trenger litt oppmuntring og råd. vil ha en til MEN......

[Anonym bruker]

etter gutten vår på snart 14mnd fikk jeg depresjoner..... begynte på antidepresiva i februar, men når jeg glemmer å ta de blir jeg suicidal har siden jeg var 16 hatt store angst problemer. jeg går på rehabliterings penger og får ikke begynne å gå over til yrkesretta attføring før til våren jeg er veldig klar for jobb NÅ! å gå hjemme menst mini er i bhg og mannen min jobber på gården er til å bli sprø av! nå har jeg begynt på kurs gjennom innovasjon norge og har overvunnet angsten min i stoor grad og er kjempe stolt av meg selv!

 

sønn vår bynner vi å lure på om har ad/hd for han er i hunde hele dagen, hører ikke etter og får volsomme raseri anfall! han er den som er mest aktiv i bhg lignet med de jevnaldrene og større barna. ad/hd er noe jeg skal utredes for nå i november..

 

jeg og mammen min ønsker oss flere barn for vi føler oss liksom ikke komplette enda. men vi sjønner at nå er et dårlig tidspunkt å få barn på. vi tenkte mer på å prøve til sommeren, da har vi litt tid på oss til å få ordnet opp, men er usikker om det går.

 

om ting blir bedre er det da lurt å prøve på til sommeren eller bør vi vente enda lenger?

 

hva er deres råd?

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt ha venta! Tror ikke et barn til vil gjøre dere komplett, men rett og slett ta knekken på dere. 2 barn er jo mye mer styr, og man skal trossalt begynne helt på ny.. Ville sett det ann mer etterhvert og tatt en avgjørelse når ting ordner seg mer.

[Ranveig R]

Vi har litt liknande problemstilling, dog med andre problemstillingar i bunn. Eg har slitt lenge med lave jernlagre (med den følge at eg blir vanvittig trøtt, sovnar det minuttet mannen kjem heim frå jobb, orkar ingen ting osv), men det er heldigvis på opptur no. Har vore eit stort problem frå lille var året (nov i fjor) og fram til og med det meste av sommaren.

 

I tillegg har lille hatt sine eigne problem å styre med (sein motorikk, liten vektoppgang/melkeallergi, udefinerte smerter/"raserianfall"/utruleg dårleg nattesøvn) og er framleis under utredning.

 

Vi vil gjerne ha eitt barn til (vi har to no), men ventar til lille er ferdig utreda og enten har fått hjelp eller har vokst av seg kva-det-no-er og eg har fått jernlagrene mine opp på eit akseptabelt nivå slik at vi begge to kan få litt overskudd. Har som deg lyst til å begynne å prøve til sommaren (har to haustbarn og det hadde vore kjekt med eit vårbarn til slutt), men om ikkje lille er ferdig utreda og/eller eg ikkje er på topp så blir det utsett eit år til.

 

Så mitt råd er definitivt å vente. Du KAN vere heldig å plutseleg kome ut av depresjonen og du KAN vere heldig og få ein baby som søv heile døgnet, men det kan bli motsett og. Du må vite at du kan takle det å få eit barn til uansett om det blir sovebaby eller kolikkbaby...