Har mannen din noen gang slått til deg?

[Anonym bruker]

Hvor mange ganger og hva var årsaken til at han slo?

[Anonym bruker]

Hvor mange ganger?!?? En gang er mer enn nok og går man ikke da så får man takke seg selv når neste slag kommer!

[Anonym bruker]

Nei, han har ikke det. Men jeg har klapset til ham, for mye skit kom opp, som jeg aldri ville vite om

[Anonym bruker]

Eksen min slo én gang. Der og da ble han eksen min, jeg flytta på dagen. Hyl og skrik og trusler men hvorfor skulle jeg lide for at han hadde vært drittsekk? Han er ikke lenger noen mann i mine øyne.

Det finnes INGEN unnskyldning for å slå. Ingen!

 

Jeg må spørre deg om du har blitt slått og i så tilfelle, hva har han oppgitt som årsak(er)?

[Anonym bruker]

Bra for deg! Du er en tøff dame som dro!!

[Anonym bruker]

Har blitt slått kanskje 5 ganger, siste gangen for 5 år siden da jeg var gravid med førstefødte.

Gjorde det da slutt, og han begynte i terapi hos ATV.( Alternativ til vold).

Han fikk svar på mye hos ATV og lærte mye om å kontrollere sinnet, vi ble sammen igjen og han har aldri lagt hånd på meg siden. Vi pratermye om det til tider, og han er veldig klar på at han aldri kommer til å slå igjen. SÅ det kan faktisk ordne seg .Lykke til!

[Kongeørna]

Nei. Da hadde han vært død.

[Anonym bruker]

ja en gang

[Anonym bruker]

Det finnes to typer menn som slår:

 

Mannen som ikke elsker deg, men eier deg.

Han som helst vil vite hvor du er og hvem du er med.

Han som tar styringen over livet ditt.

Kald, hard og lover gull og grønne skoger dagen etter.

Du blir, det skjer igjen og igjen og igjen.

 

Så finnes det mannen som elsker deg, så høyt at han slipper alle hemmninger og lar seg se hele han.

Et slag fra denne mannen vitner nok ikke om hans psykotiske lidelse, men viser en side av han som de fleste mennesker har: den svake.

Mannen som gjemmer seg etterpå, klarer ikke snakke om det, klarer ikke å se på deg. Mannen du må dra frem igjen, ta med til sofa'n og spørre:

"Skal vi snakke om det?"

Mannen som forteller deg sannheten: At han mistet seg selv. At raseriet tok overhånd. At livet ikke alltid er like greit.

Og du sitter der, holder han og forteller at du alltid kommer til å være der og at dette ikke skremmer deg bort.

Mannen som i ettertid tar kontakt, får hjelp og engasjerer seg i deres liv sammen.

 

 

Jeg tror mannen skal være forsiktig med å stille alle slag i samme katogori. Man må se på forholdet man lever i. Hordan mannen egentlig er ovenfor deg. Et slag kan fortelle mye, men hverdagen forteller mer.

 

Alle mennesker har muligheten til å "miste seg selv". Det kan komme av sorg, sinne eller alkohol (som igjen forsterker en hver sinnsstemning). Av og til tyr man til vold i slike sammenhenger.

Det er ikke noe som bare forekommer hos menn, det forekommer også hos barn, tenåringer og kvinner. Alle gruppene vet at det er feil, men det skjer likevel. Slik er mennesket, istend til å feile.

 

Forskjellen på de forskjellige menneskene er hvordan de oppfører seg i for- og ettertid. Det er dette som sier hvem mennnesket egentlig er, ikke voldshandlingen i seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Hva gjør man når den som slår også har makt over barna?

 

Jeg har blitt slått, men hadde ikke fått barna dersom jeg hadde gått ut av ekteskapet. Så jeg måte bli.

[Anonym bruker]

Anonym 17.54, et veldig fint og rasjonelt innlegg.

 

Hilsen 17.35

[Anonym bruker]

Hvorfor hadde du ikke fått barna? Er ingen regel som sier at far, eller mor, automatisk får barna om man skilles

[Anonym bruker]

Er ingen (lov-)regel som sier at far, eller mor, automatisk får barna om man skilles.

 

Men det er en uskrevet?) regel at dersom mor blir slått, kan hun (selvsagt) ta med barna og dra. Om nødvendig til et krisesenter. Barnehage/skole etc. vil handle som om hun har omsorgen.

 

Dersom far blir slått, er det like selvsagt at han ikke kan ta med seg barn og dra. Det regnes i tilfelle for kidnapping.

 

Når barnefordeling endelig kommer opp for retten, kan mor ha sikret at det har vært henne som har hatt barna det siste halvåret eller lenger. Da skal det mye til at hun ikke får barna dersom far har slått. Selv om han skulle hevde at hun har drevet med psykisk terror.

 

Når barnefordeling endelig kommer opp for retten, kan mor ha sikret at det har vært henne som har hatt barna det siste halvåret eller lenger.

Da er det slett ikke sannsynlig at far får barna, selv om det er mor som har slått ham. Hun vil tross alt kunne hevde at han har drevet med psykisk terror.

 

 

[Anonym bruker]

Nei

[Anonym bruker]

Nei det har han ikke.

[Gjest losen]

Nei, det har han ikke.

[Anonym bruker]

Nei, det har han aldri, og hadde han gjort det hadde jeg dratt!

 

Det er sikkert riktig som sagt før her at det er forskjell på menn som slår også, men jeg vet at jeg aldri kunne levd sammen med en mann jeg var redd. For hvis jag hadde blitt slått en gang hadde jeg vært redd for at det skal skje igjen, og da får det aldri blitt et likeverdig forhold.

 

Hva mener forresten anomym over her som sier mannen har makt over barna, hvordan kan en mann som slår ha større mulighet til å beholde barna en mammaen som blir slått? Hvordan kan du på forhånd vite at du ikke ville fått beholde barna?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har IKKE skrevet "over her" at mannen har makt over barna.

 

Jeg skrev

 

"Hva gjør man når den som slår også har makt over barna?

 

Jeg har blitt slått, men hadde ikke fått barna dersom jeg hadde gått ut av ekteskapet. Så jeg måte bli."

 

Som mange sikkert skjønte, er det i dette tilfelle slik at det er en mamma som har slått en pappa. Da er det ikke bare for ham å ta med seg barna og gå.

[Anonym bruker]

Han har slått til meg med flat hånd, i ansiktet. Tror det var rein refleks for jeg slo først. Eneste gangen hverken jeg eller han har slått, det var like etter vi hadde blitt sammen i en litt overopphetet krangel. Har vært sammen i 4 år nå, har ikke skjedd før eller siden.

[Anonym bruker]

Jeg slår mannen min når jeg blir sint, vil ikke,men like fordømt skjer det.han godtar altfor mye av meg.

[Anonym bruker]

 

Du sier han godtar altfor mye av deg.

 

Som sagt over: Hva gjør man når man

 

- Ikke kan slå igjen

- Ikke kan ta med barna og gå

- Ikke kan tenke seg å gå fra sine barn og bli week end pappa.

 

Jeg har valgt å bli i ekteskapet for å ikke miste den daglige kontakten med barna mine. Jeg har også valgt å ikke slå barnas mor, selv om hun slår meg. Betyr dette at jeg "godtar", eller er det samfunnet som godtar/ikke vil se at mor har makt?

 

Anno 17:59

 

 

[Anonym bruker]

Eksen min slo meg en gang på offentlig sted fordi jeg hadde gjort det slutt. Vi ble ikke sammen igjen for å si det slik. Vi snakkes i dag om vi møtes, vet han angrer bittert. Han var veldig nedfor etter jeg slo opp. Han har visst ikke slått noen etter dette har jeg hørt.

[Anonym bruker]

En mann som slår, går man fra, selv om man selv har slått først. Slår han, så er han ingen virkelig mann.

 

En mann som IKKE slår igjen bør man også gå fra. Han godtar for mye, og er derved ikke noen virkelig mann.

 

Altså: er man en kvinne som slår, så bør man ta med seg ungene og gå fra mannen uansett hvordan han reagerer.

 

(Ja, forsøk på å være sarkastisk. Ja jeg er anno 17:59)

[Anonym bruker]

Nei, det har han aldri gjort, og det kan jeg aldri se for meg at han skulle ha funnet på å gjøre, heller.

 

Han har aldri prøvd å "kontrollere" meg eller bestemme over meg på noen som helst måte. Vi er likeverdige. Kanskje heller jeg som forsøker å endre ham...

 

Hvis han hadde slått for å bestemme over meg, hadde jeg dratt på dagen. Uansett.

Hvis han slo fordi han var så sint på meg at han mistet kontrollen, og angret bittert etterpå, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

 

Men den dagen vi ikke lengre er likeverdige, da er det slutt. Jeg er ikke ei dørmatte.

 

Vi har aldri vært så sinte på hverandre, men det kan jo skje? Hvis jeg hadde vært utro eller noe, og vi kranglet om det, for eksempel?