18-19 åringer som får barn er så naive ..

[Anonym bruker]

18-19 åringer som får barn leker voksene ,De har null livserfaring og de har null peiling på hva de går glipp av ,ved å få barn så tidlig.

 

De er så vesle voksene ,som tror de kan alt og vet alt .

 

Jeg syns synd på de jeg .Det er ikke kult å bli kjærring i en alder av 19 år ,Og med mener jeg at de prøver å oppføre seg som damer på 35-40 år .

Det er så komisk og litt flaut å se på for de har ikke livserfaringen til det .

Harry er det også.

 

En 18-19 åring er ikke voksen ,men fortsatt en tenåring !

[M&K+Påsan <3]

Å jeg syns fryktelig synd på deg også Ha ett fint liv.

[Anonym bruker]

Deg om det. !

Jeg hadde vært 19 i en uke da datteren min ble født,og jeg er langt ifra noe kjerring!

Synes det var helt flott og bli mor da jeg

[Anonym bruker]

Liker å være kjerring, jeg.

[Anonym bruker]

Synest du gjør feil i å dra alle under en kam her.. Hva går vi glipp av om jeg tør spørre? En trenger da ikke bli ei kjerring selv om en har et barn og kansje flere?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du HI?? Snakker du av erfaring, eller er bare din mening de fornuftige å gjøre fordi du kansje ventet til du VAR en kjerring?

[Blåmandag¤]

"Voksene?" "Kjærring"

Jeg var 20 da jeg fikk min første, men jeg lærte meg da i det minste å skrive først. I motsetning til deg.

 

Til info heter det "voksne" og "kjerring".

Du skal heller ikke ha mellomrom før komma.

[Gjest]

Alder er jo bare et tall. Det viktige, iht til barn, er hvor voksen man er i hodet og at man er klar for ansvaret det fører med seg.

 

Vi har alle ulike behov. Noen trenger å rase litt fra seg før de slår seg til ro, mens andre har ikke behov for det. Jeg kunne aldri fått barn i ung alder for jeg var ikke moden for det, men det fins mange som er det (og mange som ikke er det, men som desverre får barn likevel. men det kan skje i alle aldre) og som er gode mødre/fedre for sine barn.

 

Uansett så vil jeg si at det er svært lite modent og reflektert å dra alle over en kam og snakke så nedsettende om en hel gruppe mennesker som du nå gjør. Kanskje på tide å selv bli voksen?

[Anonym bruker]

Kan du fortelle meg hva de går glipp av, HI?

 

Og hvordan oppfører de seg når de prøver å å være slik damer på 35-40 er?

 

Og til slutt, hvilken livserfaring har du selv, siden du mener dette?

[M&K+Påsan <3]

Det ble stille nå ja- Fint å se at det ikke er så mange av din type. God natt.

[Anonym bruker]

Godt skrevet av deg Vinterflickan..

 

Jeg er 19, og jeg har fått rast fra meg godt! Jeg føler ikke behov for å gå ut lenger slik jeg gjorde før jeg ble gravid, nå vil jeg ikke gå glipp av et sekund av min sønns liv. Og jeg setter mer pris på det å gå ut når jeg først gjør det, tar mer vare på meg selv. Nå har jeg festet i ny og ne siden jeg var 14år, og tiden før jeg ble gravid var det hver helg fra fredag ettermiddag til søndag formiddag. Jeg har gått lei, enkelt og grett. Jeg har også vert i mange deler av verden, jeg har 2 utdanninger, vert i et forhold der vi var samboere men ting skar seg pga utroskap og misshandling (fra hans side). Jeg har ikke satt meg ned å sippet over ting som har gått galt, men tatt lære av det og valgt å bli en sterkere person.

 

Jeg har akkoratt pusset opp en 70 kvadrats leilighet, har min egen bil og betaler ting selv med studielån/stipend og deltidsjobb. Ting går rundt med hjelp av venner og familie, jeg er fornøyd med det jeg har oppnådd på mine 19år. Og føler ikke jeg har gått glipp av så mye, og det jeg har gått glipp av det er helt ok, fordi jeg selv har valgt gutten min forran det. Jeg ville ikke valgt han bort for et liv der JEG skal kunne gjøre hva jeg vil når jeg vil. Han var ikke planlagt, men jeg hadde en spontan-abort da jeg var 16 og tok en abort da jeg var 17. SAen reagerte jeg ikke noe spesiellt på, men aborten jeg valgte selv da jeg var 17 tok jeg litt tøffere, men det gikk bra det også fordi for meg var det det rette å gjøre der og da.

Jeg har også en liten hund som holder meg med selskap, jeg elsker å gå turer og det er noe mye av min tid som jeg har til overs går til.

 

(bf er ikke han som misshandlet meg)

[Gjest]

Jaja.. Mora mi var i hvertfall den kuleste "kjerringa" jeg kunne ha hatt^^

 

Det er egentlig litt sant det du sier om livserfaring (selv om det varrerier veldig fra person til person), men det er ingen som kjemper så hardt for den livserfaringen som unge mødre/fedre. Og i tillegg blir de uglesett på av andre mødre som kaller seg voksene.

Veit ikke helt hva som er mest harry: De som mener de er så voksene og har så mye livserfaring, men likevel ikke klarer å se ting fra andres ståsted eller situasjon.

Eller som er unge, men likevel prøver så hardt de kan for å gjøre sitt beste.(Noen ganger så kan det se litt krampeaktig ut, men tusen ganger bedre enn de som ikke prøver. Ung eller litt eldre)

[Vilja<3]

Jeg vil heller si at du må være særs umoden for i det hele tatt å skrive dette innlegget, hva er du så bitter for?

 

Første gang jeg ble mor var jeg 16 år! Jeg var nok kanskje naiv og jeg visste nok ikke hva det gikk i. Men jeg skal si deg en ting. Jeg prøvde hverken å være kjerring eller leke voksen, jeg ble voksen med alt det ansvaret det innebar. Heldigvis er min mor et menneske med et stort hjerte og hun gjorde mye for å hjelpe meg og min lille datter i starten. Da jeg var 18 og jenta mi 2 år flyttet vi for oss selv, i vår koslige lille leilighet. Heldigvis er moren min også svært klok både når det gjelder barneoppdragelse og lignende, hun har lært meg mye på veien. Men det viktigste hun har lært meg er å være glad i meg selv og stolt av meg selv og mitt liv.

 

Jeg fullførte videregående med toppresultater. Har nå giftet meg, fått et barn til og tar høyere utdanning. Og vet du hva? Jeg tror ingen prøver å leke kjærring eller voksne, men pga bitre, bedrevitende kjærringer som deg så føler mange unge seg nedverdiget og blir usikker på sin morsrolle sammen med godt voksne mødre. Det er tøft å være ung mor skal jeg si deg, ikke minst når det gjelder hvilke holdninger en blir møtt med. Heldigvis har jeg ikke møtt så mange av type deg, men fått mange positive tilbakemeldinger om hvor ansvarsfullt og alvorlig jeg har tatt min morsrolle. Nå er eldste jenta mi 10 år og verdens herligste jente, glad i seg selv og livet jeg har gitt henne.

 

Og forresten, jeg prøver ikke å være kjærring nå heller:)

[CMH]

Javel HI. Datteren min kom til verden i år, 8 dager før jeg fylte 20. Så jeg var jo enda 19 da. Synes verken jeg er kjerring eller naiv

[Anonym bruker]

Hjernen på mennesket er ikke ferdig utvikliet før vi er 21 år, så nei de er jo fortsatt barn som får barn;O)

[Ronja&Odin]

å herregud... jeg ble gravid når jeg var 17, fikk dattera mi når jeg var 18. ble gaavid igjen når jeg var 20 og vil være 20 når ungen kommer. vi kjøpte oss hus når jeg var 19 og skal gifte oss når jeg er 22... ikke plapre om ting du ikke vet en dritt om. hvoran var det før i tiden da? da de fikk barn og giftet seg i en alder av 16-17 år? sånn type da mine besteforeldre giftet seg? ikke skjær alle under en kant i allefall.. begge mine barn har vært veldig godt planlagt, og jeg hadde aldri gjort det på en annen måte hvis jeg kunne velge det. slike innlegg er både sårende og provoserende. du kunne i allefall vært så tøff at du viste nicket ditt

[Anonym bruker]

Herregud... Er du sjalu for at vi som er unge får være sammen med ungene våre i noen ekstra år eller? angrer du på at du ikke fikk barn i så ung alder fordi du var redd for hva andre ville si??

 

Jeg ble 20 6 dager etter fødselen. Følte meg klar til å få barn fra jeg var 16, men er glad jeg "fikk" de 4 ekstra årene. Hva kan jeg IKKE gjøre med et barn? Vi har da masse besteforeldre, tanter og onkler som vil passe ungen..

 

Jeg har vært sammen med forloveden min i 5.5 år. Gifter oss til neste år eller året etter. Spørs hvordan jeg ser ut etter fødsel! For vet du hva!? Jeg er gravid igjen! I en alder av 21 og 8 mnd da jeg blir 2 barns mamma!

 

Og da har jeg fortsatt enda mange år jeg kan få barn på UTEN å være gammel.

 

Er så lei av de derre gammel vs ung mor debattene her inne!

Tenk på de årene vi får ekstra sammen med ungene våre da!

Og tenk på alle de årene vi har på oss selv etter at de har flyttet ut..

Hvis første flytter ut når den er 20, og nr 2 når den er 18. Da er jeg 40, og kan gjøre som jeg vil. Tenke bare på meg selv og har ikke ansvar for noen andre enn meg selv når jeg drar på ferie feks. Og om jeg lever til jeg er 80, har jeg fortsatt 40 år sammen med barna mine. Men når en som får sin første når hun er 30, kan ikke gjøre disse tingene før hun er 50. Og har da bare 30 år sammen med sine barn da før hun går bort.

 

Større sjangse for å få oldebarn også om man begynner tidlig. Er man 35 når man får sin første, og neste ikke får sin før h*n er 35, er du 70 da, når du får barnebarn! Og vips har du bare 10 år igjen sammen med de!

Mens vi som får barn når vi er 20 har kanskje oldebarn når vi er 70.

 

Ser mange gode grunner til å få barn i 20 års alderen jeg ja! (vet at det var snakk om 18-19, men 20 er ikke langt unna det heller)

 

Vi gjør alt som dere gjør, men vi gjør ting i omvendt rekkefølge! Noe som gjør at vi får mer overskudd, både som ung og gammel. Ei mor på 35 trenger nattesøvnen mer enn ei mor på 18-20.

Tenk deg selv etter ei natt på byen, du sover 6-7 timer og er SÅ dårlig etterpå, men vi unge spreke, står opp og føler oss freshe etter en dusj. Bakrus kan du bare glemme. Ihvertfall i min verden, aldri vært bakrus!

 

Tenk deg om da, gamla!!

[Anonym bruker]

Jeg elsker familielivet, Vaske, støvsuge, rydde, ta meg av min lille familie. Elsker å være KJERRING. Og jeg er ung mor.

Alle er forskjellige hvis du ikke har skjønt det HI. Jeg syns synd på deg. Men jeg synker ikke til ditt nivå og sier alle gamle kjerringer klarer ikke å leke med barna og bryr seg ikke om noe anna enn å kjefte. For jeg tar nemlig ikke alle under én kam! Jeg syns det er flott å være mor uansett om man er gammel eller ung.

[Anonym bruker]

Selv om HI er ufin mot dere yngre så trenger ikke du være like ufin med de som er eldre.

Ha nå litt respekt for hverandre!

[Anonym bruker]

10:58 du sikter til 11:19??

Synes ikke jeg var ufin bortsett fra den siste lille detaljen der..

[Anonym bruker]

Poenget er at man fint kan fortelle om fordeler uten å måtte "tråkke" på andre i samme slengen. Noe både HI og 10:58 burde lære seg.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i mye det HI kommer med,selv om det kanskje ikke er lagt frem på den beste måten.

Jeg fikk mitt første barn rett etter at jeg ble 18.Jeg trodde jeg var så voksen,alt var så rosenrødt og romantisk.

Jeg var slettes ikke voksen,selv om jeg aldri har eller har hatt så stort behov for å feste eller rase fra meg!

Jeg kan ikke si at jeg angrer på barnet,men jeg angrer på at jeg fikk han altfor tidlig!I hvertfall når jeg ser på hvor mye bedre utgangspunkt de yngre søsknene har fått, med en mor som er voksen, i et stabilt forhold, med jobb, hus, og rett og slett mere erfaring i livet!

Det er ikke bare bare at unge får barn!Det er ikke rosenrødt bestandig!Og det blir veldig dumt at vi unge går rett i forsvar når noen sier noe negativt om unge mødre!Det er greit nok for de som allerede er det, men kanskje de som enda ikke er ung mor, men planlegger å bli det, trenger å høre av andre unge mødre at det er greit å vente også!

[Anonym bruker]

Når jeg leser dette innlegget så synes ikke jeg det vitner om mye modenhet, det er ganeraliserende og egentlig temmerlig lite intelligent.

 

Jeg er selv en voksen kvinne, med flere barn, gift, har enebolig, utdannelse, jobb og mange gode venner. Lever et meget godt liv på alle mulige måter. Jeg ble selv mor som 19åring, vel vitende om at jeg ikke kunne og viste alt, men jeg tok ansvar framfor å ta abort da det viste seg at jeg hadde blitt gravid. Barnet har jeg tatt vare på selv fra dag en, jeg brukte tiden der jeg hadde overgangstønad til å utdanne meg, slik at jeg skulle kunne forsørge barnet godt alene.

 

Jeg holdt meg hjemme når jevnaldrende festet, gikk sikkert glipp av et og annet, men jeg tror også jeg gikk glipp av mye som ikke er verdt å oppleve.

 

Fikk mange gode venner som var i samme situasjon som jeg selv var i, og vi ble veldig sammensveiset, reiste på ferier i lag med barna våre, søndagsturer, strandturer og vi hadde middagsselskaper. Levde vel trolig mer som 30åringer enn som 20åringer, men det var helt greit.

Var slett ikke som de framstilles på ungemødre i hvertfall.

Jeg ble voksen den dagen jeg oppdaga at jeg var gravid. Hadde ikke annet valg da, abort var ikke et alternativ for meg.

 

Man kan ikke ta abort fordi noen mener det er "harry" å bli mor som 19åring, det er kansje ikke det letteste valget man tar, å få barn så tidlig, men hos jenter flest så er det ikke for tidlig, de aller fleste blir voksne når de får barn. Jeg var ikke mer umoden da enn de 24åringene jeg kjenner som får barn nå. Hadde kansje had endel ansvar for yngre søsken oppigjennom, vant med å stelle hus og heim, lage middag fra bunnen av. Blitt godt skolert av foreldrene mine i å ta ansvar for både meg selv og andre.

 

Jeg har aldri generalisert heller, jeg vet feks at programmer som Unge mødre har casting, der de plukker ut de mest intressante, det blir også klippet til for å virke verst mulig. Trist i grunn, og jeg har ikke orket å følge med, synes slike programmer nører oppunder fordommer slik HI her har.

Jeg går utifra at dette er provokasjon fra et mennske som neppe er stort mer enn en tenåring selv, i hvertfall ikke hvis man skal tolke det utifra modenhet.

 

 

 

[Gjest]

Jeg fikk min første da jeg var 19

Og det har vært en fantastisk opplevelse

 

Tror du føler deg litt dum som kommer med disse påstandene HI, ellers ville du vel ikke gjemt deg bak "anonym"?

Føler du deg som en gammel kjærring kanskje?

 

Jeg er nå 24 år, og venter nr 2, og føler meg sprudlende ung og lykkelig, og skjønner ikke hvorfor du påstår at unge mødre ønsker å føle seg nesten halveis til 100, for det kan da umulig stemme

 

Er for all del ikke noe galt å være i den alderen heller hehe, før noen finner ut at de skal drive med flisespikkeri på mitt utsagn der Jeg tror alle føler seg vel i den alderen de er i, og det med rette

 

Gir deg en god varm bamseklem jeg, tror nok du kunne trengt det, sur og bisk (og kanskje litt sjalu?) som du ser ut til å være

Håper dagene går lettere for deg fremover, og at andres alder og liv ikke kommer til å plage deg så mye <3

[Anonym bruker]

Hehe, vel ikke alles hjerner utvikler seg like mye.. For mange ferdigutviklede er vel den ferdigutviklede hjernen langt under det en 9åring under utvikling har