er du følelsesmessig engasjert i jobben deres?

[mai mammaen til to]

Går du rundt å tenker på jobben mens du er hjemme? engasjerer du deg følelsesmessig om det er noe som skjer på jobben?

 

jeg jobber i barnehage som pedleder. jeg må si at jeg blir oppriktig glad i barna jeg jobber med. jeg gjør alt jeg kan for de og tenker mye på dem igjennom hele dagen... spesielt tenker jeg på de som det er noe spesielt med. har noen barnevernssaker. og det går selvfølgelig inn på meg. jeg syns det er helt forferdelig hva folk kan gjøre mot barna sine. skulle ofte ønske at jeg ikke visste. men jeg må jo gjøre det beste jeg kan. barna det gjelder går jeg rundt og koser ekstra mye med. vet liksom ikke hva godt jeg kan gjøre for dem...

 

men så har jeg fått noen bemerkninger fra familie om at jeg ikke må engasjere meg så følelsemessig i jobben

men for meg går det ikke an å ikke gjøre det. for det er jo små barn det er snakk om. små barn som jeg ser i 7 timer hver dag. barn som løper etter meg for å gi meg en liten kos, barn som sier jeg er deres bestevenn , barn som skriker navnet mitt høyt og kommer løpende mot meg på butikken for å gi meg en klem osv...

 

er det jeg som er for engasjert eller?

[Zitro]

Nå har ikke jeg en jobb hvor jeg jobber med mennesker da, men jeg har en viktig stilling i et av Norges største firmaer. Og ja, jeg vil si jeg er på jobb 24 timer i døgnet. Er alltid pålogget jobbnettet og mailen er alltid oppe. Svarer på mail uka rundt så sant jeg ser jeg får noen, samme om det er kveld, lørdag eller søndag. Elsker jobben min :-)

[mai mammaen til to]

litt skrive feil ser jeg...hehe

 

det er bra da..

[blåbæret]

Vel, jeg har samme jobb som deg og er kjempe engasjert!

Elsker jobben min og har gitt ut mobilnummeret mitt til alle foreldrene med beskjed om at de kan ringe meg hvis det er noe.

Syns det er en fordel at vi som jobber i bhg. er engasjerte!

[❤lille stjerne❤]

Tja, jeg går ikke rundt og tenker så veldig mye på jobben min når jeg har fri. Da er det snuppa mi jeg tenker på. Men når jeg er på jobben er jeg veldig engasjert og har mange følelser for det jeg driver med. Jeg jobber i barnehage og jeg tror ikke det er så lett å jobbe med barn uten å engasjere seg følelsesmessig. Når man jobber med barn og blir kjent med dem så blir man jo glad i dem. Gleder seg over utvikling, deler bekymringer om det er noe osv. Det er veldig spesielt å jobbe med barn synes jeg.

[petite fleur]

Jada, jeg tar jobben med meg hjem...Jeg er lærer, og har et par elever som jeg stadig tenker på og bekymrer meg for. Heldigvis ingen barnevernssaker, men adferdsproblemer og lærevansker mm. Mine mer erfarne kolleger sier at man blir mer tykkhudet med årene, og jeg må si at det ser jeg faktisk frem til.

[Gjest]

Jobb er jobb og hjemme er hjemme. Men så har jeg en jobb som KREVER å bli lagt igjen også, da alt jeg jobber med er sensitivt.

[Blåmandag¤]

Jeg er nok litt som deg HI..

Det er en av grunnene til at jeg tenker på å studere videre eller til noe annet.

Det blir for mye noen ganger.

[Gjest Sekretøsa]

Ja, det gjør jeg. Sikkert fordi jeg er såpass ny, og bare har jobbet der i 1 år. Har alltid jobbet med mennesker, og jobbe i hjemmesykepleien var også av den sorten som gikk inn på meg. Nå jobber jeg på legekontor, og ser så mange forskjellige skjebner. Det er så trist! Jeg har også (desverre) fått bli med på utrykkninig, og det er noe av det verste jeg har gjort følelsesmessig. Heldigvis gikk det bra, men det skjer mye iløpet av en dag som faktisk kan bety en stor forskjell i livskvaliteten til de jeg jobber med. Det er aldri gøy å få inn barn med store problemer, skader, kutt i hodet, eller som vi må sende på sykehuset fordi dem er alvorlig syke.

Det sier jo seg selv, at sender vi en 5åring i hu og hast på sykehuset, så tenker jeg jo på det når jeg kommer hjem til min 5åring..

[*Biola*]

Jeg syns det er kjempe fint at du engasjerer deg i jobben! Og jeg er sikker på at foreldrene er enig med meg..

 

Jeg jobbet i barnehage et år og ble virkelig glad i barna der.. Jeg syns det var kjempe trist å slutte og tenker fremdeles på hvor de er og savner de den dag i dag.. det er 5 år siden. Kanskje blir en mindre engasjert med årene?

 

 

 

 

[Blåmandag¤]

Håper man blir mindre engasjert.

Husker hvordan jeg og en assistent gråt da en liten gutt sluttet på avdelingen vår ikke lenge etter at vi hadde begynt å jobbe.

Herregud altså.

[ifie]

Veldig. Jeg jobber i barneskole, og går alltid derfra med tanker om ungenes ve og vel "Hvorfor oppførte hun seg slik i dag?", "Ble de venner igjen?", "Håper han slipper å være hjemme alene så lenge i dag..", o.s.v. o.s.v.

 

Det kan til tider bli veldig slitsomt, men jeg syns jeg får vel så mye igjen for det. De klemmene du nevner, f.eks Fine tegninger, betroelser eller et ønske om at jeg skal være med å leke.

 

Av og til ønsker jeg meg en kontorjobb der jeg selv kan bestemme når jeg vil treffe og snakke med andre mennesker, men samtidig føler jeg meg veldig heldig som får treffe og være sammen med så mange herlige små mennesker hver dag!

[mai mammaen til to]

ja bra det ikke bare er meg.

 

jeg tror nok man blir mer hardhudet etterhvert ja. ser iallefall det på dem som har jobbet i 20 år.....

 

jeg tenker iallefall aller aller mest på mine egne to barn.. de overgår jo alle barn.hehe..

[mai mammaen til to]

ifie jeg kunne ikke vært enig med deg. av og til skulle jeg og ønske at jeg hadde en annen jobb. men når jeg tenker på de hærlige rampete, utfordrende, søte, snille, gode barna så er jeg glad jeg jobber slik jeg gjør.

 

de er jo så vannvittig hærlige.

[Blåmandag¤]

Nå kom jeg på noe en liten jente jeg hadde i barnehagen en gang sa.

Hun hadde blit 3 år, og hadde feiret stort med hele avdelingen.

På mandagen hadde jeg tidligvakt, og det første jenta spurte meg om da hun kom inn døra i barnehagen var:

 

"Hvorfor kom du ikke i bursdagen min?" med tårer i øynene og det hele.

 

Åååh, huff.

 

Det blir litt annet akkurat det der da, men når er det den tykke huden kommer? Den episoden der skjedde for 11 år siden (før jeg tok utdannelsen riktignok, men jeg jobbet like fullt i barnehagen), men jeg blir like rørt fortsatt.

[chill+enda en til]

Ja, blir nok litt mer følelsesmessig engasjert enn jeg burde innimellom.

 

Jobber også som ped.leder, og det går endel tanker til jobben og ungene, uten at jeg klarer å styre det helt.

[erteposen + 4]

Ja, det blir jeg alltid. Uansett om det er en dritt jobb eller fin jobb:)

[Sjefsmegga]

Prøver å koble ut :-) Beste i lengden, så jeg ikke brenner ut.

[Aliena]

Ja det er jeg. Prøver å ikke ta det med hjem, men det er ikke alltid så lett. Spesielt hvis jeg har hatt unge pasienter som har dødd, da har jeg tenkt mye på det, og det hender jeg feller noen tårer også.

[Gjest]

I den forstand at jeg liker jobben min godt og bryr meg om de jeg jobber sammen med så ja.

Nå har jeg heldigvis en jobb jeg ikke får gjort noe med når jeg er hjemme. Jeg kan bare gjøre jobben min på jobb, så når jeg er hjemme er det ikke noe jeg kan gjøre uansett.

Men såklart, om noen på jobben min sliter eller det er spesielt vanskelige ting vi jobber med så kverner det noen dager litt ekstra oppi hodet på kveldene.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har ikke jobb da, men jeg er veldig følelsesmessig engasjert i studet mitt. og det er jeg glad for. jeg vil helle føle og gå på veggen en å være likegyldig

[Miss Foster]

Nå har jeg sittet og lest svarene deres, og vil bare si til dere som jobber i barnehage og skole, jeg håper dere fortsatt er like engasjerte om 20-30 år også.

 

Ære være dere fordi dere skjønner at det faktisk er barn der ute som trenger noen å søke trøst hos og som bryr seg. Takk gud for at dere tenker på disse også etter endt arbeidsdag. Jeg vet at for dere så må det være utrolig vondt, sårt og hardt å se de ulike skjebnene, men samtdig så er DERE kanskje det eneste trygge holdepunktet i disse barnas hverdag. Dere er den ene som de vil huske tilbake på med glede.

 

Så jeg vil bare takke dere for den forskjellen dere utgjør for disse barna, og jeg håper dere ALDRI blir så hardhudet at ulike skjebner ikke griper inn i det innerste i dere, og at dere legger fra dere jobben halv fem.

 

Tusen takk skal dere ha.

[Libido-]

Veldig engasjert i jobben ja! Liker igrunn ikke å jobbe sammen med folk som er det kun fordi de må. De vises godt på arbeidsinnsatsen.

[Lillepromp blir storesøster]

Jeg er hjemme i min første mammapermisjon og må innrømme at jeg tenker en del på jobben. Jobber i videregående skole, og synes jobben min er morsom, interessant, lærrik, spennende osv. Tenker på elevene og hvordan det går med dem i år, men savner også kollegene mine veldig!!! Leser jobbmail hver dag og drar på arrangementer som kollegene arrangerer:) Det føles som det er kjempelenge til jeg skal jobbe igjen (6 mnd) og jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til jobbfellesskapet. Jeg gruer meg også en del til å begynne å jobbe igjen etter ti måneder hjemme....

[Gjest]

Ja, det gjør jeg. Er lærer på ungdomsstrinnet, og vet også mye jeg helst skulle sluppet å vite...