Nå er jeg bare trist og lei meg :(

[Trultetryne]

Bestemora mi døde i natt

Jeg er snart 38 uker på vei og bor på en annenkant av landet, og får ikke reist i begravelsen.

Hun var en veldig gammel dame, og det var ikke uventet, men det er utrolig trist uansett. Jeg bare griner og griner

[Tweak]

Å, huff, så trist! :-(

 

Selv om hun var en gammel dame og det ikke var uventet så gjør det ikke sorgen mindre! Det er tungt å miste noen nære og kjære! Og spesielt når en ikke får sjansen til å ta et skikkelig farvel...

 

Du kan jo skrive noen ord på et kort eller i et brev som kan leses opp i begravelsen? En gutt som mamma var dagmamma for som liten og som ble en del av familien vår gjorde dette til pappas begravelse og jeg får tårer i øynene bare jeg skriver om det her, for det var så rørende og vakkert!

 

Ikke prøv å la være å sørge, kjenn på følelsene dine nå, skriv ned tanker og snakk med de rundt deg. For når babyen kommer så tar den mye av oppmerksomheten din og du klarer kanskje ikke å prioritere deg selv. Det kan få langtidsvirkninger som kan være leie å hanskes med...

 

 

[Har fire go`inger]

Ville bare si jeg tenker på deg. Ta vare på deg selv. Klem,

[Kongeørna]

Har akkurat begravet en nær venninne selv. La deg selv få gråte masse! Det er sunt for kroppen at disse følelsene kommer ut. Det blir en større belastning om vi bærer det inni oss.

 

Klem

[Trultetryne]

Jeg skal prøve. Det går litt bedre nå. På en måte var det godt at hun fikk slippe. Hun var over 100 år og klar i hodet til det siste. Men hun det siste halve året har hun bare ligget og nesten ikke klart å snakke. Det er ikke noe liv for ei dame som alltid har vært glad i å snakke med folk.

[Turbomamma<3<3<3]

Oj, hun hadde levd lenge da! Trist at hun døde dog, føler med deg! Er kanskje greit da, når hun ikke levde et fullverdig liv lenger. Har mye å si det.. Det er godt at de slipper hvis de først blir syke, selvsagt.

 

Jeg mistet min kjære bestemor i juni, og hun hadde jeg et nært forhold til. Hun hadde også et bra forhold til jenta mi, noe hun dessverre ikke kommer til å huske senere da.. Det er så trist! Får tårer i øynene bare av å tenke på det nå.. Hun var frisk og sprek fram til hun fikk vite at hun hadde kreft i magen. Opererte bort alt trodde de, men det var dessverre mer å finne et halvår senere. Da var det ikke mer å gjøre.. Hun ble 79 år. Kunne fint levd 10 år til om hun hadde hatt helsen med seg. Det føles så urettferdig.. Hun kunne fått med seg å bli kjent med den lille jeg har i magen nå også. Rakk å fortelle henne at jeg var gravid igjen da, det fikk hun vite noen mnd før hun døde.

Husker at hun sa til jenta mi noen dager før hun døde, "oldemor skulle gjerne vært frisk og vært sammen med dere" da vi ga henne hadekos etter et besøk.. Merket hvor trist hun synes det var selv og måtte forlate oss. Jenta mi skjønte jo ikke så mye av dette da, og det var siste gangen hun var med. Dagene etter dro jeg alene, siden hun begynte å bli veldig svak og dårlig. Døde bare tre dager etter..

Jeg skjønner veldig godt at du gråter, og det er bare godt å slippe følelesene løs.