Hvorfor er min far sånn mot meg ,og min sønn

[Anonym bruker]

Jeg bor 20 min fra min far .

Han er pensjonist ,jeg kjører ikke bil ,men han kommer aldri på besøk.

Når jeg kommer til byen han bor i så har han nesten aldri tid til å ta en kaffe med meg.

Jeg har en sønn på 20 år som bor i samme by som han,og hjemme har jeg en på 8 og en på 1år.

 

Her om dagen skulle datter til min søster betale en regning på bilens reparasjon ja da betalte min far 5000kr,han sa du har dårlig råd jenta mi,hun får klær ja alt og mine barn aldri noe.

 

Min søster har fått lappen og bil av han,bilen kom på en del reparasjoner han betalte alt .Og nå har hun fått ny bil igjen.

Datter til min søster lappen og bil.

Ikke misforstå meg jeg er ikke missunnelig,jeg har bil selv, men har ikke lappen har oppkjøringa igjen .Men blir lei meg av de forskjells behandlingene.

 

Mamma døde for 2 år siden ,jeg lånte 20.000kr for å betale gravstein til mamma,

verken han eller min søster har spurt om de skal betale en del av den.

Grava stod over 1 år uten gravstøtte,hver gang jeg nevnte det svarte dem ikke.De bor i samme by som hun er gravlagt,og det er så trist å se at dem aldri er der,jeg ser jo det da jeg er der hver helg.Ikke en jævla blomst eller et lys ifra dem.

 

Mamma som alltid har vært enestående mot oss alle,en god mor fortjener vel det eller?

men min søster ville gjerne arve og gjerne ha mammas penger da hun tømte kontoen hennes mens hun levde.

Og fattern vil gjerne ha etterlatte pensjon.

Har egentlig kuttet dem ut mere eller mindre.

 

Venter bare på at min far skal ringe for å få ha AM caren sin i vår garasje i vinter,men skal bare si at dessverre vi har ikke plass,da garasjen er full av materiale til hus bygginga vår.

Ja da er det greit å ringe ....

[Anonym bruker]

Jeg valgte ikke familien min, derfor har jeg valgt dem bort. Sier ikke at du skal gjøre det samme, men jeg er iallefall 100000 ganger mer lykkelig nå enn når jeg hadde kontakt med familien min.

 

Min samboer, mine barn og våre gode venner er min familie