Jeg har plutselig ingen vener.

[Anonym bruker]

Tenk å være 33 år og plutselig oppdage at jeg er viggo venneløs..

Jeg som alltid har vært sosial og hatt mange venner.

Jeg aner virkelig ikke hva osm har skjedd en gang.

 

Fant etter hvert ut at det var jeg som var pådriveren for å treffes,, Tenkte jeg skulle teste noe..

 

Har ikke tatt kontakt med noen av mine såkalte venninner for å se hvor lnag tid det tar fr de faktisk savner meg og ta kontakt.. Jeg vet jeg er barnslig, men dette kom etter å ha tatt initiativ til å å treffes mange mange ganger med nei som svar..

 

Nå. har det gått tre uker og jeg har ikke hørt fra noen.

 

Kan vel fint konstantere at de ikke er vennene mine lenger.. Jeg skjønner bare kke hva som har skjedd. Og så må jeg tilføye at de ikke er venner med hverandre..

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i den der jeg også. Har venner så lenge det er jeg som tar kontakt, ikke ellers.

 

Jeg vet grunnen å jeg da. Jeg bor på bygda. Byen ligger 3 mil unna. Mine venner har fått for seg at det er raskere for meg å kjøre til byen enn det er for de å komme til meg. Det er jo bare såå langt til dit jeg bor!!!

 

Skulle ønske jeg får noen skikkelige venner snart, i mellomtida så får jeg bare holde ut med de jeg har... orker ikke å være helt venneløs heller :-S

[Anonym bruker]

Tror ikke nødvendigvis det trenger å bety at du er venneløs. Jeg tror at folk som er flinke til å dra med andre på ting og ta kontakt, ofte får venner som selv er dårlige til det, og derfor setter pris på at du er slik. Og da kan det i blant ta litt tid før du hører noe..

[Anonym bruker]

22.38 jeg vet godt hva du mener med det... Bor også på bygda 3-4 mil fra byn, mesteparten av venninnene mine bor i byn, jobber i byn og har andre venner i byn. Mange har ikke lappen, og derfor er det veldi tungvindt å komme til meg. Men det er igrunn litt uretferdig, for det er søren meg dritt dyrt i lengden for meg å kjøre hver gang.. Tror ikkje de tenker på det..

[Anonym bruker]

Hvis det er noen trøst, så syns jeg du høres ut som en super venn Jeg er nemlig av de som ikke tar kontakt men liker å bli kontaktet. Det betyr ikke at jeg ikke liker folk fordi jeg ikke kontakter dem, jeg er bare litt mer asosial enn dem, og har vanskelig for å dra i gang noe.

 

Så ikke ta det så tungt, du

[Anonym bruker]

jepp. har det sånn jeg også, jeg er 32. Kanje vi skulle bodd i nærheten av hverandre, men hva er oddsen for det liksom?

[Anonym bruker]

huff, skjønner godt hvordan du har det. vi er i samme båt der.

 

vennene mine kontakter meg, kun hvis dem skulle ha hatt hjelp til noe. ellers er det jeg som må kontakte dem.

[Anonym bruker]

Hm..

34 og i samme situasjon.

Kanskje vi alle "venneløse" skal møtes og bli nye venner????

[Anonym bruker]

Hehe ..Nesten som jeg skulle skrevet det selv...Er gravid i uke 37 og har skjønt at de vennene jeg hadde ikke var så gode venner som jeg trodde..Har også tatt samme "testen " på de som deg og telefonen min har aldri vært så stille,og jeg er som deg mtk å ta intinativ..Begynnte å bli lei av det og tenkte jeg skulle sjekke hvor lang tid det tok før de tok kontakt,og det har gått ca 3 uker her også..Men jeg hadde det litt på følelsen så je ger for min del på god vei til å "bytte" ut de dårlige med ny bekjentskap..Bare er så skuffet og ble veldig lei meg når jeg skjønnte hvordan ting lå ann for dette var venner jeg trodde kom til å være i livet mitt for altid..Også ble jeg veldig trist når jeg trodde det var min feil som måtte "bytte "de ut og ikke greide å ta vare på vennene mine for jeg trodde man skulle ha vennene sine ..Men det virker som det er helt vanlig å skufte ut venner..?

Virker som det å gå gravid er tiden for å se hvilke venner som en gode venner og stifte ny vennegjeng:)

 

Lykke til alle sammen