Hjertet mitt brister..

[Anonym bruker]

Jeg har siden juli vært i Hellas for å studere. Oppholdet er planlagt til å vare ut denne måneden.

 

Jeg har en datter på 4 år, og hun har vært hos meg under oppholdet, minus 3 uker hvor hun var i Norge hos faren sin, som jeg ikke har vært sammen med på nesten 2 år.

Grunnen til at jeg valgte å reise til Hellas, er at jeg studerer gresk og har flere greske venner. Mens jeg har vært på skolen, har hun vært hos min venninnes mamma, som kan god nok norsk til at dette har fungert bra.

 

Prosessen fra jeg ville reise til vi faktisk satt på flyet, var omfattende og lang. Barnefar ville ikke være borte fra barnet vårt, og jeg kan selvsagt sette meg inn i hans posisjon. Etter mye frem og tilbake sa han ja, og vi har hatt en god tone og mye kommunikasjon med han mens vi har vært her.

 

Så kommer jeg problemet.. Jeg har forelsket meg noe inn-i-granskauen i en mann her.. Jeg har faktisk kjent han i flere år, og vi har hatt ting på gang tidligere, men pga avstand ble det aldri noe seriøst ut av det.

Men nå er jeg så forelsket i han at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

 

Jeg har et barn som trenger pappaen sin, besteforeldre og alt det Norge har å by på. Jeg vil aldri, aldri, aldri ta henne vekk fra pappaen sin lenger enn hva jeg allerede har gjort. Det har vært en "kostbar" opplevelse for både henne og pappaen. Jeg vet de har savnet hverandre mye.

 

Så nå er det under 2 uker til vi skal reise hjem, og jeg må forlate denne fantastiske mannen som jeg har falt så fullstendig for.

Han har ingen barn, men har en syk mamma som han føler et ansvar for. Så å flytte med meg til Norge føles umulig.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, alt føles fryktelig tungt akkurat nå. Jenta mi og hennes behov overgår alt, men jeg kjenner at hjertet mitt knuses av å måtte forlate han..

Og det VERSTE er at jeg hadde en liten anelse om at dette kunne skje.. Jeg har vært svak for han HELE veien, og jeg tok allikevel sjansen på at jeg ikke skulle falle..

 

Hva gjør jeg nå?!

 

[Anonym bruker]

Du skal først og fremst tenke på barnet ditt og hva som er best for henne.

 

[Anonym bruker]

Er vel bare å vente til moren hans dør og se om dere fremdeles har følelser for hverandre da.

[Anonym bruker]

så trasig...men syns du skal prioritere barnet ditt ja. Dere kan jo ha avstandsforhold en periode for å se hvordan det utarter seg? Kanskje han ikke er den rette likevel? Eller kanskje han finner ut at han kan flytte til Norge likevel etterhvert..?

 

evt kan jo du flytte ned igjen til han da, men spørs om det egentlig er et reelt alternativ siden du har barn...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

La barnet vokse opp hos faren i Norge, og så får du jakte på kjærligheten med den greske guden.

 

Dette har du rotet deg opp i selv - og selv om ingen av oss kan styre vår egne følelser, gjorde du jo et dristig valg da du dro opp barnet fra de trygge forholdene i Norge.

 

Om du har rotet litt frem til nå, er det forsåvidt greit - så lenge du tar ansvar for datteren din fra nå av. Du har ikke noe mer rett på henne enn faren har, og han kan tross alt tilby stabile, trygge oppvekstvilkår i hjemlandet til barnet ditt.

 

 

[Anonym bruker]

Først og fremst; jeg tror ikke jeg forklarte meg bra nok.

Spørsmålet er ikke om jeg skal forlate henne eller ikke. Det har aldri vært et spørsmål!

 

Spørsmålet er hva jeg gjør med han. Fortsetter jeg forholdet eller avslutter jeg det?

 

 

[Anonym bruker]

Du reiser tilbake og fortsetter forholdet og ser hva som skjer videre. Avslutter du det nå vet du jo ikke hva som hadde skjedd i framtida, bedre å evt la forholet dø ut av praktiske årsaker (avstand, følelsene forsvinner) eller å se om det faktisk går.

[Anonym bruker]

Du avslutter forholdet.

 

Om det er "ment to be", kommer han etter...

[Anonym bruker]

Du har ikke lov å flytte til utlandet uten fars samtykke. Innenfor Norge kan du flytte hvorsomhelst, men ikke utlandet.

 

Lykke til.

[Gjest losen]

Det går an å ha avstands forhold. Det er litt vanskeligere med barn, men slettes ikke umulig. Telio telefon er gratis over hele vesteuropa, flybilletter får en relativt billig. Det er såpass gode kommunikasjoner i 2009 at det går fint. Du kan bo i Norge og han kan bo i Hellas. Så kan en se hva som skjer. En kan bruke alt av fereier og fleksitid, litt fri uten lønn om det lar seg gjøre.

Tenk på militære, selgere, nordsjø arbeidere, sjømenn, flygere, det finnes mange mange yrkesgrupper som ikke har daglig kontakt med sine kjære. Det lar seg faktisk gjøre. :-)

Lykke til og ikke se alt for mørkt på livet, det finnes løsninger.

[Anonym bruker]

Dersom dette er så alvorlig for dere begge, synes jeg ikke at du skal gi opp. Som en annen har svart deg: Det går an å ha avstandsforhold. Bruk Skype til å holde kontakten, send mail. Flybilletter er overkommelige drsom man planlegger turene litt. Det virker som om datteren din har en far som tar seg av henne i noen dager ekstra med glede.

 

Jeg har selv et avstandsforhold. Han bor et annet sted i Norge, men vi må bruke fly for å komme til hverandre. Det fungerer faktisk fint. Vondt å ikke kunne være sammen hver dag, men akkurat nå er alternativet å ikke se hverandre i det hele tatt. Og det er uaktuelt.

Prøv, og se hvordan det går. Og selv om det høres slemt ut: Syke mødre lever ikke evig.