Redd i barnehagen

[chikchik]

Har en gutt på 4 år, som siden midten av august har gitt utrykk for at han er redd en av de ansatte i barnehagen. På meg virker denne dama som en oppegående og grei person. Men når det hadde gått 2 uker med daglig kommentarer fra gutten om negative ting den dama hadde sagt og gjort den dagen, måtte jeg ta det opp med avdelingslederen. Hun observerte de en stund, og konkluderte med at det var en noe dårlig kjemi... En fredag jeg skulle hente han, såg jeg at hun slengte gutten min bak seg mens hun fortsatte med et av de andre barna. Min gutt datt/la seg i bakken? og gråt. Tydelig at det hadde vært en uoverenstemmelse. Siden jeg ikke så hele hendelsen sa jeg ikke noe, men når vi kom inn i bilen sier gutten min: i dag har ikke alle vært snill og grei mamma.Da jeg spurte hvem det var, sa han: Mamma, du såg at........ kasta meg hardt!!! Da jeg leverte på mandagen, snakket jeg med lederen igjen, vi ble enig om at damen skulle snakkes med. Ting har egentlig vært bedre, utenom noen dager der han har sagt han er redd denne damen skal være sint på han i barnehagen, jeg og lederen har sagt at da må han henvende seg til lederen, så skal hun passe på han. I dag når jeg leverte vvar denne damen alene på avdelingen. Min gutt holdt på å tisse seg ut, men turte ikke gå inn på badet, fordi denne damen sto der og skiftet på en unge. Jeg stopper ved damen på vei til toalettet, og sier: Sant du er ikke farlig nei........ ? svaret hun ga gutten var: Nå er det bare tull og tøys på deg......, så går hun..... Brukte lang tid på å levere i dag, for å si det sik. Dette er en gutt som aldri er redd for noe, høyt og lavt. Kjenner ikke igjen gutten min i denne situasjonen.... Nå lurer jeg nesten på om jeg skal ta han ut av barnehagen, HAN KAN JO IKKE HÅ RUNDT Å VÆRE REDD!!!

 

[chikchik]

Ingen som har en kommentar?

[erteposen + 4]

Jeg hadde et vanskelig forhold til en av de ansatte i en av mine barnehager. Det var nok en kombinasjon av at jeg ikke var vant til at voksne ble så sinte og kjeftet, samtidig som dama ikke helt likte meg. Jeg var et barn som var driftig og elsket frilek ute, dikta historier og involverte alle. Siden jeg har mange søsken var jeg vant med å samarbeide, og jeg har aldri hatt et stort behov for en bestevenn. I ettertid viste det seg at dattern hennes, fra en annen avdeling, ikke trivdes så godt lenger i bhg. fordi jeg begynte og bestevenninna hennes ville heller leke "jakten på spektralsteinene" enn å trille dukker. Datteren, yngre enn meg, var en sutreunge og ville bare være sammen med ett og ett barn. Full kræsj, og jeg som ikke husker jenta engang. Moren ble spydig mot meg, og jeg var så gammel at jeg oppfattet det som mobbing og innmari urettferdig. Mamma og pappa fikk jo vite litt til slutt, men kunne ikke tro det var så ille. Senere har jeg fått vite at det var flere som reagerte på det, og den dama har gjort lignende ting senere. De dagene hun begynte tidlig var jeg med pappa på sykehuset i 1-2 timer slik noen andre skulle komme på jobb, og jeg har aldri opplevd senere at voksne ikke liker meg.

 

Poenget mitt er vel at en bør høre på barnet, samtidig må en forberede barnet på at sånn kan det være overalt. Noen barn tåler jo ikke at noen oppdrar dem eller blir sinte når de ikke hører etter - og det må de lære. Selv om en trekker i fra halvparten av det gutte sier i sin versjon så er det en kjip og alvorlig situasjon. Før jeg tok gutten ut hadde jeg fått til et møte, og ikke minst tatt opp den situasjonen med dytting.

[chikchik]

Har tatt opp situasjonen med dytting, lederen tok det igjen opp med henne. Hun hadde sagt at hun såg at jeg reagerte på situasjonen, og at hun skulle ta det med seg videre.... Må vel snakke med lederen igjen i dag....

[erteposen + 4]

Får vondt i magen jeg:/ Du må nesten ta det opp, og kanskje tøffe opp litt gutten din. Det er ikke siste gang han møter en sånn voksen.

[Sabii2]

Ut ifra slik du har beskrevet situasjonen, ville jeg ha bedt om et møte med lederen i barnehagen og denne damen det gjelder. Det er slettes ikke greit at barn skal føle seg redde/utrygge i barnehagen. De som jobber der har et ansvar for at alle barn skal trives og ha det bra, og de skal jo også vite hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. Få klarhet i hva som har skjedd. Det er ikke slik barnehagepersonell skal oppføre seg mot barn. Hvis personellet i barnehagen ikke tar dette på alvor, ville jeg sendt inn en klage på denne damen, og fått barnet mitt over til en annen barnehage fortest mulig. hadde ikke klart og fungere om dagene om jeg hadde visst at barnet mitt hadde mistrivdes i barnehagen.

[chikchik]

Ja, sitter her litt på gråten nå, litt rådløs.... Gutten min er egentlig en liten tøffing, som tåler det meste.... Skal snakke med de i dag....

[Espoir]

Huff, stakkars gutten din. Håper det ordner seg.