Blir alene hele tredje trimester...

[pityriasis]

Føler bare for å klage litt. Er skikkelig frustrert akkurat nå!

 

Min mann er fulltidsstudent, og skal i praksis i litt over tre måneder like over jul. Han kommer hjem igjen samme uke som jeg har termin.

Praksisen kan skje i mange ulike byer i Norge, inkludert byen vi bor i. Da vi fant ut at jeg var gravid søkte han derfor om særplass med rett til å ta praksisen i vår by, siden jeg har termin i slutten av praksisen hans. Dette fikk han avslag på. Han klaget, men fikk nytt avslag. Så da tok han det opp i klassen, og spurte om noen evt kunne bytte med ham dersom han fikk et sted langt borte - slik at han kunne være i nærheten når det nærmet seg. Dette ble stemt over, og klassen stemte nei!

 

Så nå har trekningen vært, og han fikk en dårlig plass. Minst 6 timer herfra! Det betyr at jeg blir mer eller mindre alene hele tredje trimester. Han skal forsøke å komme hjem noen helger, men med lang reisevei og praksis i helger blir det vanskelig... Det som likevel bekymrer meg mest er at han ikke rekker fødselen. Det er jo meget mulig at jeg føder mens han er i praksis, og siden det tar min 6 timer å kjøre, gitt at alt klaffer med ferger og åpne veier - kan det fint være at han ikke rekker det. Er jo f.eks ikke ferger om natten, og føder jeg på nattestid kan det fint ta 12 timer eller mer før han er hjemme - og da kan jo fødselen være over.

 

Men, men. Det er flere som går alene hele graviditeten og gjennom fødselen, så er vel ikke så synd på oss. Likevel, vi hadde gledet oss til å være sammen om dette. Nå blir jeg jo alene hele den siste tiden, han går glipp av det å kjenne tydelige spark, og muligens også fødselen. Bare på grunn av et megateit byråkrati!

[arachnia]

Huff, nei det er ikke gøy.

Jeg har vært alene siden august. Har termin 4.desember, og samboern min er i utgangspunktet bortreist til 17.des.

Det er virkelig ikke lett. Og det er kjempetunkt, spesiellt når man hele tida går og tenker på fødselen, og om han blir å rekke den.

 

Ikke at jeg mener det er lettere for de som skal bli mødre alene, men da kan man iallefall innstille seg på å være alene.

Jeg syns det er kjempeslitsomt akkurat den delen med å ikke vite!

Å ikke vite hvor han er når fødselen starter, å ikke vite hvor langt unna han er, å ikke vite om han rekker det, osv. Det er det værste.

 

*stor klem til deg pityriasis*

 

Mange som har det værre, for all del, men det gjør ikke din og min situasjon noe lettere av den grunn...

 

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Føler med deg. Mannen min skal sannsynligvis være borte 3 uker på slutten i tredje tri. Han kommer hjem 2 uker før termin da, men vi har en 1,5 åring hjemme og hele min slekt er i bryllup i Asia de ukene. Så håper jeg ikke føder før termin!!!

 

Mannen min "må" til USA med jobben. Eller må ikke, men er verdt flere hundre tusen for oss om han drar.. så jeg vil at han skal dra. Datteren vår ble født 2 uker før menstermin.. så håper nr. 2 ikke har tenkt det samme! Jeg håper i det lengste at at jobben hans blir utsatt til høsten, er visst en mulighet for det..

[pityriasis]

Blir kanskje feil å si det, men det hjelper litt å vite at det er flere i samme situasjon. Føler at alle andre er i en sånn lykkelig boble i den perioden, skikkelig kjernefamilie - og da føles det ekstra ensomt og vite at jeg skal være alene. Skulle selvsagt ønske at vi alle kunne få ha mannen med oss, men likevel litt trøst i å vite at det er flere som har det slik.

 

Utrolig trasig å være alene helt fra august til desember, da? Og om du har termin 4.12 og han er hjemme 17.12, er det vel ganske sikkert at du har født før han kommer hjem? Har du snakket om å ha med deg noen andre på fødselen?

 

Skjønner veldig godt deg, Emilia også - som alt har en liten en som også krever sitt. Alt blir jo tyngre på slutten, så bare det å skulle "drive familien" helt på egenhånd er nok knalltøft! Forhåpentligvis føder du vel ikke før han er hjemme, men likevel...

 

Jeg har allerede spurt en venninne om hun vil være fødselsbackup, og være med på fødselen om han ikke rekker det. Har ikke lyst å føde helt alene, dvs bare med helsepersonell tilstede. Vil ha en som er der privat også. Siden det er første gang jeg er gravid, aner jeg ikke hvor tungt det er på slutten. Har hatt et ganske tøft svangerskap hittil med hyperemesis, og hadde aldri klart 1.trim uten min mann. I verste fall flytter jeg hjem til mine foreldre på sluttenl, er så heldig at de bor i samme by. :-)

[It's all about me]

Så slemt av klassen å stemme over noe slikt. Noen burde da kunne ta litt hensyn. er man ung og enslig må det da bare være gøy å ha praksis i en annen by.

Har han gått direkte til de som fikk plass i nærheten dere da, og tilbydd å bytte mot en liten kompensasjon?

Er verdt noen tusen å kunne være i nærheten i slutten av graviditeten.

[pityriasis]

Synes også det var rart at klassen stemte nei. Er dessverre ikke lov å bytte plasser etter de er fordelt, er visst veldig strenge regler mot det, så den evt byttingen måtte skje når de fikk nummeret som bestemte plass. (Komplisert) Kunne godt betalt noen tusen for å ha ham her, jeg - men det er dessverre heller ikke lov. :-(

[millimams]

Hei.. ville bare si at jeg er i samme situasjon. Er alene hele svangerskapet med en samboer som jobber i et annet land. Helgependler hver helg. Det er utrolig kjipt, men vi har ikke noe valg. Han er likevel med på alle ul. Han er ferdig til min termin i april, men hvem vet om man føder før... Uansett, vi er flere i samme situasjon:) Dette må vi bare holde ut og satse på at neste svangerskap blir i fellesskap! Telefonen er fin å ha så lenge med alle sparkehistorier og slikt

[Gjest]

Skjønner at du blir lei deg. Skjønner ikke hva slags skole faren til barnet ditt går på. Hmmm. Det må jo finnes en utvei. Jeg blir litt paff når jeg leste innlegget ditt. Livet er urettferdig, men det finnes alltid en løsning. Ring, skriv brev, ring igjen, mas, mas, mas. Ofte handler det bare om å treffe på "rett" person.

Jeg hadde ikke gitt meg på dette. Kan han utsette resten av utdannelsen sin om dere har økonomi til det? Kan han sykmelde seg mot slutten? Det er en ganske stor psykisk belastning for han også om han må være borte fra deg. Håper virkelg at det fikser seg for dere.

Lykke til!

[Pirkeanonym]

et var utrolig dårlig gjort av skolen og klassen. Kan han nå spørre de som er tildelt plass i nærheten av dere om de vil bytte?

 

 

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

 

kjenner til det...

har en mann som jobber 4 uker på båt og så har han 4 uker fri..

Utfra turnusen hans nå, så reiser han ut midten på februar og kommer ikke hjem før 1 uke etter terminen min...

 

[ღMorgenSolღ]

Jeg tror jeg kan forstå at det er tøft å plutselig være alene, hvertfall når det er slutten av svangerskapet..

Du kan jo trøste deg med at du har en mann der som er glad i dere og kommer til deg.. Hvor heldig du er som har han, jeg går inn i 3.trim på lørdag og til nå har jeg vert helt alene gjennom hele svangerskapet og ser ut til at jeg fortsetter å være det. Bf er i nordsjøen når jeg har termin i tilegg.

 

Men det går fint, jeg tror du klarer det så bra som bare det..

lykke til

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Det føles nok overveldene urettferdig og slitsomt nå men hvis du prøver å tenke positivt så vil han være ferdig med den praksisen når barnet kommer slik at dere vil ha den første tiden med barnet sammen. vet det kanskje ikke er noen trøst nå men når den tid kommer vil du nok se på det som viktigst. forøvrig om mulig kan du jo dra dit hvor han er så ofte det lar seg gjøre for deg.