Gjest Skrevet 20. oktober 2009 #1 Skrevet 20. oktober 2009 Bare litt nysgjerrig på hvordan andre hadde reagert ut i fra kommentarer jeg fikk fra de ansatte i bhg på min reaksjon/oppførsel. Situasjon: Du er gravid i 6-7. måned med mye bekkensmerter, og kommer fra jobb for å hente barna dine på 4,5 år og 2 år i barnehagen. I det du kommer inn porten kommer det en ansatt løpende og babler noe usammenhengende om 4 åringen og kutt i hode og blod, men du får ikke helt tak i det og prøver å sette opp farten for å se hva som har skjedd. Der sitter en ansatt med tårer i øynene og 4 åringen på fanget og holder en klut mot hode til barnet og det er blod over alt, på klærene, i ansiktet på barnet og hendne til den ansatte. Denne forklarer at det skjedde et uhell når 4 åringen og en annen lekte fordi en grein spratt opp når et annet barn hoppet av denne og greinen, og greinen flerrete opp huden i hodebunnen på ditt barn. Du ber om å få en titt og ser at det er en dyp og solid flenge i hode som du antar må sys. Legevakten er ca 1 times kjøring unna, du har glemt mobilen i bilen som står et par hundre meter unna, hjemmet ditt er 1 mil unna og der er mannen også, og du må få organisert å få 2 åringen hjem på annet vis. Hvordan hadde du reagert, og hva hadde du gjort? Bare kom til å tenke på dette nå pga en samtale med en venninne og alle innlegg her som missfornøyde foreldre som skjeller ut ansatte osv.
Sånn kan det gå Skrevet 20. oktober 2009 #2 Skrevet 20. oktober 2009 Hadde lånt tlf i b.hagen og ringt mannen min og fortalt hva som var skjedd slik at han kunne komme for å ta med 4-åringen til legevakten og ringt legevakten for å si at de var på vei. Når mannen min var kommet og hentet 4-åringen hadde jeg dratt hjem med 2-åringen.
Gjest Sekretøsa Skrevet 20. oktober 2009 #3 Skrevet 20. oktober 2009 Jeg forsto ikke helt hva man skulle reagere på? Utifra situasjonen og bedømme var dette skjedd NÅ, og ikke for 3 timer siden. Men om du sikter til at bhg burde ha ringt foreldre/legevakt så syns jeg det er greit at de ikke har gjort det, enda... Det kunne jo vært 1 minutt siden dette skjedde, mener jeg... Hadde det skjedd kl 10, og ungen ble henta kl 16 så hadde jeg nok reagert kraftig på at ingen ringte meg.
Gjest Skrevet 20. oktober 2009 #4 Skrevet 20. oktober 2009 Glemte å si vi bare har en bil, så mannen kunne ikke komme ned.
Gjest Sekretøsa Skrevet 20. oktober 2009 #5 Skrevet 20. oktober 2009 ah, sånn ja.. med 2åringen.. Hadde nok gjort som oktaviastar da!
shari_z Skrevet 20. oktober 2009 #6 Skrevet 20. oktober 2009 Hadde blitt skremt, men bedt om å få låne telefon av dem for å ringe til mannen som kunne hente 2 åringen, mens jeg selv tok med den andre til legevakten. Hadde også bedt dem passe 2 åringen til mannen kom. Senere hadde jeg kanskje lurte på hvorfor de ikke hadde ringte allerede med barnet gråtende på fanget. Men hadde i allefall ikke blitt sint på dem (med mindre de ikke la meg få låne telefonen istedenfor å gå tilbake til bilen og hente min), for ulykker kan fort skje. Hvordan reagerte du at du har fått kommentarer? Jeg skjønner ikke helt dette her....
Gjest Skrevet 20. oktober 2009 #7 Skrevet 20. oktober 2009 Det skjedde rett før jeg kom, omtrent når jeg holdt på med å parkere. Jeg sikter ikke til at bhg burde ringt, for det hadde de jo ikke fått tid til ;-) Mer hvordan oppførsel din ville vært. ville du opptrådd rolig eller stresset? Holdt hode kaldt eller virret rundt uten å klare å finne ut hva du skulle gjøre først? Kjeftet på dem for å ikke passet godt nok på, eller ikke sagt noe? osv, sånne type ting.
Gjest Sekretøsa Skrevet 20. oktober 2009 #8 Skrevet 20. oktober 2009 Ååååååja, sånne type ting ja!! ) DA er jeg med ) Nei, jeg er noget rolig på det området, så jeg hadde nok tatt dette med knusende ro. Er vant til å få inn skader på jobb hele dagen, og også vant til å hente unger med kuler i panna, kutt under øya, bitemerker i ansiktet og diverse. Ville nok kikka på det og bedømt om det trengte lege eller ei.
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 20. oktober 2009 #9 Skrevet 20. oktober 2009 Har hatt nesten lik situasjon, var bare det at eg ikkej var gravid når det skjedde. Eg skulle hente ungane i bhg, to avdelingar og jenta mi var på det tidspunktet litt over eit år, gutten min var da 3,5år. Eg henta gutten min først, han snurra rundt i garderoben og klarte å "hekte" hue på benken eg satt på.... Eg tok han opp og før eg rakk å sjå noko så randt blodet nedover handa mi. Sto rett ved vasken og tørkepapiret så eg bare tok tak i papir og klemte til. Ho som var på jobb da og satt der og såg på sprang inn med den ungen ho hadde på fanget og kom tilbake like fort som ho forsvant hehe. Ho spurte om det blødde og eg behøvde ikkje å kikke for å bekrefte det. Eg får kikka på såret og ser at detta vil eg ha ein lege til å kikke på, det sprakk når han traff benken....var på hjørne au da. Så eg ber ho ringe mannen min, på nr 99999999 slik at han fikk henta jentungen som var på anna avdeling, og ringe legevakta og sei at me kjem. Min mobil låg også i bilen som heller ikkje sto så langt unna, men da hadde eg alt ein hylans unge på fanget. Legevakta skulle da ringe meg opp på min mobil, den ansatte sprang til bilen og rakk det akuratt ikkje....legevakta ringte ein gong til og eg fikk snakka med dei. Eg venta ikkje på at mannen min skulle komma for å hente vesla, eg bare snakka med legevakta og dei fortalte hvilket legesenter som hadde den den ettermiddagen. Så kjørte eg, ca 1mil det også og mannen min sin jobb er ca 1 mil unna bhg. Det gjekk veldig greit det. Syns bhg opptrådde slik dei burde i ein slik situasjon. Så hadde eg vore deg så hadde eg fått bhg til å ringe legevakta og sagt at dere kjem. Tatt med deg gutten og kjørt på legevakta og fått mannen din til å hente den andre ungen. Måtte legevakta ringe på din telefon som i mitt tilfellet så hadde eg også forventa med tanke på din tilstand at dei da henta telefonen i bilen din hvis du syns det er ok.
Sånn kan det gå Skrevet 20. oktober 2009 #10 Skrevet 20. oktober 2009 Da hadde jeg puttet ungene i bilen og kjørt til legevakten.
Gjest Skrevet 20. oktober 2009 #11 Skrevet 20. oktober 2009 Jeg ser nå at innlegget mitt nok var litt uklart. Blir jo sånn når man vet alle detaljer selv og glemmer at andre selvsagt ikke gjør det ;-) Poenget var at jeg trøtt og sliten etter en arbeidsdag ble møtt av en superstresset ansatt som første meg bort til barne mitt og en annen ansatt der det første man legger merke til er blod over alt og ungen min hylte og de ansatte snakket i munnen på hverandre for å fortelle hva som nettopp var skjedd, osv, en noe overveldene situasjon. Litt vanskelig å forklare helt. Jeg gjorde som de andre over her har svart, ba om å få låne en tlf og ringte først mannen og ba ham spørre naboen om 2 åringen kunne sitte på med dem hjem, så legevakten og forklarte situasjonen. Jeg lot gutten bli sittende på fanget til den ansatte siden jeg ikke klarte å løfte/bære ham selv (men pratet selvsagt litt til ham), og ba om en pose til å legge klærene ned i (siden de var innsmurt med blod) og hjelp til å bære 4 åringen bort i bilen slik at jeg kunne ta ham med til legevakten (han måtte sy 4 sting). Opptrådde helt rolig, og det var dette de ansatte kommenterte. At hadde det vært dem hadde de blitt helt stresset av situasjonen og ikke klart å organisere ting så kjapt og antagelig også kjeftet på dem (altså de ansatte mente jeg burde ha kjeftet på dem og bli stresset av at de ble så stresset). Selv synes jeg ikke det var noe å stresse for, slikt skjer, det var jo bare et uhell. Så ville bare høre hvordan andre hadde reagert med tanke på alle innleggene her fra mødre som blir sint bare ungen har kloremerke en dag, hva da med en dyp flenge i hode liksom? ;-)
Honningmelon Skrevet 20. oktober 2009 #12 Skrevet 20. oktober 2009 Uhell skjer, og det kan jo like godt skje hjemme som i bhg. Jeg hadde i allefall ikke blitt sint fordi ungen hadde slått seg kraftig i bhg. Hadde spurt om å få låne tlf, ringt legevakt og tatt med meg ungene på legevakta. Blir sjelden stresset over slike ting. Og kjenner jeg de i bhg, så hadde nok en av de tilbudt seg å bli med.
It's all about me Skrevet 20. oktober 2009 #13 Skrevet 20. oktober 2009 Da hadde jeg rolig bedt om hjelp til å få begge barna opp i bilen. Ringt mannen på vei til legevakta og bedt han finne enkamerat som kunne kjøre han dit for å møte meg. Hadde ikke jaget meg opp, den reaksjonen hadde nok kommet etterpå.
Sabina og gjengen Skrevet 20. oktober 2009 #14 Skrevet 20. oktober 2009 vel, nå har jeg ikke opplevd dette Alva, men jeg er rimelig sikker på at jeg hadde reagert slik som du, har jobbet på sfo og i bhg og mye skjer med unger. Jeg har vært borti mange ubehagelige situasjoner, blandt annet ei dame som falt og sl hodet sitt mot en betongkant i oslo, hun gikk i sjokk og jeg sto med 1-1-3 på tråden til de kom. Jeg kjenner alltid at jeg er stresset inni meg, men de jeg har vært sammen i slike sitausjoner sier at jeg er så rolig og organisert når det trengs.. Men om man blir stressa skrmmer man de som trenger at man er rolig, oftest er dette barna.. I ditt tilfelle, så kan det hende jeg hadde dratt en voksen til side og bedt vedkommende enten roe seg kraftig ned eller gå¨å finne på noe annet, ikek for min del, men for barnet mitt og evt barn rundt der...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå