Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2009 #1 Skrevet 16. oktober 2009 Jeg blir 22 år når jeg får sønnen eller datteren vår. Var ikke planlagt, med vi har alle fortusetninger for at dette kommer til å gå bra. Er 17 uker på vei, og har til nå bare fortalt det til de nærmeste venninene mine. Vi har valgt å holde det hemmelig helt til ultralyden. Det skal bli godt å fortelle det til alle og dele gleden, men likevel kjenner jeg at jeg gruer meg litt. De jeg har fortalt det til så langt tar det jo verre enn det jeg gjorde! "Du som hadde så mange planer"... "Å.... Det trodde jeg aldri om deg" er standard kommentarene. Hallo, jeg kan jo enda ha planer! Betyr ikke at jeg skal gi opp ambisjonene mine fordi jeg får barn, om ikke annet så har jeg fått en større drivkraft! Trodde kanskje de kom til å bli glade på mine vegne, men etter at jeg slapp "bomben" har de ikke engang tatt kontakt med meg. Virker som dette kommer til å bli en evig kamp om å overbevise dem at jeg fremdeles kommer til å "bli noe"... Noen andre som har vært i liknende situasjon?
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2009 #2 Skrevet 16. oktober 2009 Det er ikke alltid lett å si de rette tingene og å vite hva som ønskes å bli sagt
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2009 #3 Skrevet 16. oktober 2009 Hmm jeg tror en del personer sier mye dumt til en gravid uten å mene noe med det. Jeg har ikke fått noen negative komentarer, men blir jo aldri bedt med på noen ting.. jeg er da ikke syk liksom!! Dersom vennene dine ikke tar kontakt med deg i det hele tatt, er de dessverre ikke venner du har bruk for....
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2009 #4 Skrevet 16. oktober 2009 Jeg er i andre enden av skalaen. Er førti og gravid, et planlagt og ønsket barn. Allikevel er det mange som føler seg forpliktet til å uttale seg om hvor dumme vi er som ikke verdsetter friheten vår nå som de andre barna er så store. At vi er for gamle til å få barn. Folk har jo faktisk ikke noe med det! Det er vårt valg, like mye som du har tatt ditt valg. Folk mangler rett og slett evne til å tenke seg om, tror jeg. Eller så handler det om misunnelse?
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2009 #5 Skrevet 16. oktober 2009 Føler også at folk kan mangle evnen å tenke seg om, jeg forventet bare mer av vennene mine. Tenker når de reagerer sånn, hvordan kommer de jeg anser som mindre gode venner til å reagere da? Uansett alder er dette en tid hvor vi trenger støtte. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå