En venn av meg har begynt å ruse seg...

[Anonym bruker]

En jeg har kjent hele livet og som jeg er veldig glad i, har begynt å røyke heroin. Jeg vet han har røyka hasj i mange år. Vi har ikke hatt mye kontakt de siste årene. Mye pga at jeg har stiftet familie. Jeg tar stor avstand til rus, uansett hva det er. Da jeg fikk vite dette ble jeg redd og engstelig, er redd veien fra å røyke dritten til å bruke sprøyte er svært kort. Har ikke lyst å se han ende opp i "parken". Er fortvilet, jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for han. Han er videre en notorisk løgner, ikke særlig sterk psykisk, ble aldri ferdig med skolegangen og har bare hatt strøjobber de siste 10-12 årene.. Noe sier meg at jeg ikke skal bry meg for mye, men han er, tross sine feil en utrolig snill type. Jeg har hverken penger eller nok tid til å vie meg til han, men ønsker jo ikke at han skal ende opp som sprøytenarkoman... narkoman er han allerede.

Noen som har erfaringer med dette?

Må nevne at han har familie rundt seg som vil hjelpe, men han må vel ønske å få hjelp selv??

[Anonym bruker]

Hjelp han!!!! Jeg ble for sen til å hjelpe min venn...

[Anonym bruker]

Fortell meg hvordan.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

[Gjest]

Sanheten er at det er ikke så lett å hjelpe ham. Rus er fryktelig vansklig. Hvis jeg var deg Hi og virkelig ville hjelpe ham, ville jeg googla litt rundt etter et slags rus-senter e.l. og ringt en av dem. Det finnes steder man kan ringe å få veiledning til å hjelpe de som sliter. Trur de kan hjelpe deg mere enn de som er her.

[Anonym bruker]

Min venninne med seriøs sprøyteskrekk endte opp som sprøytenarkoman etter å ha røyka heroin en stund. Kroppen får seriøse abstinenser og klarer ikke bli ruset fort nok, så da er veien fra røyk til sprøyte veeeldig kort. Ta kontakt med rustjenesten i kommunen de vet i allefall hvor en kan hendvende seg videre. Det er bare å ringe sentralbordet i din kommune, så vet de hvor de skal sende deg. Godt han har en venn som deg, for veien er kortere enn både du og ikke minst han, tror! Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er barre redd jeg begir meg utpå noe jeg ikke klarer å følge opp. Jeg vet at noen i hans familie har tatt kontakt med rusverntjenesten i hans hjemkommune. Jeg tror kanskje jeg skal ta kontakt med de i første omgang.. Det viktigste er at han får hjelp til å ta tak i dette, jeg føler kanskje at det er nå han har sjangsen. Etter det første skuddet er satt tror jeg ærlig talt ikke han er i stand til å hjelpe seg selv.. misforstå meg rett. Da blir veien tilbake veldig, veldig lang og tøff..

 

HI

[lavendelblomst]

Hvis han ikke ønsker hjelp, så er det veldig vanskelig å hjelpe han.

Men det finnes mange bruker organisasjoner der ute, som du kan kontakte hvis du ønsker det. De er ofte veldig flinke.

[Puslepus]

Jeg vet ikke hvor mye du snakker med ham, men det er vanskelig å hjelpe ham uten at han vil det selv. Husk at rusen er utrolig deilig for ham, og noe han nok ikke ønsker å forlate helt sånn uten videre. Det må finnes en smule motivasjon for å komme seg bort fra ruslivet, før man i det hele tatt ønsker å ta i mot hjelp. Man kan kontakte kommunen så mye man vil - de kan drive noe oppsøkende tjeneste - men til syvende og sist må han selv ønske å bli rusfri for at det skal gå. Det betyr at han må ha tro på og ønske om at det finnes et alternativt liv som han kan leve i istedet for i rusen. Kanskje kan det å snakke med andre som forstår at han har det vanskelig (heller enn å moralisere), gi ham bittelitt motivasjon?

Støttende personer rundt seg kan gjøre at noen velger å oppsøke behandling. Dessverre er det mange som ikke greier å stå i det fordi de etter hver kjenner på at de gjør det for andre heller enn for seg selv. Det gode da er at de forhåpentligvis forlater behandlingsstedet med en noe mer positiv holdning til det å være i behandling, og de vil kanskje søke seg tilbake senere.