Kjenner jeg er enda mer irritert + lei meg. GRR

[Rødstrømpe]

Skreiv et innlegg igår om at sønnen min ikke ble invitert i kameraten sitt selkskap. Hadde ikke reagert så mye hvis det ikke var en han er mye sammen med. De er 12 år, så de velger selv hvem de vil invitere. Da min gutt hadde selskap for 1 mnd siden passet jeg på at han inviterte de som han var mye sammen med og som inviterer han i selskap. Ellers fikk han bestemme selv.

Gutten min var helt på gråten da han fortalte det. Jeg skrev en mail til moren (det var for sent til å ringe eller oppsøke henne). Hun har nå klart å snu det til at jeg ikke stiller opp for sønnen min!!!'

Er det mulig?? Var borte for å prate med henne, men det var ingen hjemme. Vi har alltid hatt et greit naboforhold. Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Twintipp og himmelblå]

Nå vet ikke jeg all bakgrunnsinfo, men denne andre gutten må vel få lov til å velge selv hvem han skal be i sitt selskap? Selv om sønnen din ba ham, så er det jo ikke noe allmenn lov at den må gjengjeldes.. Selv om det kanskje er det mest naturlige da.

Hva skrev du til moren da?

[Manhattan skyline]

Jeg vet ikke hvordan dere tenker, men når min sønn skal ha bursdagsselskap så kommer jeg til å legge en del føringer. Han kommer selvsagt til å få be de han vil ha i bursdagen sin, men jeg kommer også til å være bevisst på at han legger omtanke i innbydelsene. Det vil si, jeg vil lære ham at det er vanlig høflighet å be dem man har blitt bedt til tidligere (unntakk dersom plassmangel etc).

Nei, Twintipp, det er ingen lov om dette, men jeg ser på det som min oppgave som mor å utvikle min sønns empati. Og jeg ville spurt ham om hvordan han hadde følt det dersom han ba en kompis, og han en mnd senere lot være å be min sønn i sin bursdag. Dette er rett og slett sårende! Så ja, jeg ville aldri nekte min sønn å be de han vil, men jeg ville sett til at han skjønte at det kan ligge mye såre følelser i å bli holdt utenfor selskap.

 

HI: Det er på en måte ikke mye du kan gjøre med andre mødre/andre barn. Jeg tror jeg ville konsentrert meg om sønnen din, trøstet ham, forklart ham at andre tenker ikke alltid likt som oss, og at det kommer andre bursdager. Og at dette ikke nødvendigvis betyr at denne gutten ikke liker sønnen din.

[Twintipp og himmelblå]

Du snakker jo som om ingen andre har forståelse for det du kommer med. Klart de aller fleste ønsker å utvikle sine barns empati, og at det blir et slags avhengighetsforhold mellem å bli bedt og be.

MEN å oppsøke andre barns sine foreldre dersom ikke ens barn blir bedt hadde jeg nok aldri gjort. Hva godt skal det ha for seg? Da er jo bedre å ta dette når man ikke er så harnisk.

[Manhattan skyline]

Der er vi helt enig, Twintipp. Og jeg mener ikke at du ikke utvikler ditt barns empati, dersom du fikk inntrykk av det :-)

 

Jeg er også enig i at det ikke er vits å hive seg over andre barns foreldre for å klage. Ja, hva godt skal det ha for seg? Er vel bedre å trøste eget barn så godt som det lar seg gjøre, og heller notere seg bak øret hele hendelsen.

[Rødstrømpe]

Bakgrunnen er at disse to guttene har vært veldig gode kamerater i ca 6 år. Innimellom har de tatt pauser der de er sammen med andre. Jeg så det som selvfølge at han ble invitert. Sønnen min oppga ca 8 andre som skulle komme. Han hadde spurt kameraten hvorfor han ikke fikk komme, men hadde ikke fått svar.

Skrev til moren om dette stemte. Fikk da et ganske tøft svar tlbake. At kameraten til sønnen min var lei av masinga til sønnen min. Og at jeg burde stille mer opp for sønnen min. Følte det som om hun sa at jeg var en dårlig mor, noe jeg mener jeg ikke er.

Var nede og prata med henne. Hun hadde en helt annen versjon. Hjalp jo litt men. Kan ikke fostå at det at jeg ikke kjører/henter sønnen min overalt skal være det samme som at jeg er en dårlig mor?? eller? Jeg synes han kan klare å gå til/fra trening osv. Han er 12 år.Hun mente at jeg måtte prate med sønnen min. Vi prater jo sammen- men må nesten dra orda ut av han.

[erteposen + 4]

Jeg tror fortsatt det ikke er særlig kkokt å skrive e-post om sånne ting, som jeg svarte i går. Det blir fort mistforståelser, og det er en utrolig formell måte å henvende seg til naboer på. Det blåses raskt opp, som i denne situasjonen.

 

Hva mener hun med at dere ikke stiller opp? Jeg forstår at det er sårt for sønnen din og deg at han ikke blir bedt, men jeg hadde virkelig vært forsiktig med hva en sier til andre og hva en krever fordi foreldre alltid går i forsvarsposisjon når noen indirekte eller direkte kritiserer barna deres.

[Rødstrømpe]

Hehe. Nei pleier ALDRI å gjøre slike ting. Liker best å ta det opp med personen det gjelder personlig. Er svært tålmodig og ville ellers ikke reagert. Men syns denne situasjonen var spesiell. Kritiserte ikke heller. Men fikk vite hva som lå bak og sa til moren at jeg satte pris på om vi kunne snakke om det. Men hun synes jeg var dårlig til å stille opp, dvs kjøre guttungen rundt. Jeg mener han har gåttav å gå litt. Visste ikke at han maste om å få sitte på med andre, ingen som har sagt noe til meg. Men tror og håper at vi er ferdige med saken nå. Skal prate med gutten min i kveld :-)