Nå er jeg bare så lei meg :(

[Mammaioktober]

Igår fikk kjæresten min telefon om at han må ut på jobb på mandag.. (Offshore). Da blir han borte i to uker, og jeg har menstermin 19 oktober, og ultermin 27 oktober. Han får dermed mest sannsynlig ikke med seg fødselen..

 

Dette kom som et sjokk på meg! Hva skal jeg gjøre nå, liksom? Nå må jeg vel føde helt alene jeg da.. Dette her er bare så utrolig trist, og jeg er kjemperedd for å føde alene. Herregud så lei meg jeg ble av dette.

 

Noen andre som har vært i samme situasjon?

[*1+1=2 små*]

oi så utfattelig dårlig gjort:(

 

Ingen mulighet for at han kan "bytte vakt"? De vet vel at han skal bli far rundt den tiden?

 

Ønsker deg lykke til, har desverre ikke noen gode råd:(

[mamma til 2 herlige gutter]

Han har vel lov å si nei vel?? Han har jo krav på fødselsperm og det er jo Veldig stor sjangse at du får babyen før han kommer hjem igjen hvis han drar..

[Mammaioktober]

Det er så sykt idiotisk, for han har ventet på denne jobben nå en stund. Det sier seg jo selv, i forhold til murphys lov, at den måtte komme nå, midt oppi terminen.. Og for oss, som har ganske dårlig råd, så må vi bare "ta det vi får", på en måte.

 

Jeg er helt fortvilet altså. Dette var bare helt utrolig dårlig.. Herregud, tenk å måtte føde alene. Synes skikkelig synd på meg selv nå! Æsj. Det er så ille når det føles som alt går i mot ..

[bergen81]

Huffameg! Nå synes jeg fryktelig synd i deg! Min mann har en jobb der han ikke bare kan slippe alt og gå, masse sikkerhet og ansvar, så jeg går og kjenner litt på angsten for at han kanskje kommer for sent. Særlig nå når han skal jobbe helg og natt uken som kommer, da er det vanskelig å få erstattere fort på plass. Skjønner godt du er fortvilet! Har du ikke en god venninne eller noen du kan ha med deg som backup? Jeg har alliert meg med bestevenninnen min. Vet ikke om jeg vil ha henne der hele fødselen om det skulle bli aktuelt, men i allefall frem til selve utdrivelsen. Håper inderlig du slipper å føde alene!

 

Klem fra meg!

[Mammaioktober]

Jeg er jo i tillegg en veldig "privat" person av meg, og er IKKE god på å vise følelser og sånn.. Så mamma kan bare rett og slett ikke være med meg. Da vil jeg nesten heller føde alene. Men håper venninnen min kommer hit snart, så hun kan være med. Iallefall i starten. Jeg har bare en venninne jeg kunne tenke meg å ha med meg på fødselen, og hun bor i Tyskland (Selvfølgelig). Men hun tenker tanken på å komme til Norge nå, for å være her med meg, siden han må på jobb.

 

Er likevel ikke noe gøy i det hele tatt. Hadde gledet meg så stort til vi skulle oppleve dette sammen.. Stakkars kjæresten min som også hadde gledet seg, og som nå ikke får være med alikevel. Æsj og fy.. Det var MAX uheldig!!

[Romeren]

Uff, jeg føler veldig med deg. Han må i alle fall snakke med arbeidsgiveren sin om dette, synes jeg. Forklare han hvordan det er... Kanskje det er en mulighet for å gjøre den to-ukersturen til en enukers? Men skjønner at om dere har ventet lenge på denne jobben, og virkelig trenger det økonomisk, så blir det jo vanskelig... Krysser i alle fall fingrene for dere!

[Mammaioktober]

Ja, så hyggelig er det å være "fattig".. Jeg kan liksom ikke sette meg på bakbeina og kreve at han skal være med, han kan heller ikke kreve noe fra arbeidsgiveren sin. Så sånnsett så står vi ganske svakt..

 

Er det ikke typisk at dette skulle komme midt oppi terminen!?!?! Herreguuuud... Det er bare så sykt typisk for meg at jeg har ikke ord.

[jussisuss]

Huff, kan love deg at dette sikkert er tungt for mannen din også. Han har sikkert ikke lyst til å reise, men han gjør vel det han må for å forsørge sine kjære... Forloveden min omkom når jeg var 4 mnd på vei. Jeg har termin om 14 dager og har bestemt meg for å ta med meg svigerinnen min som jeg har et veldig nært forhold til.. Jeg er sikker på at dette kommer til å gå kjempe fint og at du finner noen som du føler deg vel me å ta med deg..

 

Lykke til... Klem

[jussisuss]

Din mann kommer hvertfall tilbakeå kan se gullet etterpå Skjønner at dette er tungt.. Detsynes hvertfall jeg at det har vært, men når man veit at man ikke har noe valg, så klarer man på sett og vis å omstille seg.. Gleder meg ikke til å føde uten min elskede jeg heller... Selv om det kanskje ikke er noen trøst for deg...

[Mam again!]

Gjett om jeg skjønner hvordan du føler det nå!!! Jeg har nettopp vært oppi noe av det samme dilemmaet selv,-...bare at jeg har hatt utrolig flaks, sånn at det nå antagelig går greit likevell.

Min kjære har vært arbeidsledig siden juni, så vi var temmelig desperate etter at han skulle få seg noe før babyen kommer, for å si det sånn! Etter månder med med søking, håp og nedturer fikk han endelig napp på en jobb og det var jubel i stua!!! ...men det at skiftordningen innebærer hele 18 dager borte og bare 12 dager hjemme + at han kunne risikere å bli sendt til Polen, India osv osv la jo helt klart en demper på entusiasmen,- spesielt siden første turen er rett rundt termin. Jeg så skikkelig mørkt på å måtte føde uten å ha kjæresten med som støtte og trygghet. Mamma tilbød seg å være med, men akkurat som for deg så føles det ikke riktig for meg i det hele tatt! Heller alene, tror jeg og!

Skjønner godt hva du sier ang. det å kreve noe fra arb. giver, man kan jo ikke det,- i alle fall ikke i en sånn situasjon som vi er i, men vi tenkte at vi i alle fall måtte prøve. Samboer ringte sin nye arb. giver og forklarte situasjonen. Han sa at han jo visste at han ikke kunne kreve noe som helst, men at han hadde vært utrolig glad om det var mulig å tilrettelegge så han hadde sjangs til å være med på fødselen.

Arb. giveren var fantastisk forståelsesfull og sa "Vi er jo mennesker og skal gjøre det beste vi kan.". Det endte med at de gav ham et arbeidssted som bare er to- to og en halv timers kjøretur hjemmefra,- dermed er det jo stor sansynlighet for at han rekker fødselen, selv om han er i jobb på termindatoen. Fikk lyst til å kysse den arbeidsgiveren!!!

Har dere prøvd å ta kontakt med arb. giver og spurt om ET ELLER ANNET kan gjøres??? Det er jo lov å spørre,- kanskje dere er heldige og treffer et menneske som forstår hvor viktig dette er for dere? Jeg skal krysse alt jeg har for dere!!!!

... Og går det ikke, så håper jeg virkelig at du får en fin fødselsopplevelse likevell! Skal sende mange gode vibrasoner din vei.

;-)

[Mammaioktober]

Mam again! vår situasjon er ganske lik ja!! Huff.. Dere er heldige som fikk en slik ordning. Det blir vanskeligere for oss, for vi bor laaangt helt øverst i Nord-Norge, og han skal jo ut offshore, så veien hjem er utrolig lang. Sjansen for at han skulle rukket fødselen er ganske liten.. Man vet selvsagt ikke, det kan jo drøye veldig lenge, og fødselen kan vare dagesvis, men så kan det jo også gå noen få timer bare. Det er så håpløst, man kan jo ikke forusti noenting!

 

Den jobben han har fått tilbud om er det maaange som er interessert i, så vi har ikke turt å "megle" enda. Men det kan jo kanskje ikke skade å prøve.. Åh, GUD, skulle bare ønske det kunne ordne seeeeeg!!!

 

Det samme skjedde når pappan min døde, da måtte han også på jobb. DET var tungt.. De ringte akkurat da etter flere måneder!!! Er det mulig å ha uflaks eller?!?!

[Mammaioktober]

ALL medfølelse til deg jussisuss. Håper det går bra med deg tross alt. Det gjør så vondt å høre Fikk så veldig vondt i hjertet nå.

 

Det gjør liksom mitt problem så lite. Kan ikke forestille meg hvordan dette må være for deg. Ord blir så fattige når man får høre om sånne situasjoner som du er i. Håper du har et godt nettverk rundt deg, og mange som hjelper deg. Høres fint ut at du ikke må være alene på fødselen i det minste.

 

Jeg beundrer deg, som klarer å komme deg gjennom en slik situasjon! Så utrolig trist. Men du er sterk, og som du sier man klarer jo å omstille seg, utrolig nok. Husker hvor vondt det var da jeg mistet min pappa. Selv om det ikke er helt det samme, så kan veldig godt kjenne på følelsen

 

Huff av og til blir ting litt trist og leit. Vi er heldige som skal få en liten baby

[jussisuss]

Må bare det vettu. Har ei lita jente på 4 år i tilegg, som savner pappaen sin fryktelig masse. Så man har ikke stort annet valg enn å bite tennene sammen... Hadde jeg knekt sammen i tilegg, så hadde det blitt ennå værre for den lille gull jenta vår.. Selv om det er mange dager jeg bare har lyst å gi opp ja... Men barna gjør oss sterkere enn vi trodde vi kunne være... Det kan jeg skrive under på....

[Mam again!]

Skjønner det kan bli vanskelig å få ordnet noe sånn som det ligger ann for dere, men masse lykke til likevell!!! Ikke gi opp før dere føler dere har prøvd alt i alle fall. Og jussisuss,- må bare skrive under på det mammaioktober sier,- det står respekt av styrken din! Hva klarer man ikke for våre smås skyld.

[Romeren]

Synes dere bør ta en prat med arbeidsgiver, ja! Og mannen din har jo fått jobben, så han kan jo ikke miste den bare fordi han forklarer situasjonen deres! Så det skader ikke å bare fortelle dem hvordan det er, og så får de nesten bare se hva som skjer

[Mammaioktober]

Ååååh! Vi har ringt arbeidsgiveren nå, og de sa at han kunne få vente med å reise ut på jobb til etter fødselen :cD Så da får han i allefall med seg den da. Det er en stor trygghet for meg. Håper bare de holder hva de lover, ellers så taper vi noe helt sinnsykt ulovlig mye penger..

 

Men, blir jo veldig gøy at pappan skal reise bort to uker i barselperioden da... Well, that´s life for ya.. (Klager ikke. Hehe)

[Gjest]

så bra at det ser ut til å ordne seg for dere. Får bare håpe at fødsel skjer til tremin da...for det er det jo heller ingen garanti for!!! Går nå selv på den 11 dagen over ultralyd termin.. Selvfølgelig er det best å ha med pappen på fødsel, men det kan jo også være lurt å gardere seg med andre..ting kan skje, vi er bare mennesker og da kan det være godt å ha flere enn kun en person å støtte seg til.

Masse lykke til, og ønsker om at du slipper å gå å vente langt over termin......

[Iselin20]

Han skal bare gå til legen å sykemelde seg d gjorde onkel når tante skulle ha å hn ble ringt ut på jobb

[Mam again!]

Å, så godt å høre!!! Utrolig herlig at det ordna seg for dere! :-) :-) :-) Nå kan du slappe av og bare glede deg!

[DesLykke08<3SepLykke12]

huff, jeg skjønner hva du mener..

 

Sambo jobber offshore, 2 på 3 av. Terminen var 21des. Han skulle komme hjem den 19. (Vi var sikre på at bebbisen vår skulle komme litt på overtid, så vi tenkte ikke noe mer på det) 10 des. kom lille kaspar til veden uten noe form for "forvarsel". Jeg kom på Ullevål etter litt "mensensmerter vondt i magen" halv 4, for sjekk pga det var så tett opp i termin.

De sjekka åpninga, og den var på 5cm- jeg var i fødsel. da begynte jeg å gråte (!) faktisk, pga sambo ikke var tilstede, ville ikke føde uten han. Men det gikk over etter 5 min, bestevennina mi var backup. Og jeg hadde en utrolig fin fødsel fordet. Selføgelig fikk ikke jeg og sambo dette øyeblikket sammen. noe vi synes er litt kjipt i dag, at han ikke rakk hjem. (Kaspar var ute 23.10 samme kveld) Men allikevel, for all del- fødselen var kjempefin til omstendighetene til å være. bestevennina mi gjorde en kjempejobb, og gjorde opplevelsen kjempefin.

Men det var rart at plutselig stod på døra på sykehushotellet dagen etterpå, akkurat som at jeg hadde bestillt en far på postordre. hehe =)

 

Som sagt, veldig trist at BF ikke fikk blitt med, men prøv å gjør det beste ut av det.. Og få evt. følge til å ta masse bilder. det gjorde vennina mi, noe sambo setter stor pris på den dag i dag.