Hvem er mest "hønemor" av deg og mannen?

[Gjest]

Hos oss er det nok mannen. Jeg har mine ting jeg også der jeg nok er mer påpasselig enn han, men generelt sett er det han som er mest bekymret for barna og jeg som er mest rolig og sier "det går nok bra skal du se".

[Gjest]

Hjelp, morbid humor her. Jeg å nok svare meg

[♥♥♥]

meg uten tvil

[erteposen + 4]

Vi bytter på det, og er urolige for ulike ting. Han er mer bekymret for sikkerhet, høye trær, hopping fra kanter, påkledning osv. Jeg bekymrer meg mer for sosial utvikling og om vi oppdrar barna riktig. Han framstår nok mest som hønemor:)

[Mille**]

Mannen her også. )

[Brugda]

Absolutt mannen.

Men jeg er vel mest på ett område, bilsikring.

[Lillepromp blir storesøster]

Det er mannen!! Han er ekstremt nervøs for barna. Han har en gutt på ni år selv og vi har en jente på 4,5 mnd sammen. Han vil at jeg skal sitte baki bilen og følge med på henne hele tiden, blir redd hver gang hun hoster, og når hun ligger og vrir seg på gulvet må han rette henne ut igjen sånn at hun ikke "knekker". Føler at jeg blir nesten motsatt for å unngå å bli like ille som han. Sønnen hans har allerede begynt å gjøre narr av ham foreksempel ved å si "Ka va d?? Hu hosta! HJELP!!"

[Mamma+2]

Definitivt MEG....

[Mage Mi Sa Jo]

vi er nok like mye hønemor, men på forskjellige områder. klarer ikke å si at ener mer hønemor enn den andre.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Uten tvil meg...Blir sliten av meg selv iblant :s

[Grigri m/3 gutter]

Vi har det også på forskjellige områder. Jeg er mest opptatt av at de sitter trygt i høystolene, at de ikke sitter sånn på gulvet at de kan dette overende og slå hodet og sånn "småtteri".

 

Sambo er mer "de må ikke spise gress fordi det er skittent/de må ikke gå barføtt på plenen for da kan de skjære seg på glass og havne på sykehuset/de hoster og nyser, da er det kanskje noe alvorlig, vi må til legen straks". Der er jeg veldig avslappet og ler av sambo når han sier sånt.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Mannen min er mest bekymret for sykdom og grining (som han aldri skjønner årsaken til med mindre noen har gått på trynet, hehe) - der er jeg mer avslappet. Et lite host fra en av dem så kommer kommentaren "stakkar - tror du h*n er syk??".

 

Mens jeg er typen til å tenke på om de har nok tøy på seg, får spist nok og "passer inn" sosialt. Er bilsikrings- og hjelmnazi.

 

Tror nok vi blir oppfattet nokså likt - ingen av oss er redd for at ungene skal slå seg. Eller - det høres jo helt feil ut for visse grenser finnes jo, men det er ikke sånn at ungene våre (foreløpig storesøs) ikke får lov til noe i frykt for at de kan gå litt på trynet.

[MammantilPatrick]

Uten tvil samboern.... Jeg er sykepleier så blir ikke så fort skremt av syke barn, så må ofte roe han ned med at dette går bra. Hehe:)

[Mrs Bad enkelt og greit]

Her er det meg. Han er nok litt mer avslappet. Men vil ikke si jeg er hysterisk.

[Trollemor75]

I det store og hele, mannen min. Han er voldsomt redd for at gutten skal falle og slå seg. Hallo?!?!?! Trollet skal liksom lære å gå uten å falle?!?! Sykdom er også nifse greier, og la oss ikke snakke om hygiene...

 

Men jeg er mer påpasselig med praktiske ting som sikring av huset, mat og generell planlegging.

[Tøysetipp]

Det er nok meg, av barnefar og meg.

[Bunnies by night]

Varierer litt - har områdefordeling;) Jeg er hønemor når det kommer til at andre skal kjøre sønnen vår o.l. men er dørgende rolig hvis han er syk, faller og slår seg osv. mens der er sambo fullstendig hysterisk;)

[~anette & lukas + ella ~]

hi hi, morsomt

[Frk.TreningsGlad med 2 KidZ]

Vi har det som "Grigri" over her skriver

[Raych]

Det er nok mannen her også. Jeg er stort sett veldig avslappet generelt, så det henger nok sammen med hvordan vi er som personligheter.