Er litt sint og lei meg, og må dele det med noen....

[Anonym bruker]

Min samboers bestefoeldre er koselige mennesker jeg alltdi har likt. De ringer alltid meg om de vill noe, for sambo liker ikke så godt å snakke i tlf, og bestemoren hans er alltid pratesjuk når hun ringer. hehe.

Så hun ringte meg i dag, for å spørre om ikke vi kunne ta med ungene en tur i løpet av uken. Klart vi kan det, men jeg er ganske forskjlet, så sa det ble når jeg ble frisk.

"jah, om det er hunden du er redd for trenger du ikke tenke på det, for han har vi "tatt" "

Altså de hadde 2 hunder, en gammel hund som er ganske liten. De har vell hatt han siden sambo var barn, så en gammel rolig hund.

For et år siden kjøpte de en til, en shefer. De har hatt denne typen før, så de vet jo hva som kreves. Han er jo mer aktiv og krever mye mer, og i mine øyne ikke passende for mennesker på denne alderen, som er ganske passive går lite tur osv.

De har vell aldri hatt han på tur!

Vell, denne hunden var umulig, han var masette, ødla mye osv. Men det er jo ikke rart, for han fikk jo aldri den stimuli han hadde trengt!

Selv er jeg ikke begeistra for hunder, men vill jo de skal ha det godt! Er ikke som at jeg har hatt noe i mot han, men han er for gira til at jeg har klart å forrholde meg til han, den lille derimot er blitt min lille koseklump:P

Uansett, nå har de tatt livet av hunden fordi de orket ikke mer!!! Synes det var SÅ forkastelig! Jeg jattet bare med bestemoren til sambo når hun sa det, men kjente respekten jeg har hatt for henne sank et parr hakk altså!

 

Hva synes dere? Var ikke hele oplegget ganske feil`?

1. de vet hva en hund av denne typen krever, så orket de ikke de skulle de aldri kjøpt han!

2. De kunne satt han til omplasering eller noe, for han var jo så liten at det er nok mange som ville hatt han...

 

huff, det hele gjør meg bare trist!

[Anonym bruker]

Uffda, så leit! Enig med deg jeg. De burde ikke skaffet hunden, og ikke bare avlivet den når de oppdaget at det ble feil. Det viser jo ikke respekt for liv akkurat!

 

Forkastelig, på samme måte som folk som ikke steriliserer eller gir prevensjon til katten sin, men bare tar livet av kattungene etter at de er født...

[Anonym bruker]

Han var en fin hund, men hadde masse energi! Min sønn på 6 lekte mye med han og hunden har aldri vert sygg med han!

Han må jo ha kjedet seg, hele dagen alene og ingen tur når de kommer hjemm eller noe....

 

En glad flott hund en litt mer aktiv familie kunne hatt stor glede utav...

Samboer er hunde menneske og sa at om han hadde vist det på forrhånd skulle vi hatt han uansett hva jeg sa;) Og ja, jeg hadde heller tatt imot hunden istedenfor at han skulle dø... Samboer er helt knust, og jeg har liten lyst å dra på besøk, for jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare for sønnen min at han er død, eller hvorfor....

 

Takk for svar, fint å se at jeg ikke er helt teit:p

HI

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener at så lenge hunden er normal og frisk er dette ikke god nok grunn til å ta livet av den. Da er det bedre å omplassere den!!!

Eneste grunnen til å ta livet av en hund mener jeg er hvis den biter og er agressiv, eller er syk og gammel.

[Anonym bruker]

Nå vet du vel ikke absolutt alle detaljene, så ikke gjør deg opp en formening om at de er hatefulle mennesker bare pga dette.

Javel, så har de gjort noe du aldri hadde kommet til å gjøre, men på den andre siden så kan det faktisk hende at de har prøvd å gi den bort, omplassere etc, uten å lykkes, og til slutt ikke så andre utveier enn avlivning.

Noen ganger er det sånn det skjer.

 

Håper du ikke ser ned på dem som mennesker. Jeg har ei bestevenninne som jeg kan regne med bestandig. Men vi er veldig uenige når det gjelder katten min, og da hun fikk unger, Sjokkert hørte jeg på forslaget hennes om å "kakke dem i hodet med noe hardt med en gang de var født", så slapp jeg strevet med kattunger!

Ellers er hun god som gull! Men her er vi uenige til tusen.

Jeg fikk gitt bort alle kattungene, og sterilisert kattemammaen etterpå.

 

Poenget er at de er sikkert ikke dårligere nå enn da du ble kjent med dem, men de ser vel på dyr som mindre verdt enn jeg og du gjør.

Kanskje du skal spørre henne rett ut hvorfor de valgte avliving istedenfor å gi bort hunden? Så får du hele sannheten.

 

 

 

[Gjest]

Skjønner at du synes det er leit, men det kan jo være at det ligger mer bak avlivningen enn du vet.

 

Jeg måtte avlive min forrige hund da hun bare var 2 år og alle syntes jeg var kjempe grusom - inntil de fikk høre hele historien om en hund som hadde vært omplassert 4 ganger, var nervøs og stresset, hadde mat aggresjon og alt for mange lyter etter mangel på oppdragelse og disiplin. Jeg forsøkte det meste, men hun fungerte ikke og hadde ikke noe godt liv. Og en slik hund er desverre ikke noe å igjen skulle omplassere da hunder bør omplasseres maks 2 (kanskje 3) ganger.

 

Så noen ganger så ligger det mer bak enn at folk er fæle som avliver dyrene sine.

[Anonym bruker]

Det var nettopp det jeg også mente. Selv om det høres forferdelig ut, kan det ligge mer bak.

 

hilsen anonym 01:00

[Anonym bruker]

her ligger det nok ganske mye generasjonsforskjell som grunn for deres ulike syn.

 

Eldre generasjoner tenker oftest helt annerledes enn dagens unge. Og du høres ung ut, i og med at din samboer har vokst opp med den gamle hunden.

 

Dette blir litt som at unge i dag ofte tenker det er fælt for dyrene på slakterhuset, mens eldre generasjoner forstår nødvendigheten og i mange tilfeller vokste opp med hjemmeslakting rett og slett for å få kjøtt på bordet. Ikke at dette blir det samme for denne hunden, men synet og forskjellen på dyr og mennesker er annerledes, om du forstår.

 

Så ikke mist respekten for denne bestemoren:) Tenk heller at akkurat her tenker dere grunnleggende forskjellig uten at det er vond vilje som ligger bak:)

 

Jeg forstår nok mer her om akkurat denne forskjellen, fordi jeg selv er så gammel at hjemmeslakting og dette synet på dyr er noe jeg vokste opp med selv. Ikke at jeg har dette synet i dag, men jeg forstår det.

[Anonym bruker]

Forsåvidt enig med deg anonym 0845. Dette bunner nok i en generasjonsforskjell der de kanskje ikke så noen annen løsning enn å avlive hunden. Vi som er unge voksne i dag vet godt at det finnes omplasseringsmuligheter for eksempel!

 

Men jeg synes det er forkastelig å anskaffe seg et dyr som en lett kan se at en ikke har kapasitet til å ta seg skikkelig av! Idet vi skaffer oss et kjæledyr så tar vi på oss ansvaret for at det dyret skal ha et godt liv så lenge det er hos oss. Derfor må en tenke seg godt om før en tar avgjørelsen og heller velge et dyr eller en rase som passer til den livssituasjonen en er i.

 

Selv om jeg kan forstå at mange eldre voksne kan ha dette synet på avliving som eneste løsning på saken, så mener jeg ikke at vi som vet bedre (ja, det mener jeg!) ikke skal si ifra! Det er aldri for sent å lære!

 

Og det er fullt mulig å være ung og vite at dyrehold for matens skyld er nødvendig og at slakt er det som må til for å få maten på bordet. Men jeg mener samtidig at dyrene skal behandles skikkelig helt frem til de ikke kjenner mer. Og da tenker jeg både selve livet de lever, transporten til slakteren og selve slakteprosessen.

 

Avliving er noen ganger en nødvendighet, dersom dyret har smerter og livskvaliteten er betydelig nedsatt. Men ikke i dette tilfellet! Jeg ville ha vært sjokkert dersom noen i min familie fortalte denne historien! Jeg ville ha spurt om dyret var sykt, siden det ble avlivet. Og hvis det ikke var noen god grunn til det så hadde den ansvarlige virkelig fått høre det av meg!

[Anonym bruker]

Det var iallefal ikke noe galt med hunden! Når selv jeg som er redd store hunder kan knytte meg til han sier det litt... han var BARE energi full, problemet de hadde med han var at han gjorde mye tull når han var alene hjemme! De er ikke fjerne slekninger, men bor 10 min unna, vi er der ganske ofte og snakker mye.... Hadde det vert noe galt, men dette blir det samme som å avlive en hund fordi han ble større enn forventet liksom... men man vet hvor stor han kan bli! De har hatt samme type før, en type som krever mye stimuli turer osv, får han ikke det går det rett vest, det sier seg selv!

 

Disse menneskene syntes foresten det var feil av meg å gi min sønn på 6 år et marsvin, fordi vi viste ikke hva slags ansvar det var. "må jo skjønne at du ikke bare kan ta livet av han når du er lei" Ehm, joda... jeg vet det... er marsvin nr 6 for min del, så vet hva det inneberer og tidsperspektiv osv.... og går gutten lei, er dyret til slutt mitt ansvar.....

VI kan ikke bare ta livet av de, men DEM kan?

 

Generasjon eller ikke, dette er FEIL!

 

HI