å gå hjemme med ungen hver dag

[Anonym bruker]

elsker dere det?

[Anonym bruker]

Nei. Og ungen elsker ikke å gå hjemme med meg hver dag. Så vi begynte med barnehage og vi elsker det begge to

[Anonym bruker]

når begynte din i barenhage?

[Anonym bruker]

NEI! Holder seriøst på å bli deprimert av det...

[Anonym bruker]

Barnehage:)

[Anonym bruker]

Vil ikke bruke begrepet elsker det om det. Men ja jeg liker det og trives godt med å gå hjemme.

 

Min siste jobb var en negativ opplevelse for meg, og jeg har sagt den opp nå mens jeg er i permisjon. Derfor har jeg foreløpig litt motforestillinger og dårlig selvtillit i forhold til å skulle ut i jobb igjen.

 

Nå er ikke barnet mitt ett år enda en gang, så det har ikke vært så aktuelt å skulle være i jobb heller. Får vi det til økonomisk håper jeg at jeg får gå hjemme med han en stund til. Det er jo en once in a lifetime opplevelse å få delta i barnet sitt sin utvikling og da særlig de første årene da utviklingen er størst.

[Anonym bruker]

Ikke alltid det nei..

Har en på 3 mnd som jeg er hjemme med, og tenkte jeg skulle prøve å se hvordan det gikk å ha storesøstra på 20 mnd hjemme ei stund til. Nå begynner jeg å tro det er tid for barnehage- både for min og hennes del. Jeg er nok ikke den fødte husmor eller mamma, og noen ganger føler man seg ganske fengslet og til tider koko av å gå hjemme med to små

Tror nok ting blir litt bedre om største får komme i barnehage.

[Anonym bruker]

Det går bra så lenge jeg holder meg opptatt hele tiden. Puslespill, maling, tegning, sandkassa, husarbeid... føler meg som en duracellkanin til tider. Det er litt for stille og rolig dette livet. Er arbeidssøker, men har dessverre ikke råd til å ha barna i barnehage før jeg får jobb, for jeg har ikke rett på dagpenger.

[Anonym bruker]

Jeg synes overskriften din er litt negativt innstilt da. "gå hjemme med ungen". Vi går ikke hjemme. Vi er i aktivitet. Vi koser oss, leker, synger, leser bøker, har late morgener, baker, rydder, er på treff med andre foreldre og barn, er i åpen barnehage, drar på handletur, drar på tur osv osv. Jeg får mer tid med barnet mitt enn noen usle timer etter arbeidstid, jeg får være med på alle små og store milepæler, jeg får se utviklingen på nært hold, jeg får et harmonisk barn som opplever rolige hverdager uten stress og tidsklemme. Så ja, jeg elsker det. :-)

[Anonym bruker]

nei, jeg er dritlei....

[Anonym bruker]

Ja, det første året, så...

[♥Love is in the aiR♥]

signerer anonym 12:02

Er hjemme med en på 2år og en på 9mnd. Vi storkoser oss!

Og planen er at de skal i bhg for fullt når de er 3år. Kanskje noen timer i uken før det, men vi får se=)

[Anonym bruker]

jeg synes det var kjempe koselig å gå hjemme det første året =) men så må jeg bare innrømme at jeg var IKKE flink til å være ute et par timer om dagen!! så jeg følte at jenten på 13 mnd hadde faktisk litt godt av å komme i barnehage. hun var så mammadalt at det var ikke til å tro en gang =) hehe... når hun begynte i barnehagen var alt fryd og gammen for oss alle!! ikke det at jeg ikke ville være med henne, men hun fikk bli kjent med andre voksne og barn, og de er veldig mye ute =) så kan jeg gå på jobb og glede meg til å se sjarmtrollet vårt igjen

 

jeg har veldig mye positivt å si om barnehage men trenger ikke ramse opp alt her... jenten vår liker det veldig godt, så blir det ekstra kos å komme seg hjem =)

en bekjent som jobber på barneskolen her sa til oss en gang at når unger begynte i 1. klasse kan de plukke ut de som har gått i barnehage før de begynte på skolen. det var en stor forskjell på ungene =) det hun sa var at de som hadde gått i barnehage hadde lettere for å finne seg venner, og de kunne ofte mye mer og var lettlærte. så jeg er FOR barnehage =) =)

[Anonym bruker]

Men hvor viktig er det å være lettlært i første klasse da? Etter et par år ser du ikke forskjell på barna lenger, det jevner seg ut. Jeg vil mye heller at barna mine skal ha et roligere og mer harmonisk liv, uten stress og tidsmas, enn at de skal lære to pluss to litt tidligere enn klassekameratene. Jeg er helt for barnehage altså, etter noen år, men ikke for de minste.

[Anonym bruker]

Jeg likte det ikke på slutten av permisjonen. Syntes dagene bl mer og mer like for hver dag, selv om vi fartet rundt på oss og gikk i åpen bhg. Så trives mye bedre nå med en kombinasjon;) Jobber mye kvelder + lørdager, og noen dager innimellom som jeg får helt for meg selv:)

[Anonym bruker]

Jeg syns det er herlig! Selv om jeg selvfølgelig har dager jeg synes er litt slitsomme.

 

Vi koser oss også med bøker, tegning, turer, besøk osv. Jobber 50 % nå da det ikke lar seg gjøre økonomisk at jeg er hjemme 100 %. Men hadde jeg hatt valget så hadde det vært lett!

[Anonym bruker]

Jeg trivdes med å være hjemme i permisjon, men etter det hadde jeg veldig behov for å komme "ut av bobla" og ha et voksenliv ved siden av. Datteren min begynte i barnehage da hun var 13 mnd. og hun har stortrivdes i barnehagen siden dag 1. Her vi bor er det så og si ingen andre barn hjemme på dagtid heller, så skulle vi gått hjemme hver dag ville hun blitt understimulert. Barn trenger å være sammen med andre barn. Det er ikke naturlig for et barn å bare gå hjemme sammen med en voksen til barnet er 2-3 år. Jeg kjenner ett eneste menneske som har barnet sitt hjemme fra bhg. Barnet er jevngammelt med mitt barn, og da de var 2,5 år gamle lå vedkommende laaaangt bak min datter i både språkutvikling og sosiale ferdigheter. Datteren min kunne nesten ikke leke sammen med han fordi han klarte ikke uttrykke seg og bare gapet slo de andre barna osv. Nei barnehage er det beste etter min mening. Og voksne som får anledning til å ha et eget liv ved siden av er mer tilfredse selv også

[Anonym bruker]

14.07: Snakk for deg selv du! Tror du at ET barn du kjenner er noen fasit på hvordan barn som er hjemme utover det første året er? Utrolig provoserende med sånne påstander, har selv ei jente som ikke begynte i barnehage før hun var over 3 år, men hun har aldri ligget bak sine jevnaldrende i utvikling. Snakket rent tidlig, fikk til og med høre hun var moden for alderen i barnehagen. Kjenner også de som knapt snakker som 3-åringer, selv om de begynte i barnmehage da de var 1 så det trenger ikke ha noe å si!

 

Så slutt å generaliser..

 

Er selv hjemme med minsten på 18 mnd nå, klarer fint å aktivisere han selv. Ligger etter gjør han heller ikke..

[Anonym bruker]

Kan også leve mitt eget liv selv om jeg er hjemme med småbarn på dagtid, tro det eller ei!

[Anonym bruker]

Huffda, så hårsårt dette var for deg da! Jeg er veldig overbevist om at barn som går i barnehagen utvikler seg fortere sosialt og språklig, uansett hva du påstår at din datter har gjort.

[Anonym bruker]

Deg om det.

[Anonym bruker]

Jeg mener barn under 2-3 år har det like bra hjemme hvis foreldrene er oppegående, og barna har andre barn å omgås.

[Mrs. Bouquet]

Jepp elsker det, men det har sine baksider og kjedelige dager det også. Eldste på 2.5 år begynte 3 dager i barnehagen nå i høst, men yngste på 1år er fortsatt sammen med meg om dagene. Vi går vel ikke direkte hjemme hver eneste dag. Finner jo på noe utenfor hjemmet også.

[Anonym bruker]

Jeg stortrives hjemme med begge barna mine. Da vi fikk nr to, så var gutten vår to år. Og vi tok han da ut av barnehagen. Han ble ikke tatt ordentlig vare på i barnehagen, og det var en snørrunge der som som klorte, beit og slo han hver dag uten at det ble tatt tak i.

Gutten min sluttet å sove i barnehagen, og spiste ikke så mye som en matbit på en hel barnehagedag.

Er drittlei den tragiske glorifiseringen av O Den Store Barnehage, for i vårt tilfelle var det et mareritt fra ene enden til en annen, og er lykkelig hver dag for at jeg slipper å utsette barnet mitt for det.

 

Storkoser oss sammen alle tre, og bror er kjempeflink og snill med søsteren sin. De leker så godt sammen så

 

Du som mente at barnet ditt var bedre utviklet enn en gutt som hadde vært hjemme i tre år. Har du noengang hørt om barn som har språkproblemer, eller f. eks vann i øregangene? nei jeg trur ikke det.