Vet ikke hva jeg skal gjøre....

[Anonym bruker]

i forhold til bf. Snart 2 år siden det ble slutt..og det har vært en del frem og tilbake etter det. Han har gjort dumme ting i løpet av denne tiden,og jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for at dette ikke vil fungere.Men likevel så vil en del av meg tilbake..og jeg tenker mye på barnet vårt oppi det hele. Det er selvfølgelig dumt å bli sammen igjen bare pga barna,men jeg føler nesten at det er det jeg vil.

 

Dersom vi blir sammen igjen kommer jeg til å få masse spm fra min familie,de ønsker ikke at dette skal skje. De har sett og opplevd all dritten som har vært mellom oss..og det mener vel det er best slik det er nå. Men jeg er et voksent menneske og må få lov til å finne ut dette selv. Men jeg er redd for at jeg gjør en tabbe igjen,og at de vil få rett enda en gang! og da står jeg der med skjegget i postkassa...

 

Jeg har generelt veldig vanskelig for å bestemme meg for ting.Og jeg klarer ikke å ta et standpunkt...Men dette er det viktigste valget jeg må ta,det er tross alt snakk om livet vårt og at vi skal være lykkelige. Skulle ønske jeg hadde en sikkerthet på at dette ville funke,men det får man vel aldri...Føler på en måte at jeg kaster bort mye tid på dette,samtidig som jeg ønsker å finne ut for siste gang om vi har en kjangse..Barnet er hos pappaen sin nå,og da setter jeg med ned å tenker mye og blir lei meg.Lei meg for at jeg ikke får være sammen med barnet mitt hele tiden slik som før...det er veldig sårt

 

Vi har aldri prøvd familierådgivning før...kan det være en mulighet nå? jeg angrer på at vi ikke gjorde det før jeg flytta...det gnager meg veldig. Føler vi ikke har gjort det vi kunne for å holde sammen.

Vil gjerne høre andres historier,og hvordan dere evt fant sammen igjen.Funket det med rådgivning?? vi trenger sikkert begge å få synspunkter fra en tredje person som ikke kjenner oss i det hele tatt...

 

[Anonym bruker]

Da må dere ha rådgiving FØR dere flytter sammen!

 

Hva var grunnen til at det ble slutt? Hvordan var hverdagen FØR det ble slutt? Dette kommer tilbake, så bare tenk på hvordan det var.

 

Og en ting til; du alene kan ikke jobbe for et forhold. Din partner MÅ jobbe like hardt med seg selv, og så må du ta deg selv og jobbe med det DU kan der.

 

Jeg var i et slikt forhold til barnefar, og vi prøvde igjen. Men.... vi er ikke sammen i dag, for å si det slik. Han falt tilbake til gamle mønster, og jeg falt tilbake i mine måter å reagere på. Så..... Og bare for å ha sagt det; jeg tilga MYE, og han gadd ikke endre det grunnleggende i sin væremåte. Altså det som VIRKELIG skapte vansker. Som sykelig sjalusi osv...

[Anonym bruker]

Vil ikke nevne så mye her inne om hvorfor det ble slutt..

Men vi har jo begge hatt god tid til å tenke over ting. Og jeg er vert fall veldig klar over ting jeg må endre på. Men føler at han tar veldig lett på ting,og at det skal ordne seg uten videre..

Men det er ikke slik det funker,man må jobbe for å få det til.

Det handler veldig mye om respekt overfor hverandre også,og ikke minst tillitt. Den er veldig svekket mellom oss to..og hvordan skal man klare å bygge opp igjen dette.

 

Hvis vi vil kan vi helt sikkert få det til. Men jeg tenker så mye på hva familien min vil si...for det er totalt uenige med meg.Og da er jeg redd for at hvis jeg velger han igjen,så vil de etterhvert bare "forsvinne" litt. Men jeg forstår jo dem også...for de er dritt lei av alt styret som har vært mellom oss to. Og det jo en grense for hva de skal gidde å høre på...Hver gang det skjærer seg,så kommer jeg til dem for å klage og få sympati osv...

 

Huff...skal ikke være enkelt! får prøve å snakke litt med han,og kanskje vi eventuelt kan prøve rådgivning...