Hvorfor jobber han imot meg?

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg fant ut at jeg er gravid for halvannen uke siden. Det er min eks kjæreste som er faren og jeg fortalte han om det samme dagen. Han reagerte først med smil og glede, til så og kun være negativ. Han mener konsekvent at jeg skal ta abort, at jeg ødelegger barnets liv ved og fullføre svangerskapet fordi vi ikke er kjærester, at han skal ta fra meg barnet osv..

Vi var kjærester i halvannet år, men så gikk jeg pga hans hyppige utroskap og løgner.

Hva gjør jeg nå? Jeg er redd for at han skal ødelegge hele svangerskapet mitt, forsure livet til barnet og bare lage helvete hva enn jeg gjør. Han sier han elsker meg og vil ha barn, men ikke nå...

 

Er utrolig fortvilet fordi jeg ikke ønsker abort (tok abort med han for 2 år siden). Samtidig er jeg kjempe redd for at jeg nå faktisk ødelegger livet hans med og føre fram et barn. Jeg går konstant med dårlig samvittighet. Enten må jeg respektere han og ta abort, eller meg selv ved og beholde...

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært alenemor, og vet at det til tider kan være tøft om en ikke har et stort nettverk med folk rundt seg. Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg nektet ham en abort. Det tar det to å lage et barn, (i de fleste normale omstendigheter i allefall) og at han ikke vil ta ansvar viser vel egentlig bare at han ikke er klar for ansvaret det er å være far. Om du ikke bor sammen med barnefar ved fødselen, får du foreldreansvaret alene, og han kan betale deg barnebidrag. Han får ta ansvar for å faktisk ha hatt sex han og syns jeg.

 

For å være ærlig, hadde jeg nok ikke villet tenke tanken på å gå tilbake til ham heller, for jeg tenker og sånn; en gang utro alltid utro. I allefall så lenge man er i forhold med den samme personen.

 

Jeg er sikekr på at du vil kunne gjøre en super innsats som mor. Og dessuten, selv om du har et barn, kan du være heldig å finne verdens snilleste mann som vil elske både deg og barnet, og respektere dere begge to. Og ikke være utro. Det har han jeg har funnet vist seg som godt eksempel på. Jeg ville ha valgt å respektere meg selv og min kropp. Du har vært igjennom en abort tidligere, og jeg vet selv at jeg ville hatt det tøft. De fleste som gjør det, angrer eller har en tøff tid med seg selv senere i livet en gang. Ikke ødelegg ditt liv for en idiot som ham, for du fortjener bedre. MYYYYYE bedre.

 

Et lite tips til slutt i mitt hormonelle og på dine vegne sinte innlegg; ta vare på alle sms, brev og andre ting han gir deg i forbindelse ed barnet. Skriv referat fra samtaler dere har om det. Skulle han prøve seg på foreldrerett og samværsrett, og du da føler han ikke vil kunne ta vare på barnet, kan du vise dette til advokaten din, og hun eller han vil kunne bruke dette som beviser for at barnefar er uskikket og har vist truende atferd ovenfor deg. (vet dette av erfaring...) Og alle barn senser at forholdet mellom mor og far ikke er bra, selv som spedbarn. Så har dere det bedre fra hverandre, så ikke bygg et forhold på at dere skal få barn sammen, så lenge du ikke vet med 100% sikkerhet at du og barnet vil ha det bra i dette forholdet.

 

Uansett hva du velger, for valget ditt.... Lykke til. Tenk på deg selv og dine ønsker. Og som sagt, du blir nok en god mor til barnet ditt, uansett valg.

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig syns jeg han er kjempe ansvarsløs og egoistisk med den måten å være på... Han er faktisk like mye ansvarlig for det som har skjedd som deg. Og at han kan ta så lett på noe så utrolig som å få et barn sammen er skammelig, og ikke minst det han sier til deg.

 

Syns absolutt ikke du skal ta abort, bare for å følge hans egoisme og lite voksenhet... Respekter heller deg selv og dine følelser for det som kommer til å skje deg/dere er noe helt utrolig

 

 

Håper ting ordner seg for deg og lykke til med svangerskapet:-)

 

Mvh vordende far 23

[Anonym bruker]

Det er ikke ved å fullføre svangerskapet ødelegger barnets liv ødelegges, men ved at "han skal ta fra meg barnet osv.."

Er han en slik psykopat, ville jeg holdt meg lengst mulig unna og funnet sterke allierte mennesker å støtte meg til. Gjerne en ordentlig mann å være sammen med i tillegg til gode venner, familie osv.

Drit i drittsekken!