Jeg føler meg helt ubrukelig...

[nuppa76]

Jeg er førstegangsmor og dattern min er 4 mnd.. Fra hun ble født har jeg følt meg usikker på alt jeg gjør..

 

Da jeg ble gravid var jeg fullstendig i lykkerus og tenkte over alt jeg skulle gjøre og ikke gjøre..

 

Men ting er så utrolig vanskelig.. Føler meg så usikker på alt.. Har vært på brseltreff idag og føler at alle har så blid og fornøyde babyer..Og ikke minst at de er kommet mye lenger både i mototrikk og sosialisering.. Min bare sutrer og griner hele tiden..Vil ikke ta flaske, ikke smokk, skal ikke sove på dagen..etc.. Skal kun ligge på puppen og er ikke spesielt sosial unge..

 

Andre unger babler og skravler, smiler og ler.. Min virker misfornøyd og utilpass veldig ofte.. Har snakka med HS om dette tidligere men får stadig høre at alt er normalt og at hun ser så fin ut.. Grining må jeg tåle.. Frem til nå har hun lagt på seg godt men da jeg veidde henne idag hadde hun bare laggt på seg 75g på to uker.. Hun har begynnt å sove natta over ( 12 timer i strekk) Så HS sa jeg måtte begynne å mate om natta igjen pluss prøve med litt grøt på dagen..

 

Men jeg synes det er utrolig vanskelig å forstå hva jenta mi vil.. Hun kan gjerne grine med en gang etter at hun får mat.. Prøver jeg å gi mer bare gulper hun opp..Når jeg ser at hun er trøtt prøver jeg å legge henne og da setter hun ignag med en grining at man skulle tro hun holdt på å dø eller no sånt..

 

Er vanskelig å forklare alt her,Hun er jo selvsagt blid og fornøyd innimellom men synes lissom hun henger litt etter de andre barna..

 

Er det flere som synes at det å være mor er utrolig vanskelig??

Jeg blir kjempe lei meg når jeg ser de andre mammaene hvor rolige og fortrolige de er..

[Gjest]

Føler med deg. Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier om å sitte på barseltreff å bli frustrert over hvor "flinke" alle de andre barna er. Jeg kan love deg at det er mange av oss. Jenta mi er 5,5 mnd og har såvidt begynt å snu seg over på siden. Jeg vet at det er leeenge igjen til det er noe bekymringsfullt over at hun ikke har snudd seg, men føler alikevel panikken komme når de andre babyene snurer rundt som ingenting...

De fleste har et behov for å fremstå som "velykket" og jeg tror mange barselgrupper kunne fungert mye bedre om vi mødre heller fortalte hverandre om alle frustrasjonene våre enn alt som gikk bra.

 

Jeg synes det er rart at helesøster mener at du må begynne med nattamming og innføre grøt bare etter en veiing der hun ikke hadde lagt masse på seg. Babyer vokser i rykk og napp.

 

Noen babyer er krevende andre enklere. Noen er sosiale og andre liker seg best på puppen. Jeg synes du skal gjøre det magefølelsen sier er best for deg og jenta di. Hva med å trille når hun skal sove? De fleste babyer sovner da og du får luft og trim samtidig. Prøv å steng ute "alle andre gjør det bedre-tankene" for ingen kan være bedre mamma for jenta di enn deg.

 

Tilslutt vil jeg råde deg til å snakke med flere enn bare helsesøster om at du har det vanskelig. Har du en bra fastlege? Barseldepresjon eller nedstemthet kan gi utslag i at man føler seg misslykket og har ikke du det bra vil babyen sense det og det blir en vond sirkel. Barseldepresjoner prioriteres i helsevesenet og man kommer som regel fort inn til noen med peiling bare man tør å be om hjelp.

 

Klem.

 

[Gjest]

Jeg har 4 barn, 4 ulike personligheter. Som førstegangsmamma var jeg som deg, veldig usikker på alt og følte meg misslykket i morsrollen. Fant ikke roen og tryggheten og følte emg alene om å ha en baby som var sånn og slik (min var ekstremt mye våken, samme hva søren jeg gjorde).

 

Nå som jeg har nr 4 som baby er det selvsagt noe helt annet. Man blir tryggere etterhvert, lærer seg å stole på seg selv og å godta barna slik de er. Som 4 barnsmor så kan jeg også berolige deg med, og trøste deg med, at uansett så er det i vertfall ikke noe du gjør galt! :-) Jeg har hatt babyer som sover og sover og bare er blid, en baby som sutret og skrek kjempemye nesten uansett, en baby som sov minimal, babyer som har spist masse og uproblematisk, baby som vi har brukt evigheter på å få i mat, en som brukte evigheter på å roe seg om kvelden og sov ikke rundt før han ble flere år, og to som sov rundt fra de var 6-7 mnd gamle og var enkle å legge, en baby som har vært treg motorisk og t par som var veldig tidlige. Og vi er akkurat samme mammaen og pappaen til alle sammen, så det er ikke oss, men rett og slett de som er ulike! :-) Prøv å ta vare på øyeblikket med babyen din og vit at dette går seg til. Om ikke så altfor lenge blir du tryggere, og når babyen blir større blir alt mye enlere. Var vel ikke så mye råd og tips dette, men mer et forsøk på å inngi deg tryggheten til å vite at dette har ikke noe med deg som mamma å gjøre, men personligheten til babyen din - og det blir altså enklere!

[knerten09+ knerteline11]

Godt for oss førstegangsmødre å høre fra noen litt mer erfarne Alva Spesielt det du sier om hvor forskjellige dine barn har vært. Min sønn har vært urolig og vanskelig å mate, så jeg har knapt vært ute med han annet enn på skogstur. Men nå begynner han endelig å roe seg litt. Men jeg kjenner meg veldig godt igjen i usikkerheten HM76 og har ofte tenkt de "alle andre babyer..." og "allle andre mødre..." tankene. Var spesielt misunnelig når jeg så andre mødre gå i butikker og på kafe med sine rolige barn i vogna. Mens for oss var det å stoppe vogna å be om bråk. Og å hele tiden tenke får han nok mat, får han for mye mat, får han nok søvn osv kan bli slitsomt i lengden ja.

[Gjest]

Gir deg en god klem jeg!

Du er den aller beste mamman jenta di kunne fått!

 

Det er vanskelig å ha barn. Spesielt for første gang. Man vil kun det beste for barna sine - men ikke alltid greit å vite hva det er.

 

Først av alt vil jeg si at du må med en gang slutte og sammenligne deg med andre. Alle mammaer er forskjellige og alle babyer er forskjellige. Sånn er det bare. Og det inntrykket du har, er det ikke sikkert at de andre har...

Jeg bor på et lite sted, så på våre barseltreff har det vært store sprik i alderen til barna - mellom noen uker og 1 år. Det har fordeler og ulemper.

Et barseltreff var det en ganske nybakt mamma med en baby på 5-6 uker. Plutselig nærmest løper hun og, helt på gråten. Jeg løp etter og spurte hva som var galt, og da synes hun så synd på oss som måtte sitte og høre på den skrikende babyen hennes. Jeg hadde ikke merket noe til den skrikingen... jeg tenkte bare at jeg synes hun var kjempetøff som kom seg ut så fort etter fødselen:)

Bare for å illustrere hvor forskjellig man kan se på en situasjon.

 

Jeg har ei jente som er stort sett blid og fornøyd. Men ikke alltid er dagsformen på topp, barseltreffet blir "feil" i forhold til spising og soving osv... Jeg har vært den som har kunnet sitte og skravle og drikke kaffe hele treffet med en sovende baby på fanget - og jeg har vært den som har måtte sitte med en sutrende baby på fanget, treff etter treff fordi jenta mi har nektet plent å ligge sammen med de andre babyene...

En periode kunne jeg ikke forstå hvorfor hun var sååå redd både voksne og barn - nå er det stikk motsatt. Hun vinker og ler og smiler til ALLE hun ser, og gir seg ikke før hun får oppmerksomhet fra alle hun møter;) Ikke alltid sååå stas det heller:)

I månedsvis slet vi med dagsoving - det var et mareritt. Jeg var helt utslitt, brukte timesvis hver dag på å få henne til å sove knappe 30 minutter... Jeg så andre bare putte babyene i vogna også sov de, og jeg kunne ikke fatte at det gikk an...

 

Det går i rykk og napp med babyer i hus. Noen går det lett for, andre ikke. Og jeg tror ingen mødre føler alt går lekende lett - hvis det er noen trøst. Har man fått en ting på stell, så er det noe annet som dukker opp. Sånn er det bare.

 

Og husk at det er stoooor forskjell på hvordan de utvikler seg. Og alt er like normalt.

 

Ang mat, så stiller jeg meg tvilende til å begynne å vekke om natten igjen. Jeg er ingen helsesøster, men de har ikke alle svar de heller har jeg funnet ut. Jeg tror den søvnen er veldig viktig for både deg og datteren din, så får du heller prøve å få i henne mer mat om dagen. Men som sagt, jeg er ingen helsesøster.

 

Og til sist vil jeg anbefale deg å lese litt rundt, enten på nett eller i bøker, om barns utvikling de forskjellige månedene. Les gjerne litt "foran", så du vet hva du har i vente.

Jeg er veldig kunnskapssøkende, og leser alt jeg kommer over. Når jeg ble gravid leste jeg masse om graviditet og nå har jeg lest masse om barnets første leveår osv. og det har gjort meg mye tryggere. Men er såklart forskjellig det og - og igjen husk at babyer er såååå forskjellige!

 

Lykke lykke til:)

 

[lutefisk]

HM76, vi er flere i samme båt. Men av en eller annen grunn så er det ikke så mange som tør å være ærlige om det. Når jeg svarer at jeg er lykkelig men sliten, så henger folk seg opp i "sliten"-delen.

Men det blåser jeg altså i. For noen ganger treffer jeg på en som trenger å høre at det er tøft, nettopp fordi hun også synes det.

Det er utrolig viktig å være åpne om hvordan man har det. Man er jo ikke mislykket som mor bare fordi man er usikker, og synes det er strevsomt. Jeg spør de andre i barselgruppa om alt mulig. Søvn, mating, stimulering osv. Og det viser seg at alle strever med noe. Og ingen er helt sikre på alt, men noen er kanskje tryggere enn andre.

 

Tilslutt vil jeg komme med et lite tips. I bladet "mamma" er det et intervju med K. Sørland. Hun er helt ærlig om hvordan hun opplever det å være mor, og jeg må si det var utrolig deilig å lese.

Jeg har en datter på 3 mnd, og bestemte meg tidlig for å være ærlig når folk spurte meg hvordan det går. Jo, jeg er lykkelig. Men jeg er også sliten, forvirret, frustrert osv. Og jeg er nesten helt sikker på at jenta mi blir enebarn. Det er jeg, og det har fungert helt fint. Det ble "folk" av meg også :0)

(Skjønner ikke hvorfor "enebarn" nærmest er blitt et skjellsord.)

 

 

 

[midgard]

hei

 

syntes det er godt å lese dette jeg... har selv en datter på litt over to mnd og får hele tiden høre: kos deg, denne tiden får du ikke tilbake, nyt det osv... selvfølgelig koser jeg meg, men det er slitsomt (jeg er alene - men det kan jo være en fordel, jeg har ikke noen å irritere meg over ... om han ikke bidrar.. he he he). Jeg må takke mine venniner og mine nærmeste som ikke har fortalt meg om hvordan virkeligheten er, det å gå gravid og fødsel er veldig "romantisert" - og jeg er faktisk glad for at jeg ikke visste "bedre" for fødsel det vondeste jeg noen gang har opplevd (trodde jeg skulle dø...) men premien i enden er alikevel kjempestor, lille gullet mitt;) Jeg syntes de to første ukene var veldig vanskelige, og jeg husker at jeg tenkte... jeg passer ikke til denne morsrollen og at hun får det bedre hos noen andre... jeg snakket med en vennine om dette og hun sa at de fleste syntes det er vanskelig i starten men at dette er litt "tabu" å snakke om... men jeg følte at jeg var unormal som hadde slike tanker og hadde veldig dårlig samvittighet for det... men "nu går det meget bedre", og ja - vi koser oss... hi hi hi...

[Snuppa + Spire]

Hei! Det er ikke så lett alltid å være mamma nei... Kjenner meg godt igjen i mye av det du beskriver - jeg er førstegangsmamma til ei på 6 mnd.

Da jeg gikk gravid tenkte jeg så mye på graviditeten at jeg glemte helt å forberede meg på tiden etterpå. Følte meg ganske blank da jeg skulle begynne å finne ut hvordan jeg ville forme denne nyvunne mammarollen min. Jeg synes det er greit å høre hvordan andre har det, og har heldigvis søsken med småbarn som jeg har fått masse råd og tips fra. Men om man bare får høre glanshistorier er jo ikke det noe gøy - de fleste sliter med noe i større eller mindre grad. Jeg har alltid lagt vekt på fortelle ting som de er hos oss, både på godt og vondt, på den måten får jeg råd jeg kanskje kan bruke, og jeg slipper å late som alt er fint når jeg bare har lyst å grine. Jeg leser og søker mye informasjon, for jeg synes selv det er vanskelig å slå meg til ro med kommentarer som "sånn er det bare", "alt er normalt", "babyer skriker mye" og annet i den duren.

 

Jeg vil gjerne komme med et tips: Du sier at du føler hun griner mye, og du opplever henne som utilpass. Da kan det være en ide å få henne sjekket hos en barnekyndig kiropraktor, evnt manuellterapeut, for å få sjekket at hun ikke har låsninger eller stivheter i nakke/rygg/bekken. Det er ikke så altfor uvanlig hos babyer etter fødsel. Babyer kan vokse det av seg, men man kunne vært spart for mye fortvilelse og bekymring med behandling. Det er absolutt ikke sikkert at dette er noe jenta di plages av, men tenkte jeg kunne gjøre deg oppmerksom på dette om du ikke har hørt om det før da. Veldig lite info å få om dette i norsk helsevesen. Her kan du lese mer: http://www.kiss-kidd.no/

Jeg hørte tilfeldigvis om dette fra venner da jeg slet med min lille skatt, og fant denne siden på nettet, da jeg fortvilet søkte på alt mulig på google, for å finne en mulig forklaring på hva som feilte snuppa mi.

Etter 2 mnd med en skrikende og utillpass baby fikk vi fantastisk hjelp med behandling hos kiropraktor. Før turde jeg nesten ikke trille 10 min til butikken, nå kan jeg gå på kafe, og trille lange turer. Synes alle babyer der foreldrene opplever at de skriker mye og er utilpass skulle sjekkes, i det minste for å utelukke.

 

Ellers synes jeg du skal gjøre det som føles riktig for deg. Gjerne høre hva andre har å si, og vær åpen for innspill og råd. Ta mot tips og les det du orker, men bestem selv hvordan du vil gjøre tingene. Det er utrolig vanskelig av og til - Men det er uansett du som kjenner ditt barn best, prøv å lytte til magefølelsen din.

 

Når det gjelder soving så ville jeg ikke vekket en sovende frisk baby for å gi mat - men det er min mening da:) Ville heller sett litt an med vekten, og heller begynt med grøt eller middag. Og så kan du skryte på neste barseltreff over at din gullunge sover 12 timer i strekk :-D slett ikke alle som er så heldige:) Kos deg med de 12 timene, og så får du heller prøve og feile litt mer med dagsovingen.

 

Og som sagt: Mitt hotteste tips: Kiropraktor! (evnt manuellterapeut)

 

Stor klem til deg!

[knerten09+ knerteline11]

Skriver under på det som Snuppa her sier. Vi har begynt å gå til manuellterapaut - og ganske riktig der var det låsning i nakken (eller kiss). Vi får mye god hjelp der og knerten ble mye roligere etter vi begynte med behandling. Han er fremdeles litt urolig av seg, men ikke på langt nær slik det var for bare 1 mnd siden :-) Vi hadde også problemer med amming, da han bare ville spise på ene siden grunnet låsningen i nakken. Av og til gikk det ikke på noen sider og vi måtte ty til pumping. Men det problemet er helt borte i alle fall :-)

 

Men det er jo ikke alltid det er dette som er problemet, men på kiss-kidd internett siden kan du lese litt om symptomer og se om det stemmer på din lille. Og en manuellterapaut eller kiropraktor som er spesialist på barn finner ut dette etter en rask undersøkelse. Vet ikke hva som er best, men manuellterapaut er under trygdesystemet og derfor gratis for barn under 12 år:-)

[Snuppa + Spire]

Tenkte jeg bare kunne nevne at jeg også gikk til manuellterapeut først, men hun fant ikke noe galt. Da jeg ikke ville slå meg til ro med det, gikk vi til kiropraktor, og hun fant altså låsninger hos jenta vår. Der finnes nok veldig mange gode manuellterapeuter, og siden det ikke koster noe å gå til dem, kan det nok være lurt å gå dit først. Men om den første du går til, enten det blir en manuelterapeut eller kiropraktor, ikke finner noe, og dermed ikke har noe å bidra med, så kan det være den tar feil, og det kan lønne seg å sjekke hos flere (som det gjorde for oss) :-)

 

Fra siden til Norsk Kiropraktor Forening:

http://www.kiropraktikk.no/?pageID=31&ItemID=2783

Vanligste grunnen til at småbarnsforeldre tar kontakt med kiropraktor, er fordi den lille gråter mye eller virker utilpass. Ofte forbindes kiropraktisk behandling av spedbarn med kolikk og KISS/KIDD (les mer her). Etter studier gjort i England rapporterte hele 94 prosent av foreldrene om reduserte antall timer gråt i døgnet etter behandling hos kiropraktor.

 

En liste over de vanligste tilfellene kiropraktorer ser, i forhold til spedbarn:

- Kolikk, kolikklignende symptomer eller generell urolighet

- Problemer med nakkerotasjon, at barnet kun ser til en side

- Ammeproblemer eller sugevansker

- Søvnproblemer

- Motoriske problemer

- Problemer med å løfte hodet liggende, krabbe eller gangproblemer

- Mage- og tarmbesvær/forstoppelse

 

[nuppa76]

Tusen tusen takk for trøstende ord folkens.. Det er så godt å vite at andre har det litt på samme måte..Hadde en ekstremt dårlig dag da jeg skrev innlegget.. men føler at ting går litt bedre nå...

 

Jenta mi har fått smake på litt grøt og hun synes det er kjempegodt.. Skal øke littsakte men sikkert nå.. Og jeg lar henne sove stort sett hele natta fortsatt , men tar henne opp i 12 tiden.. Da spiser hun en pupp mer eller mindre i søvne og sovner like herlig etterpå.. Funker greit frem til hun tar mer grøt på kvelden hvertfall..

 

Dere som foreslår kiropraktor... Vi har vært til 7 behandlinger fra hun var 5 uker gml.. Hadde låsninger fra nakken og hele veien nedover.. Hun er blitt helt fin i nakken og sutringen og griningen ble mye bedre etter siste behandling for 3 uker siden...

 

Jeg skal hvertfall høre på dere og slutte og sammenligne meg med alle andre.. Det er sikkert ikke bare dans på roser for alle...

 

Tusen takk for støtten!!!!!