Dere som har vokst opp i alkoholikerhjem.......

[Anonym bruker]

Jeg er helt sjokka over hvor mange som har vonde opplevelser i barndommen pga alkohol.

Har selv en x (barnefar til to av barna) som drakk tett når vi var gift. Dette var grunnen til at jeg gikk for 8 år siden. Er usikker på hvor mye ungene har fått med seg av det som skjedde.

Kan dere ikke fortelle litt om det dere har opplevd, og hva det gjør med dere i dag? Vær gjerne helt konkrete på hendelser osv....

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som er alkoholiker og som har angst. Da jeg var liten skjønte jeg ikke så mye, men etterhvert som jeg ble større så kan jeg huske at jeg ofte var usikker, redd og nervøs. Jeg visste aldri hvordan mamma ville reagere og jeg husker at hun aldri var særlig interessert i meg og mitt. Jeg ordnet meg stort sett selv. Fikk ingen oppfølging med skole og interesser og jeg var mye alene om det meste.

 

I dag har vi ingen kontakt. Det gikk så langt at jeg ble syk, i voksen alder, av henne og selv måtte gå til psykolog. Endte med at jeg kuttet henne ut. Er nå gravid og jeg vil ALDRI, under noen omstendigheter, la henne være alene med barnet om vi skulle gjennoppta kontakten igjen.

[Anonym bruker]

Foreldrene mine er periodedrankere,og jeg husker mye fra barndommen jeg skulle ønske jeg ikke husket..

 

Mye festing der ingen tok hensyn til at det var 2 barn tilstedet.Gjerne flere også,om noen av de andre festdeltakerene tok med sine..Jeg har sett foreldrene mine slik ingen barn bør få se de,full,naken i forskjellige sammenhenger,krangling,slossing,sovende voksne over alt som ikke gikk an å vekke,fått kjeft selv fordi jeg ba om at de skulle roe seg og ikke drikke mer..Det er helt jævlig å tenke på i dag,har mye bilder i hodet,og nye kommer.

Vi har et greit forhold i dag,de drikker ikke så mye som før (kanskje de var for unge når de fikk barn..)

 

Jeg HATET å se de påvirket,de forandret seg,de hørte ikke på oss når vi snakket med de,de ga rett og slett blaffen i oss når de drakk.

[Anonym bruker]

Min far ville aldri innrømme at han hadde drukket. Han kunne stå og svaie med det ekle glassblikket sitt, stinke alkohol og blånekte for at han hadde drukket. Og han ble alltid så sint og hissig når han drakk. Kan ikke for mitt bare liv begripe at idioten valgte å drikke når han tydeligvis aldri hadde det noe artig når han drakk..

Jaja, det resulterte i hvert fall i at jeg ALDRI stoler på at han ikke har drukket. Får ikke være alene med ungene eller noe. Han har løyet for mye..

[VåreSøteSmå]

Faren min drakk omtrent hver dag.MASSE. Ofte fester hjemme hos oss,og masse folk,høy musikk og drita fulle folk som hadde det "gøy" og kranglet. Forandret seg masse når han drakk, men var også veldig sint de få gangene han var edru(dagenderpå surtryne). tålte lite,bare kjeftet,urettferdigbehandlet,var stygg med min mor både psykisk og fysisk.De gangene eg "sov"(lå vegg i vegg med stuen), så hørte eg han hylte og skrek og bannet og slo og slengte ting rundt seg. Var veldig mye og orker ikke gå inn i detaljer. Var alltid noe. Og jeg var aldri god nok,flink nok,hjalp nok, osv osv osv..hadde alltid noe stygt og si om meg. Siden jeg ble født ,har det vært sånn. Vi brøt kontakten for noen år siden,og det har vært så fantastisk deilig å endelig få fred.Nok er nok. hatet å se han påvirket, men også i edru tilstand.visste aldri hva han kunne finne på.. Skjerpet seg aldri,og når man får barn,så vil man ikke at de skal vokse opp sånn.

Husker hvordan det var,og kan absolutt ikke anbefales,Litt vanskelig å forklare og skrive,men det var rett og slett ett helvete.

Unner ikke barn å vokse opp sånn.

 

[Anonym bruker]

Huff, får helt vondt i meg når jeg leser slikt. Selv vokst opp med foreldre vi aldri så drikke, kansje fordi min far vokste opp med en far som drakk tett når han var hjemme, som banket både unger og kjerring. Heldigvis slutta han, så jeg kjenner han som en snill bestefar, men rart å tenke på at snille bestefar har vært et alkoholisert monster.

 

Kan legge til at hverken jeg eller barna drikker alkohol i nærheten av barna, tar oss et glass vin en skjelden gang, og en fest et par gang i året hvis ungene er hos besteforeldrene.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar, heldigvis har ikke ungene mine opplevd så mye fælt,jeg får også helt vondt av å lese dette. Huff. Selv har vi et avslappet forhold til alkohol, vi tar oss et glass eller to på lørdag, eller onsdag for den sakens skyld. Eller ikke. Aldri beruset hvis ungene er hjemme men vi bryr oss ikke om de ser at vi tar noe(selv om det er skjelden)

[Anonym bruker]

Jeg kunnet skrevet en hel bok om alkoholismen i hjemmet vårt.. Jeg er attpåklatt, så jeg ble i slutten av barneskolen "enebarn", da mine to eldste søstre flyttet hjemmefra. Begge mine foreldre var alkoholikere, de kunne drikke 2 l sprit hver kveld. De drakk til de stupte i seng, men før det, var det alltid høylytte diskusjoner, og krangling. Da lå jeg i sengen med dunpute over øret i fosterstilling, og "ruget" meg i søvn (noe jeg faktisk gjør den dag idag, hvis jeg har problem med å sove..) Be det for ille, måtte jeg ut å gå gatelangs. På dagtid var begge foreldrene mine på jobb (selvstendig næringdrivende). De lot som ingenting, og ingen av oss døtre turte å snakke om det før jeg begynte på gymnaset, og de fikk samboere som ville prøve å hjelpe. Det hjalp ingenting. Ironisk nok ble ting litt bedre da min mor fikk kreft og måtte slutte å drikke og røyke. Min far fortsatte, men kranglingen var det slutt på. I to år var hun syk før hun døde, og det var faktisk de beste år med mine foreldre hjemme. Jeg flyttet etterhvert ut, og min far fortsatte det harde livet sitt som enkemann. Det var jobben som gjorde at jan kom seg opp hver dag, og fungerte sånn noenlunde. Han døde for et par år siden som følge av alkoholskader etter 40 år som alkoholiker, da var han over 65 år. Meg som voksen, gift og 3 barn preges selvsagt noe av barndommen min. Jeg drikker f eks aldri alkohol med barna mine til stede (drikker egentlig sjelden) og alltid er en av oss voksne edru. Det er et valg jeg har tatt, som er riktig for meg, jeg ser ikke ned på foreldre som deler en flaske vin el.l på kvelden. Min mann har brukt litt tid på å kunne forstå meg og mine "issues" med alkohol, og en stund trodde han at jeg ikke likte at han drakk. så han gjorde det kanskje bare for å irritere meg, og vise at han er ikke som mine foreldre var. Nå har vi kommet til en ordning, der han får selvsagt lov å drikke, men lar meg "være i fred" at han ikke tar opp ting som skal diskuteres når han er beruset, for det takler jeg ikke. Man sier ofte ting litt annerledes, og kanskje ting man ikke mener når man drikker. Jeg blir "syk" når han drikker. Får mageproblemer, blir utrygg osv. Men jeg syns vi har kommet til en god og fin løsning, og i dag er han hensynsfull mot meg når han f eks er på fest med kamerater. Sender meg sms "jeg elsker deg" o.l. Da svarer jeg tilbake at jeg elsker han, og at han må kose seg masse.

Tilbake i barndommen, så er det rart hvor man beskytter foreldrene. Svært få i min familie (onkler og tanter) visste hvor ille det var, og mine venner trodde meg nesten ikke da de fikk vite nå etter at vi er blitt voksne. Skulle jeg ha venner med meg hjem, ryddet jeg alt vekk hjemme før de kom. Det å rydde og vaske hus var det vi barn som gjorde, jeg sydde opp mine egne bukser før jeg begynte på ungsomsskolen, vasket alle klær osv. Jeg må jo få si at mine foreldre var jo greie med oss også. Julen var jo kjempekoselig med julemiddag og mange fine gaver. Det var når kvelden kom og de ble fullere og fullere, da var det ikke gøy lengre.. Sånn var alle høytider

 

Kunne skrevet mye, mye mer,

[VåreSøteSmå]

Tror ikke noen har ondt av at far/mor tar seg ett glass vin eller en øl engang i blandt,så lenge det er rolig kos. Det er vel helst når man begynner å helle innpå og det blir en vane,gang på gang. Og foreldrene forandrer seg. Men jeg selv ville no helst tatt det glasset når de var lagt seg.Hva andre gjøre er opp til de

Men ta seg en øl i sommervarmen ol er jo mange som gjør. Ingen skade av det.

Men no drikker ikke vi da. 1-2ganger i året kanskje.ett par øl (2-3) alene etter mini sover.

Ble en del mer før vi fikk barn. Men vi er begge vokst fra det.heldigvis.

Forskjell på å kose seg med litt og drikke seg full hver dag/ofte forann barna.

[Anonym bruker]

Oi, jeg ser nå at jeg burde hatt litt avsnitt inn i alt som jeg skrev ovenfor..

 

Ja ja, håper dere gidder å lese det likevel..

[Anonym bruker]

Jeg vet at min far drakk, men jeg husker bare et par episoder. Siden jeg får angst og blir utrygg i sammenhenger der folk drikker regner jeg med at jeg har opplevd en del ting jeg har fortrengt. Moren min har fortrengt halve barndommen min og det sier meg en del om hvor ille det må ha vært. Faren min lyver og holder ikke løfter, men gir de gjerne. Han elsker å gi folk positive forventninger, men oppfyller dem aldri. Han er høyeste prioritet uansett. Driter i andre.