Hvordan hadde dere reagert om datteren kom hjem og sa dette?

[Anonym bruker]

Hun er straks 20 år gammel og er førskolelærerstudent. På tredje semesteret nå. Og hvert semester har hun kommet og bedt om å få lov til å slutte, først fordi veileder anbefalte henne å slutte fordi hun har litt sosiale problemer. Pappa sa nei, at det er uaktuelt, hun skal fullføre og heller ta et annet studie etterpå. Neste semester ville hun slutte fordi hun mistrivdes i praksis. Men han mente det sammme. Nå har hun kommet med samme beskjeden, at hun vil ta fri i et år og heller jobbe, for hun kan aldri se for seg at hun kommer til å trives i arbeid med barn.

 

Jeg har stått litt på sidelinjen, for dette er et tema som skaper høy temperatur i hjemmet vårt. Min manns datter fra tidligere forhold har ikke lenger kontakt med ham fordi han ikke godtok at hun valgte å få barn før hun var utdannet.

 

Hadde dere her støttet mannen deres eller datteren? Føler at det er på tide å blande meg litt nå, i det minste for å gi et og annet råd. Er egentlig mest enig med datteren, men ville ikke tvunget henne til å gå videre etter første gangen heller fordi jeg vet at hun sliter med aggresjon, noe som ikke passer i barnehager. Jeg vil ikke la henne passe babyene våre engang, selv om det er hennes brødre. Men nå er hun tross alt halvveis, så kanskje det er lurt å fortsette? Tenker også på studielånet, det er jo idiotisk å ta opp lån for tre semester på noe man ikke vil bli. Jeg har, må nevnes, støttet henne i å velge selv de to gangene tidligere også, men hun har vært redd for hans reaksjon.

 

Jeg prøvde i går å fortelle ham at jeg synes det er greit at hun gir seg, så lenge hun greier å forsørge seg selv, men han er skikkelig sint fordi han er så flau over å få så mislykkete barn (!!!) Kanskje ikke uten grunn at den andre datteren har brutt kontakten... Hva hadde dere gjort?

[Gjest sug lut]

Det er jo rart at hennes far i det hele tatt har noe å si om hun er tjue. Og enda rarere at hun hører på ham. Be om å få lov???

[Anonym bruker]

Det er jo forferdelig for henne å ta en utdannelse hun vet hun ikke vil ha! Jeg vil ha støttet henne! Det er bortkastet tid og penger

[Anonym bruker]

Jeg hadde støttet datteren. Hjelp henne å finne et studium hun liker og som gir henne kompetanse til et yrke hun tror hun vil trives i. Det er jo galskap å presse et menneske til å utdanne seg til noe de ikke selv vil utdanne seg til.

Jeg synes mannen din har en merkelig holdning.

Greit at hun kanskje er skolelei og ikke orker å studere akkurat nå, og jeg er enig med hami at man bør oppmuntre "barna" (hun er jo voksen) til å få seg en utdannelse. Men hun må ihvertfaLL HA litt LYST, ELLER ER DET HELT MEINGSLØST. (ooops, sorry for store bokstaver)

[Berta_78]

Det er lov å være uenig med mannen sin!!!! Jeg ville definitivt støttet jenta. Det er IKKE mislykket å innse at et valg man har tatt ikke var rett, det er derimot klokt. Hun er veldig ung, og det er masse tid til å ta en utdannelse innen noe annet. Stå på ditt (hennes). Det virker som om han trenger å få justert oppfatningene sine litt.

[Anne-B.]

Ja, det er veldig dumt å ta opp studielån for tre semestere for noe man ikke har lyst til å bli, men så er det idioti å skulle tvinge sitt barn til å fullføre et studie fordi en selv ville blitt skamfull over et "mislykket" barn. Hun er ikke mislykket, hun har innsett noe svært viktig om seg selv, og det er at hun vil ikke trives i dette arbeidet. En lærerstudent av alle slag skal brenne for den jobben han eller hun skal ut i etter endt studie. Sinte og bitre lærere finnes det nok av.

 

Det er hennes liv, for helsike!

[Anonym bruker]

For det første er hun 20 år og da har hen egentlig ikke noe han skulle ha sagt.

Tror nok jag hadde tatt en snakk med gubben og fortalt han at han nok ville miste en datter til hvis han skal motarbeide hun i alle hannes valg. Det er helt normal for en på 20 år og fomle litt i hva man vil gjøre i fremtiden.

Synes ikke at det er å få mislykket barn som tar sine egne valg. Det er jo viktrig at de lærer at livet ikke altid er lett og leve og det lærer de av sine feil

[Anonym bruker]

Jent er 20år og kan gjøre som hun vil.

 

Men hvorfor kaste bort 3år på skole og en utdanning hun ikke vil? Kun for faren vil.. Er jo ikke riktig. Det koster jo og penger å gå på skole. Hun blir ferdig mye senere enn om hun hadde sluttet med en gang, og begynt på nytt studie.

 

Jeg ville nok sagt noe.

 

Har selv en venninne som har kastet bort 4år på studier hun ikke ville gå, men gikk pga foreldrene. Hun har og kastet bort 180000 i studielån, og er nå tilbake til start. Jeg begynte å jobbe istede for skole, og har endelig funnet ut hva jeg skal.. Så jeg begynner nå, litt sent men har hvertfall ikke masse lån.

[Anonym bruker]

Høres ut som et farlig far og datter forhold,som tydelig vil ende utfor stupet om ikke han skal snart vise henne respekt for sine valg. så lenge hun ikke går på stoff,selger seg eller gjør andre livstruende ting,må han innfinne seg med at jenta hans er på vei til å bli voksen og kan bestemme over seg selv

[Anonym bruker]

Jeg hadde selvfølgelig blandet meg inn i diskusjonen allerede første gang hun kom og sa at hun ønsket å slutte. Det er bare teit å tvinge noen til å fortsette et studie de ikke liker. Alle kan ta feil og tro de kommer til å like et yrke før de begynner å studere til det og da er det veldig greit å innse det allerede etter et år og ikke sløse bort tilsammen tre år på noe man aldri kommer til å trives med.

 

Jeg kan ikke skjønne at hun i det hele tatt snakker med faren før hun bestemmer seg. Hun er voksen og har lov å bestemme selv. Hun burde heller bare ha funnet seg en jobb og så sluttet i studiet og så fortalt faren det i etterkant.

[Anonym bruker]

Jeg selv er 21 år. Har eii datter på 1 år. Mine foreldre syntes det var tidlig, men begge har støttet meg og hjulpet meg. Jeg hadde nesten ikke kontakt med min far, og han får heller ikke passe henne alene..

Jeg synes det at den andre datteren hans ikke har kontakt med han pga at han er streng sier sitt...

Mannen er kontrollfrik spør du meg.

Om hun er aggressiv, bør hun jo ikke jobbe i bhg.. Jeg hadde ikke likt at noen "sånne" hadde jobbet med datteren min. En barnehage skal være trygg.

 

Når det er sagt, så synes jeg hun bør få velge selv. Men etter et friår, så er det veldig vanskelig å komme tilbake til hektene igjen..

Jeg synes DU og HUN bør sette dere ned og snakke sammen om dette. SPør om det er noen andre grunner som ligger under til at hun ikke vil fortsette. Ikke bland inn mannen din. Dette synes jeg blir viktig for henne, at hun får høre dine meninger, uten at far står og sier at "Du SKAL, basta".

 

Hadde jeg selv fått valgt, skulle jeg gjerne fått gjort ferdig lærlingetiden min før jeg fikk barn. Særlig når jeg var ferdig med permisjon midt i nedgangstiden og ingen har plasser..

Så hun bør kanskje vurdere å gjøre seg ferdig før hun tar friår. Men mange andre grunner spiller inn her også.

Ble langt dette. Men kan dere ikke få snakket med rådgiver på skolen eller noe??

[KineMor ♥C&M&O♥]

Been there, done that! Begynte på utdannelsen og ble etterhvert i tvil om det var noe for meg. Veileder anbefalte meg å ta en pause og kanskje eventuelt begynne på igjen hvis jeg føler for det senere... Maybe one day;)

 

Angrer ikke, og jobber i dag i et yrke jeg stortrives i!!!

[Anonym bruker]

Et vitnemål kan brukes til så mangt, så jeg ville nok ha bedt henne fullføre, med tanke på at man aldri vet hva fremtiden kan bring og i ettertid støttet henne økonomisk hvis hun ville ha en annen utdannelse..

 

 

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar alle. Godt å se at dere er enige. Tror at grunnen til at hun er så redd for å gjøre noe mot hans vilje er at hun ser hvordan han er mot den andre datteren sin. Skjønner henne litt, men vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Har brukt 20 år nå på å forklare for henne at hun er god som hun er, på tross av at pappaen mener at hun ikke er god nok om karakterene ikke er på topp og hun har riktige hobbyer. Men hun har alltid gjort som hun ville før, men så ble hun vitne til krigen mellom han og halvsøsteren hennes. Jeg skal iallefall fortelle henne at hun må tenke seg godt om hva hun virkelig vil. Men jeg vet fremdeles ikke hva jeg skal gjøre for å roe ham ned...

[Anonym bruker]

At hun har litt sosiale problemer er vel muligens fordi hun vantrives der hun er? Jeg får helt vondt av datteren din, og det ser ut som om det er far som må bearbeides her. Hun må få lov til å slutte hvis hun ikke vil dette, for som sagt over her blir det bortkastede tid og penger. La henne får litt fri til å tenke, og la henne bestemme tempoet selv. Hun er fremdeles veldig ung og har allverden av tid foran seg. Hun kommer til å få elendige resultater om hun ikke er motivert.

[Anonym bruker]

Mannen din virker som en tyrann og du virker kuet. Jeg sier virker, for jeg kjenner dere ikke. Hadde mannen min hatt en datter fra før av som han ikke hadde kontakt med pga det, hadde jeg gått i fra ham. Stakkars jente, og stakkars barnebarn! Og datteren deres har godt av å finne ut hva hun vil for seg selv. Det er hennes liv, og om noen er mislykket er det ham- som far!

[Anna Anka]

En dårlig pappa som ikke støtter datteren sin. Når hun er 20 bør han kun komme med velmenende ord ikke annet. Hvordan er han som partner?

[Anonym bruker]

HI her. Han er en ok partner, og han har alltid vært flink til å hjelpe til med både hus og barn. Men det er ekstremt viktig for ham å ha en fin fasade, og det virker litt som det har gått til hodet på ham. Han har sin mor som også sitter og dikterer på samme måte som han, så jeg ser jo hvor han har det fra.

[Anonym bruker]

Utrolig sært med en far som fortsatt bestemmer over sin voksne datter og nekter henneå gjøre ting. Enda særere er dt at hun føyer seg. Hun er da (burde iallfall være) et voksent og selvsenstendig menneske!

[Anonym bruker]

Er vel ikke så sært at hun føyer seg. Er nok vant til å bli hersjet. Blir ikke mye selvsendig da...

[Anne:-D]

Jeg hadde helt klart støttet datteren. Hun er 20 og må få bestemme selv. Jeg ville heller ikke hatt barnet mitt i en barnehage der ped.leder sliter med aggresjon og ikke ønsker å jobbe med barn. Det at veileder rådet henne til å slutte bør jo være et tydelig tegn på at dette ikke er en utdanning/ yrke som passer for henne.

[Anonym bruker]

Å være førskolelærer er ikke et yrke du kan jobbe i hvis du ikke har lyst. En må være 100% på hele dagen, en har aldri mulighet til å lure seg vekk for å slappe av.

Dersom hun allerede nå vet at hun ikke vil trives i yrket er det helt idiotisk å fortsette! Dersom veilederen i tillegg sier til henne at hun ikke passer i yrket er det rimelig dumt å fortsette.

 

Hadde hun gått på et studium som en kan bruke til noe annet enn en bestemt ting ville det sikkert vært lurt å fullføre, men hun kommer ikke til å ha mulighet til å jobbe med noe annet enn barnehage og eventuelt barnevern etter fullendt utdannelse.

 

Hadde absolutt anbefalt henne å slutte! Hva faren mener burde både hun og du drite i. Det er hennes liv, hennes lån og hennes valg.