Mine foreldre overser stebarna mine

[Anonym bruker]

Og det gjør meg vondt, og det gjør min samboer enda mer vondt.

 

Jeg har vært stemor for dem i åtte år. Den minste var bare liten baby da jeg ble hennes stemor. Biomor har gjennom årene gjort sitt til at det har vært mye styr, for ikke å si et sant helvete å være stemor. Det har til tider vært mye styr med ungene, de har i perioder hatet meg og gitt tydelig uttrykk for det. Men det har ikke vært deres ekte følelser, men morens.

 

Men jeg er glad i ungene og det er ikke deres skyld at moren har laget så mye styr. Vi har det veldig fint sammen og de er blitt kjempeflotte unger. Den eldste er tenåring nå og jeg har et veldig godt forhold til han. Vi reiser på ferier sammen med "mine, dine og våre" barn og har det helt supert. Men mine foreldre har aldri ønsket å bli kjent med stebarna mine. Selv da de var bittesmå nurk, brydde de seg ikke om dem. Pappa kaller seg for bestefar til dem og jeg tror han så gjerne vil være det også. Når han er sammen med dem er han som et barn og det er ingen forskjell mellom mine barn og mine stebarn. Men det blir som mamma bestemmer. Tror jeg

 

De bor så langt unna at vi må ta fly dit. Men mamma har gjort det helt klart at mine stebarn ikke er velkomne hos dem. Og når de kommer på besøk hit, bor de konsekvent hos min søster. Når vi ber dem på besøk, spør min mor alltid "når reiser ungene". Og de kommer ikke før ungene er reist. Sist de var her sa jeg til henne at jeg synes det er dumt at hun ikke vil bli kjent med dem. Ungene hadde gledet seg til at de skulle komme, og de hadde ryddet rommet sitt til og med. Da jeg sa det til henne sa hun at de skulle komme tidlig til oss den dagen ungene skulle reise slik at de fikk dagen sammen. Mamma og pappa kom kl.1630 den dagen, ungene reiste kl.16...

 

Jeg sa at vi tenkte å komme på ferie til dem ei uke med alle ungene. Pappa blei kjempeglad. Men mamma svarte bare snurt at det ikke gikk fordi hun og pappa ikke er vant til så mye styr. Mye styr??? Disse ungene er så snille og rolige at det ikke er noe styr. De hører når voksne snakker til dem og er verken urolige eller uhøflige på noen måte. Men hvordan skal hun vite det, hun har jo aldri brydd seg om dem.

 

Nå er jeg så skuffet og forbannet at jeg ikke finner ord. Når hun i tillegg ikke ofrer svigerfamilien min en tanke, hun synes det er et ork å bli bedt på kaffe dit, og blir stram og stiv i kroppsspråket, og helt taus når hun er der. Så synes jeg at hun er skikkelig dum og utålelig. Det hjelper lite at hun forguder våre fellesbarn. Mine stebarn er en del av min familie. Etter alle disse årene er de blitt en del av meg, og de er søsken av våre fellesbarn. På ett eller annet tidspunkt kommer det til å bli smertelig tydelig for barna at de blir gjort forskjell på. At bare fellesbarna får julegaver, at bare fellesbarna får ha kontakt med dem. Jeg har prøvd å ta det opp med henne, men hun forstår ikke hva hun gjør.

 

Mamma mener at jeg ikke kan kreve at hun skal være bestemor for unger som ikke er hennes kjøtt og blod. Er jeg urimelig? Eller er hun urimelig?

[*-*]

Hun er urimelig. Du kan ikke forvente at hun skal ha de samme følelsene for stebarnebarna og barnebarna, men jeg syns man kan forvente at dine foreldre behandler alle barna i familien din likt når dere er sammen og at de ønsker å bli kjent med de barna du bor sammen med. Dette er jo din familie!

 

Foreldre mine har heldigvis tatt i mot mine stebarn med åpne armer og inkludert dem i barnebarnflokken. Stebarna mine syns det er veldig hyggelig å være sammen med stebesteforeldrene sine og regner seg som en del av familien. Det vil likevel selvfølgelig aldri bli akkurat det samme som forholdet mellom mine egne barn og foreldrene mine, stebarna mine har mormor og morfar på morssiden fra før og foreldrene mine har jo sterkere følelser for mine barn enn stebarna som gikk på barneskolen da de ble kjent. Det blir det samme som for meg, jeg vil jo alltid ha et tettere forhold til mine egne barn enn stebarna som har en annen mor som betyr mer for dem enn jeg, uansett hvor nært forhold jeg og mine stebarn har. Vi passer på å være sammen med foreldrene mine uten stebarna i blant også, så de kan få dulle og kose med fellesbarn så mye de vil uten å behøve å tenke å at alle barna skal ha like mye oppmerksomhet hele tiden. Stebarna er dessuten eldre og tar mer plass. Når foreldrene mine også får nok tid alene med mine barn, så har de nok tid og kjærlighet til stebarnebarna når de også er med. Akkurat som meg egentlig:)

[Hvitkløver2020]

Hun er vel ikke helt lur hun....??

Uff, det er tragisk!! Jeg trodde min far og hans kone brydde seg lite om mine stebarn jeg men det er ingenting i forhold til din mors forhold til dine stebarn!!

Pappa har alltid med gaver til mine barn og stebarn når de har hvert ute og reist, julegaver og bursdag gaver=) glad for det ja!!