Foreldrene har søvnproblemene - ikke barna!

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir sprø av både innlegg her og bekjente som problematiserer barnas søvn hele tiden. Ja foreldre får søvnmangel gjennom småbarnsperioden, men det betyr ikke at det er barna som har et søvnproblem!

 

Når de er små er det både nevrologiske og metabolske grunner til at barna våkner flere ganger om natten. Har man flere barn så våkner de ofte opp på ulike tider av natten. Barn har mye REM søvn og drømmer mye. De opplever mye og utrvikler seg - ergo så drømmer de mye, har mareritt eller natteskrekk og kan sove veldig urolig. Ennå en grunn til å våkne om natten. Allt dette er helt naturlig!

 

Her i vesten skal barn "løsrives". De skal lære seg å sove som voksen (hele natten) og alene fra de er veldig små. I vesten har vi mye såkalte "søvnvansker" hos barn. I østen tenker de motsatt, barna skal knyttes til gruppen. Det praktiseres samsoving og søvnvansker er praktisk talt fraværende.

 

Selvfølgelig er noen barn annerledes og har et definert søvnproblem, men stort sett tror jeg de fleste foreldre kan spørre seg selv:

 

Er det jeg eller barnet mitt som har et søvnproblem?

[Anonym bruker]

AMEN!!!!!!! Dette er det beste jeg har sett her inne på lenge, ingen tvil!

Du har så rett så rett.

[Anonym bruker]

Enig med deg. Syns at mange forventer ekstremt mye av barna helt fra de blir født, jeg. Ikke bare når det gjelder søvn, men på alle områder. Babyer skal snart være små voksne.

[Anonym bruker]

Dette er jeg faktisk enig i, med få unntak da.

 

Jeg har praktisert samsoving ved behov hos barna(og ikke meg), og faktisk kan jeg med hånden på hjertet si at min søvn har vært lite avbrutt i de årene jeg har hatt barn. Mating om natten regner jeg forresten ikke som nattevåk. Eget rom har de ikke hatt før de har vært flere år gamle.

 

Og jeg har barn med ADHD, som skal være noe som roter mye med søvnen hos barnet. Har ikke merket det her.

 

Jeg har aldri klart å forstå poenget med eget rom til en baby. Det er jo å lage seg merarbeid om natten, det. For de aller fleste. Men noen barn finner best roen alene på rommet, har jeg forstått. Selv om jeg tror det er sjeldne unntak.

[Anonym bruker]

Blir jo litt flisespikkeri dette. Ungen min har kiss og hadde kolikk og har sovet svært dårlig. Han finner ikke roen fordi han har vondt og sover dårlig. Han har et søvnproblem (selv om det er sekundært). Jeg har dermed også et søvnproblem. Vi samsover vi.

Tror de fleste i Norge praktiserer samsoving den første tida (om ikke i sengen, så på samme rom)

 

 

[Anonym bruker]

Men da er jo dere i en annen kategori en de jeg snakker om. Barnet ditt har en fysisk lidelse som forstyrres søvnene. De jeg sikter til er de som må opp hver tredje time og i perioder hver time når barnet er uynder året, som problematiserer at barnet våkner om natten i to tre års alderen, eller som tror barnet er sykt når det har natteskrekk.