Andre som ikke kommer overens/liker søstra si?

[Anonym bruker]

Jeg har så problemer med disse følelsene. Hun er etter min oppfatning er utrolig egoistisk og utspekulert menneske, som i tillegg er svært uærlig og utnyttende. Dette strider veldig mot den oppdragelsen vi har fått og jeg har problemer med å godta valgene hennes. Nå er det så ille at jeg bare gruer meg til jul, vurderer å feire alene hjemme. Hun er en ekspert på å skape splittelse, baksnakke og sladre. Det er bare oss to søsknene. Mamma og pappa er lykkelig gift. Hun kommer på kant med de aller fleste. Har hatt et vanskelig forhold til mamma og pappa men er grei nå, fordi de gir henne så mye hjelp og støtte.

 

Andre som sliter med det samme? Jeg har så dårlig samvittighet, tross alt og misunder alle de som har et fantastisk forhold til søstra si. Det plager meg. Jeg er lei av henne, skrytet og maset hennes, og at hun baksnakker alle andre til enhver tid.

[Anonym bruker]

Jeg er glad i søsteren min, men liker henne ikke noe særlig. Hun er en skikkelig drama queen. Vi må alltid være forsiktig når vi prater med henne, for sier du noe som hun misforstår, så klikker hun. Det er så slitsom å snakke med henne. Så jeg prøver å unngå søsteren min så mye som mulig, for har opplevd så mange ganger humørsvingningene hennes.

[Anonym bruker]

Har ingen ordentlige søstre, men noen ste-søstre. (faren deres var gift med mamma, men døde av kreft for noen år siden)

 

 

På en måte bryr jeg meg jo om de, men har ingen kontakt med de og har ikke sansen for noen av de. Er glad vi ikke bor i samme by lengre. Ikke noen særlig hyggelige jenter.

 

[Anonym bruker]

nei, er ok med søstern, men brosan derimot...

 

Han har ingen intresse i mitt liv, men forventer at jeg skal rose han opp i skyene for alt han gjør.Dessverre vet jeg alt for mye om hva han har gjort og klarer ikke å tilgi at han utbyttet bestemoren vår på det groveste å nå ikke gidde å besøke henne.

 

[Anonym bruker]

Vi prater ikke sammen. Hun var en bortskjemt drittunge, og det henger fremdeles igjen.

[Anonym bruker]

Mye av det du skriver er som min søster .

Men hun er en tjuv stjelte av meg og min mor flere tusen kr.

sladrer på alt til faren vår og alt det hun gjør sier hun til folk at jeg har gjort.

Og fattern holder alltid med henne og har nesten kuttet meg ut,hun er gullet hans og jeg er bare en dum datter,mamma så jo alt sammen og sa til han men han hørte aldri på henne . Nå er mamma død ,og jeg har ikke henne å betro meg til min søster og min far har jeg ikke kontakt med..

[Anonym bruker]

Jeg har problemer med ene søstra mi. Hun er vel hva de fleste vil kalle white trash. Det ser ikke ut hjemme hos henne. Bare kaos og rot overalt. Hun har ikke utdannelse og ikke jobb. Lever på "sosialen".

 

Hun har mistet omsorgsretten for barnet sitt. Hun ligger med alt av søppel som reker forbi og faller alltid for narkomane gamle menn som bare gir henne trøbbel. Og hun er en narkotikamisbruker. I allefall til og fra. Og hun blir aldri voksen. Spør alle i familien hele tiden om penger osv. Eneste gangene hun tar kontakt er når det er noe hun trenger.

 

Og mamma forsvarer henne alltid. Selv om hun bryter den eneste avtalen hun har i mnd med barnet sitt. H*n blir jo så skuffet gang på gang når mamma avlyser i siste liten flere ganger på rad. For meg er det det laveste man synker og jeg har så lyst til å si til henne hva jeg egentlig syns om henne for tiden. Men jeg vet jo at det ikke hjelper en dritt. Alle i familien har i åresvis stilt opp for henne uten at det går rette veien. Bare hun kan skjerpe seg men det virker ikke som hun er interessert i det.

[Anonym bruker]

Ja, jeg også har samme problemet. Jeg har en søster og hun er 2 år eldre enn meg. Vi har samme utdanning og jeg har alltid fått gode jobber deriblant lederjobber. Hun har ikke dette, men klamrer seg til en forestilling om hvor mye bedre hun er enn meg -på alle plan.

 

Jeg tror hun har psykiske utfordringer. Jeg opplever at hun tror verden snurrer på grunn av henne og alt skal tilpasses henne. Vil hun sove, ja, da må familien vente 2 timer med søndagsmiddagen liksom. Håpløst...

 

Jeg er glad i henne, men mest på avstandt.