Delt samvær, far nekter å samarbeide.. Hva gjør man da?

[Anonym bruker]

Faren til barnet mitt og jeg har barnet 50% hver. Far nekter å samarbeide, siden jeg ikke vil la barnet gå på skolen i hans skolekrets. Det er ingen kommunikasjon mellom oss, kun melding den dagen barnet leveres. Vi samarbeider ikke om noe ang barnet, det være seg oppdragelse, skolegang, barnehage, fritidssysler... Jeg vil gjerne samarbeide om alt dette, men faren nekter da... Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hvor har barnet adressen sin? Det er skolen i den skolekretsen barnet blir innskrevet på.

 

Skaff deg time på familievernkontoret i første omgang. Hjelper ikke dette, så er vel advokat neste steg. Og så retten.

[Anonym bruker]

Har det vært sånn lenge? Kanskje det går litt over etterhvert?

Evt får du kalle inn til fvk, for dette gagner jo aldeles ikke barnet i det hele tatt. Er det noen du kan alliere deg med, felles venner eller noe? Også får du ta dine kamelmåltider dersom dere skal få et bedre samarbeid. Og velg dine kamper med omhu, ta en eller to av de viktigste områdene dere bør samarbeide om, og start med dem.

Dersom man trumfer gjennom slikt som skolevalg (selv om det kanskje er det beste for barnet), så kan man oppnå slike konflikter. Og det er leit at noen vil barna sine så vondt.

lykke til!! Håper dette løser seg greit:)

[Anonym bruker]

Tror du advokat og retten vil dempe konfliktnivået? Man dømmes ikke til samarbeid... Det er noe man faktisk må finne ut av selv!

[Anonym bruker]

Av og til kan en ikke bare svelge unna alle kamelene, og la barnet bli taperen.

 

Det er faktisk ikke alle som vil eller kan samarbeide, og da må en ha hjelp for å få til best mulig "samarbeid" for barnets del.

 

Av erfaring vet jeg at det av og til er helt nyttesløst å prøve å samarbeide. Hva en enn gjør, så møter en motstand kun fordi den andre parten vil sabotere samarbeidet, og nettopp være motstander.

[Anonym bruker]

Barnet har adressen sin hos meg, så jeg trenger ikke gå til advokat. Det er det i så fall far som må gjøre. Vi har vært på familievernkontoret, men far var ikke interessert i å snakke i det hele tatt. Alt jeg gjør er som å stange hodet i en vegg - helt nytteløst, så lenge jeg ikke gir han adressen og barnet begynner på skolen i hans skolekrets. Og jeg har barn fra før, så jeg ønsker at minste barnet skal gå på samme skole som de.

 

Så... Hva skal jeg gjøre med dette? Hva ville du gjort? Kan jo hende det roer seg etter at barnet faktisk har begynt på skolen, men det er jo lenge til. Ikke sikkert at det vil roe seg da heller. Og hva gjør jeg i mellomtiden?

 

HI

[Anonym bruker]

Far som driter i ungen/avtaler/det beste for ungen eller det beste for sin egen del det kan ikke vi mødre gjøre en DRITT med...

 

Beklager å måtte si det, men i mitt tilfelle, har jeg forsøkt å få far til å komem når han skal når det gjelder samvær (fra barnet ble født til barnet var 2) så ga jeg opp og siden februar har jeg sett far til mitt barn 1 gang og det var ikke hans "feil", Han ble tatt med barnet sitt av noen andre..

 

Jeg kan ikke gjøre noe med dette, jeg kan ikke nekte han samvær før han har totalt uteblitt i minst 2 år, jeg kan ikke bestemme at han skal komme, jeg kan ikke si til min sønn hvorfor han ikke kommer.. (Sønnen min er nå 3)..

 

Det er vondt, men vi må bare holde ut for barnas del..

[aanonym]

I slike tilfeller skal man absolutt ikke ha 50% deling.

[Anonym bruker]

Nei, det er jo det jeg tenker på; at ved delt samvær skal man ha et GODT samarbeid for at dette skal fungere. I utgangspunktet syntes vi begge at dette skulle bli en god ordning, at barnet vårt får tid med begge foreldrene sine osv, jeg synes det er viktig at far får se barnet sitt. Det er ikke det at han ikke er interessert i barnet, det er han i høyeste grad, men han vil ikke ha et samarbeid med meg... Hva gjør jeg da?

 

HI

[Anonym bruker]

Dersom 50/50 skal fungere, er det noen kriterier som "må" være oppfylt:

 

- Bosted i nærheten av hverandre

- Lavt konfliktnivå mellom partene

- Begge må dele tanken om at det er barnets beste som skal råde

 

Du skriver ikke noe om hvorfor far er så lite samarbeidsvillig, og dersom han har vært slik siden dag 1, forstår jeg ikke helt hvorfor dere gikk inn i en slik avtale.

 

Uansett virker det som om dette ikke fungerer spesielt bra nå, og da har du egentlig ikke så mye valg.

 

Du er nødt til å ta en ny runde hos Familievernkontoret, og få en meklingsattest. Parallelt er du nødt til å skaffe deg en dyktig advokat på familierett.

 

Det er riktig som du sier; rettsaker og advokater er i utgangspunktet ikke konfliktreduserende. MEN - her har du tilsynelatende havnet i en helt fastlåst situasjon, og da har du ikke så mye valg - DU har også et ansvar for å sørge for barnets beste, og denne situasjonen kan umulig være god for h*n.

 

Dessuten - da vil din eks også måtte få seg en advokat, og alle advokater har plikt til å forsøke å holde denne typer saker unna rettslokalene. Med andre ord; det kan være at advokaten til din x klarer å snakke ham til fornuft. Om ikke det går, vil man uansett alltid ha et rettsforberedene møte i Tingrettens regi. Der går dommerne LANGT i forhold til å mekle, slik at man slipper hovedforhandlinger.

 

Når det er sagt, kan det jo hende at far har en legitim grunn til å ikke være spesielt samarbeidsvillig, så det kan jo være at det er noe du kan gjøre også, som vil bedre situasjonen.

 

Ønsker deg uansett lykke til videre!

[Anonym bruker]

Herregud, ta nå en kontakt med advokat og se om dere kan finne på noe. Hvis ikke får du enten finne deg i det, eller trekke tilbake samværsavtale.

[Anonym bruker]

Far vil ikke samarbeide pga at jeg ikke er villig til å gi han barnets adresse, slik at barnet kan begynne på skolen i hans skolekrets. Dette fordi jeg ønsker at minste barnet skal få gå på skolen sammen med halvsøskenene sine som jeg har fra et tildligere ekteskap.

 

HI

[Anonym bruker]

Er det langt mellom de to skolekretsene?

 

Uansett - om dette er den eneste grunnen til at han er såpass lite konstruktiv, vil han nok kunne få et lite forklaringsproblem i retten (om det hadde gått så langt).

 

Regner med at det ikke er noen halvsøsken hos far?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei det er det ikke...

 

HI

 

[Anonym bruker]

Altså: det er ingen halvsøsken hos far og det er ikke langt mellom skolekretsene

 

HI

[Anonym bruker]

Vel, da skal normalt sett du stå litt sterkere i din argumentasjon, ettersom du allerede har barn på "din" skole fra før.

 

Men - ingenting er så uforutsigbart som rettsavgjørelser, og det KAN være en mulighet for at du kunne ha fått hele saken som en boomerang tilbake på deg - det er en viss mulighet for at retten kunne ha sagt at siden det er så kort vei mellom skolene, burde du ha gitt etter - nettopp av hensyn til barnets beste. Bf vil kunne hevde at alt ville ha ordnet seg med samarbeidet mellom bf og deg dersom du hadde gitt etter, og da er det plutselig du som står igjen som den som er lite konstruktiv...

 

Ikke lett, dette. Forstår godt at du ønsker å ha barna på samme skole. Er det mange år mellom barna dine?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Vi hadde samme problemet, men det var mor som absolutt ikke var samarbeidsvillig. Vi skulle alltoid kaste oss rundt, og stille opp hor henne hele tiden.

 

Gikke aldri en uke, uten at noe på samverter ble endret. Konfliktnivået var høyt, og vi fikk skylda for alt mulig. Vi prioriterte ikke barne, siden vi ikke stilte opp hennes helger i tillegg til våre.. Så hun aldri at det var hun som ikke stilte opp?

 

Vi har endelig, etter veldig mange år kommet bort fra 50%50 løsningen. Vi er nå på 30/70 og det fungerer langt bedre, selv om konfliktnivået ikke er langt lavere.

 

Kan forstå faren som vil ha barnet i sin skolekrets, ettersom det er langt enklere å ha barnet hos seg der hvor vennener bor i samme gata.. Da blir man ett langt mer attraktiv tilbud..

 

Hadde jeg vert deg ville jeg snarest vurdert andre løsninger enn 50/50. Hos oss nektet mor å bli med på parterapi, så jeg og sambo (barnets far) gikk i stedet. Det var da vi fikk høre at 50/50 ikke var en bra løsning for barnet.

 

Kontaktet deretter moren med litt flere argumenter i bagasjen.. For en gangs skyld forstod hun flere av dem..

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt etter - for barnets skyld.

 

Da skylder han deg "big time", og du har tatt ansvar for å senke konfliktnivået...