Forskjellsbehandling av mine, dine og våre barn

[Anonym bruker]

Jeg blir altså så utrolig provosert!!

 

Tydeligvis finnes det mennesker som synes det er helt OK å gjøre forskjell på små, uskyldige barn - og som på ingen måte har bedt om det livet vi voksne har satt dem i.

 

For de av dere som synes det er helt OK å forskjellsbehandle: Dere visste vel om at partneren deres hadde barn fra før? Og dere kjente vel til stebarna før dere selv fikk barn med partneren? Dersom det er et problem med stebarn, burde dere ha latt være å innelde et forhold til vedkommende i utgangspunktet! Og i allefall ikke tatt ut vrede over de stakkars uskyldige barna!!!

 

Og tenk om noen skulle utsette DERES barn for en slik forskjellsbehandling!

 

Tenk på barna før dere tenker på dere selv!

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140843651

[Anonym bruker]

a det er sikkert proveserens. Men det går ikke alltid den veien heller. Jeg har sett familier der særkullsbanra får så mye mer en fellesbarna. Der felles barna blir skøvet til side både når det gjelder ferier, tid foreldrene bruker på dem og ting. Fordi det er den dårlige samvittigheten når det gjelder de stakkars barna som har skillt mor og far.

 

Jeg har sett familier hvor far er så opptatt av barna han har fått fra før ikke skal føle seg utenfor at når han har dem har de 100% oppmerksom het fra han, og når de ikke er der så jobber han og gjør allt annet og ikke helt ser at fellesbarna faktisk aldri får oppmerksomheten hans på samme måte. Men klart deres mamma og pappa bor jo sammen så de skal ikke klage................

 

Hvor pappa ønsker å kjøpe seg god samvittighet så han gir store flotte gaver til særkullsbarna men da faktisk ikke har råd til å gi det samme eller noe i hele tatt til fellesbarna, så de får hva mor har råd til å gi.

 

Og ja det er stort sett når far har særkullsbarn det er slik en mor gjør sjelden slike store forskjellsbehandling ene veien eller andre.

 

Jeg er litt lei av å høre at det er så synd på skillsmissebarn og de derfor må få ekstra, at en mor ikke skal kjøpe noe ekstra til sitt barn om ikke hun kjøper til mannens barn også.

Ja de er del i familien men de er jo tross allt ikke hennes barn på lik linje samme hvordan du vrir og vender på det, er ikke den samme connection der. Det står seg andeledes om barna bor hos deg fast vel og merke og er 100% del av familien.

Jeg mener far får spytte i en lik sum til alle sine barn, men om stemor vil legge ekstra i til sitt barn så får ho lov til det.

 

Nei jeg har ikke stebarn og jeg skal heller aldri ha det, rett og slett fordi jeg ikke orker å skulle bli uglesett samme hvordan man gjør det.

 

Men det legges så mye vekt på her inne at det er synd på barn av skilte foreldre. Men det hender faktisk at det går mer utover felles barna. Hvordan tror du det er for det fellesbarnet som blir ignorert av far omtrent 100% av tiden. og ser sine søsken få så mye oppmerksomhet og ting når de er der.

 

Å ha mine dine og våre barn er å balansere på en knivegg, og noen ganger vil det bli urettferdig for noen. Man må bare passe på at det ikke går utover det samme barnet hver gang.

 

Og er det ikke like godt å lære barn med en gang at noen ganger er livet urettferdig?

 

 

[Anonym bruker]

Barna i tråden får vel også gaver fra sin mor? Og da blir jo ikke antall gaver per barn så ulikt

[Anonym bruker]

"Og er det ikke like godt å lære barn med en gang at noen ganger er livet urettferdig?"

 

Fy f...for en holdning!

Skal barna lære dette på denne måten pga de som skal være blandt de nærmeste ikke har vett nok til å balansere tilværelsen bedre???

Nei, vet du hva.

Skjønner at minedinevåre er utfordrende, men det skal uansett ikke gå utover NOEN barn. Blir så provosert at jeg ikke klarer å forklare hva jeg mener en gang!

 

[Anonym bruker]

Anonym 17:18:

Du virker ikke så "balansert" selv.

Ikke uttal deg om ting du ikke vet noe om.

[Anonym bruker]

Jeg har selv vokst opp med en far som flyttet og fikk en sønn med sin nye kone. Jeg og min søster fikk ikke like "dyre" julegaver som han. Det forstår jeg da, det jeg fikk av min mor og min far til sammen ble antagelig samme summen. Nå har jeg aldri vært så veldig opptatt av at alt absolutt skal koste det samme, og synes det egentlig er feil debatt. Det går vel opp i opp til slutt...

Nå har jeg en stedatter selv, i fjor kjøpte vi henne en myyye dyrere julegave enn til min jente, i år så det ut til at det skulle bli motsatt, men da reagerte faren og sa at DET kunne vi da ikke, det ble jo så stor forskjell.. kjenner jeg blir helt svett av folk som tenker som fjortiser!

Men forskjellsbehandling er så mye mer enn prisen på gavene, og andre ting er mye verre, som oppmerksomhet!!

[Anonym bruker]

Dette er ikke det jeg ville kalt forskjellsbehandling, men heller dårlig kommunikasjon mellom mor og far.

 

Jeg er vokst opp hjemme hos min mor og mine to søstere. Min far fant seg en ny kone og hadde tre barn som bodd hjemme hos dem. Vi feiret jul hos pappa og hans kone annenhvert år og det var det da ikke snakk om at vi fikk mindre enn de andre barna hans. Min mor og far sammarbeidet nemlig om "hovedgave". Dette var noe vi ønsket oss som vi fikk av dem begge, så fikk vi to små gaver ved siden av, en fra mamma og en fra pappa m/ kone.

 

Det er som regel ikke barna som har problemet med gaver osv, det er foreldrene. Skjønner ikke hvorfor man skal dele opp gaver f.eks. Det må da være best å ha alle gaver samlet på et sted. Noe som vil si at alle så klart får like mange gaver, hvertfall sånn ca.

 

 

[Anonym bruker]

Han har tre særkullsbarn som feiret jul med oss i fjor. De er i tenårene, og fikk ordentelige presanger som de hadde ønsket seg. Dyre merkeklær, Wii spill, x-box spill, DS ting, og har alltid fått fine ting. De er så pass store at de vet at disse tingene koster veldig mye.

Vi har to små barn sammen. De fikk mange små presanger, baller, playdough, fargestifter, og slike ting som de synest er gøy. Bilige ting fra IKEA og Nille. Vi brukte også mye mindre penger på de små, men det var jo litt mer å åpne på.

Det skulle vi aldri ha gjort, for det var så urettferdig, at de fikk så mye å åpne. Og da følte 14-åringen seg så tilisdesatt. Det var først når vi gikk igjennom prisene på ting, at han faktisk kunne forstå at han hadde fått mest, og da var det greit, og ikke lenger urettferidg? Forstå det den som vil.