker de aller fleste, og min konklusjon er at ingenting er normalt og ingenting er unormalt. Og ingen fødsel er lik! Det går rett og slett ikke an å planlegge en fødsel, slik jeg ser det iallfall, for man vet aldri hva eller hvordan ting vil skje.

 

Takk for historien din, og gratulerer så mye! Kos dere med den lille i tiden framover:)

 

 

[snille_snille]

Tusen takk for gratulasjoner!

 

Du hatr helt rett tigerpote, det går ikke an å forestille seg hvordan fødselen kommer til å bli. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke ha for store tanker om hvordan den kom til å bli, det eneste jeg var helt sikker på var at en fødsel tar LANG tid for en førstegangsfødene. Men den gang ei!

 

Håper det snart er deres tur til å skrive et "Jeg har født" innlegg:)