hva skal jeg gjøre???

[Tusenbein08<3skrukketroll2010]

jeg og sambo har vært sammen i 6 år. Har 1 barn på snart 2 år. Vi har det ikke bra. Krangler masse og lite fysisk kontakt. dvs jeg orker ikke noe fysisk kontakt med han i det hele tatt... Mens han kan sitte oppå meg hele tiden og det går meg på nervene. Han er lite hjelpsom, jeg må gjøre alt alene. Alt husarbeid, alt ansvar med junior, alle innkjøp, vi pusser opp leiligheten og det er det til og med jeg som må gjøre(er litt hendig og ikke redd for å bli møkkete under neglene)

mens han sitter i sofaen fra han kommer hjem fra jobb, for han er så sliten. vi jobber 100% begge to og jeg leser til eksamen i tillegg. men det er det liten tid til for jeg har så mye å gjøre hele tiden.

Hver gang jeg spør om hjelp til noe, sier han at han gjør det senere eller i morgen. Oppfører seg mer som en venn enn en pappa for junior.

Han er ikke noe flink med penger, roter masse, mangler plutselig penger til div regninger osv.

Han er på meg for alt hele tiden. Hvorfor spiser du ikke det og det pålegget, hvorfor sitter du der og ikke her, er jeg dataen sitter han ved siden av meg for å sjekke hva jeg gjør. Han går oxo inn å sjekker hva jeg har vært å gjort på internett. Skal jeg på do så er han der å.

 

Jeg er så sliten og vil bort, men klarer ikke. For han sier hele tiden at han elsker meg så høyt og vil ikke leve uten meg. Hva skal jeg gjøre???

Han har også sagt at hvis vi skal gjøre det slutt må vi pusse opp ferdig først så vi ikke taper penger. Han klarer ikke å sitte med leiligheten alene. Han veit ikke hva han skal, hvordan han skal få råd til å bo for seg selv osv.

 

Jeg tror det er stor grunn til at det går sakte med oppussingen. Vi begynte med soverommet i mai og er fortsatt ikke ferdig. Dvs sette opp panelplater og liste!!! JA, det er mulig!!

Han forlanger også å ha junior annenhver uke hvis vi flytter fra hverandre.. helt greit, men da må han bli mere ansvarsfull. Forstå at når det er kaldt må man ha på ungen jakke og lue ute, at ungen må dusje, spise ordentlig mat, ikke kjøpe pizza hver dag, og ha tørr bleie.

Dette er med på å stoppe meg til å flytte oxo.

 

HJELP.........

[Terese med to jenter]

Jeg svarer ikke for å fortelle deg hva jeg synes du skal gjøre, dessverre, men bare for å si at jeg håper det ordner seg for deg. Skjønner at du er i en frustrerende situasjon, og hvis du bestemmer deg for å gå fra han kommer du nok til å klare det helt fint! Det bare føles veldig uoverkommelig fordi det er så mye å ta tak i med det samme.. Jeg var i samme situasjon med min første datter, men gikk fra han til slutt og alt ordnet seg. Hadde det myyyye bedre uten han! Men vi prøvde lenge før jeg gikk til det skrittet da, ville ikke gi opp uten å vite at jeg virkelig ikke kunne klare det

Lykke til!

[Nr 2 i magen:)]

Uff, ingen lett situasjon å være i. Har dere pratet ordentlig sammen om dette? Skjønner han at han ikke bidrar med noenting og du gjør alt? Hvis han ikke bidrar med noe, hakker på deg, følger etter deg, sjekker deg osv - da hjelper ikke tomme ord som elsker deg. Han må bevise gjennom handling at han elsker deg,, ikke bare si det for å håpe at det vil blidgjøre deg en uke eller to.

 

Prøv å snakke ordentlig med han (du har sikkert allerede prøvd, men). Skriv gjerne en liste med alt du gjør og hva han gjør, og spør om du mener dette er sånn han mener det bør være?

 

Uff, håper virkelig det ordner seg for deg:)

 

Lykke til,

 

[Prinsessemor]

Hei Nathalie :-)

 

Jeg vet ikke hva jeg vil råde deg til, men jeg vet hva jeg hadde gjort ut i fra min alder (39 år). Har fått litt livserfaring :-)

 

Det er helt klart at du har nok bestemt deg allerede for at du ikke vil, det ser jeg på måten du skriver, vi jenter gjør oss ferdige mens vi er i forholdet, så går vi og angrer veldig sjelden. Han merker det på deg og klamrer seg til det siste strået.

 

Han sier at han elsker deg men han viser deg det jo ikke, han lar deg jo slite!!!! Men elsker du han? Det er jo det som er det viktigste for deg?

 

Kanskje du er veldig sliten om dagen og tenker kanskje veldig negativt, men han tømmer deg nok også for energi,

du kjenner deg jo best selv :-)

 

Er det ingen du kan spørre om hjelp ang oppussing slik at dere blir ferdige?

Jeg tror nok ikke ting blir bedre så hvis du vil gå så burde du gjøre det før det har gått for lang tid og dere hater hverandre

 

Gi han det meste av ansvaret, legg deg til å sove etter dere har spist middag slik at han MÅ ta litt ansvar, la det flyte litt leker og rot.

 

Jeg tror nok du får det bedre alene for jeg tror ikke han har noe positivt å tilføre deg, men tenk deg nøye igjennom slik at du ikke angrer.

 

Jeg gikk ifra min kjære for noen år siden hvor han ikke hadde noe positivt å tilføre livet mitt og har aldri angret et sekund på det. Jeg traff senere min "drømmemann" som også har sine feil (noe jeg ikke har ;-)) men vi har det kjempefint etter snart 9 år og snart 3 barn, vi tilfører hverandre masse positivt :-) Alle har vi perioder hvor vi ønsker partneren dit pepper`n gror men da må man kjenne på følsene sine og kjenne godt etter om det er noe :-)

 

Jeg ønsker deg lykke til i ditt valg :-)

 

Klem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Tusenbein08<3skrukketroll2010]

Tusen takk for gode svar... sitter å tuter litt for meg selv her...

Har prøvd å få det til å funke siden junior ble født for snat 2 år siden.

Jeg prøver å la det flyte en god del rot, men han tar fortsatt ikke hinte. Har sagt det så mange ganger og vi har snakket masse om det. Men jeg ser rett å slett ingen annen løsning. Men jeg syns de skummelt å tenke på å kanskje bli alene. Samtidig VELDIG godt. Å kunne faktisk bare fokusere på meg og gullet.

Må ærlig innrømme at det er ikke mange føleleser igjen her. Kan ikke si jeg elsker han lenger heller. Bryr meg bare som en venn. Men jeg er og har alltid vært redd for å såre andre itillegg er han min første kjærlighet. Han er min første alt faktisk. Har vært småforelsket før og tullet litt rundt, men aldri hatt sex med noen andre eller vært i et ordentlig forhold. Det er en skummel tanke.

Vil ikke ut å fly igjen med en gang. Men den gangen jeg er klar for å kanskje være "sammen" med en annen den er skummel.

Og jeg er redd for å møte en som kanskje er akkurat lik.

Hvorfor er det så skummelt, vondt, rart og spennende samtidig?

[Prinsessemor]

Hei igjen :-)

 

Hvis du føler at du har gjort ditt så synes ikke jeg du skal bruke mere tid på han! Jeg tror ikke du klarer å forandre på han, han er nok sånn bare! Jeg synes du skal finne deg en leilighet og fokusere på det som er positivt og det er jo junior, bruk tid og energi på han :-)

 

Vi jenter er laget for å ha dårlig samvittighet for alt og alle, det samme har du nok for han også, men skyv den til side litt og prøv å kjenn etter hva det er DU har lyst til, jeg tror nok du allerede vet svaret :-)

 

Ikke bekymer deg for hva du faller for slags mann neste gang, husk at du lærer noe fra hvert forhold du er/har vært i og man vet tilslutt hva man ikke vil ha, det vet ihvertfall jeg :-)

 

Etter min erfaring så tror ikke jeg at han kommer til å forandre seg, han er nok bare slik!!!!

 

Jeg har lært meg at det ordner seg for snille jenter :-)