Ble bedratt, tilgav, men nå..

[Anonym bruker]

.. merker jeg at det svir litt ekstra når han snakker om ene kvinnelige kollegaen som er så flink og morsom. Tror ikke det er noe jeg trenger å bekymre meg for, men jeg ble med et så jævlig usikker på meg selv! Faen!

 

Han var utro med en annen kollega for noen år siden, og vi har det fint sammen nå, så er bare jeg som ikke er over det likevel.

 

Noen som kan si meg hvor lenge det tar før det går over?

[Anonym bruker]

har selv opplevd så godt som samme "historien", det setter et stikk i forholdet når slikt skjer, tillitten blir svekket, og det tar tid før man virkerlig kan tilgi og legge dette bak seg..

 

min mann pratet nyerlig om en av kvinnene firmaet hans sammarbeider med nå, og jeg ble noe fra meg, trist, lei, sint og ikke minst skeptisk til hans omtale om henne..

vårt forhold tok seg sakte opp igjen til det stabile liv, og alt var bra frem til "den dama" ble nevnt..

 

vet ikke om dette er noe som kan fungere hos dere, men jeg valgte å prate med han om det, legge følelsene mine blottet for han..

startet med det at jeg virkerlig har tilgitt han, og at jeg elsker han.. men tillitten er ikke helt der enda.. jeg trodde jo at den var det, helt til han pratet om henne..

mannen min tok dette veldig seriøst, ikke noe lattermild bortforklaring eller noe.. vi pratet om det, ble enig om full åpenhet ang alt, og samtidig ble vi enige om enkle "grenser"..

han kan nevne at hun er en dyktig forretnings kvinne, men det er alt jeg akter å høre, mener ikke å være uintresert i jobben hans, men noen grenser må det nesten være etter et utroskap.

 

for vår del var nok den samtalen starten på noe nytt og dypere oss imellon, kan hende det ikke er nytt heller, kan godt være det er slik det var før utroskapet.. det er nå tre uker siden han pratet om denne kvinnen, og i morgen blir en noe underlig dag for min del, jeg bestemte meg for at om jeg skal være 100% sikker, så må jeg treffe denne damen, vite hva hun er for en rett og slett.. så, jeg oppførte meg voksent og ba han invitere henne på middag i morgen, siden de skal gjenomføre et samarbeid i minst to år frem.. og gjett hva! først da kunne han komme med at hun og MANNEN hennes sikkert ville være glade for den inbydelsen...

vel, må nok si at jeg fikk meg en god latter av egen oppførsel (men først når mannen min var trygt ute av huset)... og i morgen skal jeg møte hun og mannen, må si jeg er spendt egentlig..

 

men, tror kanskje det beste er å informere mannen din om hvordan du føler deg? kanskje det kan få han til å forstå deg, og deres forhold? bare et tips fra ei som har sitti "i samme båt"..

[Anonym bruker]

Det går over når tilliten er helt og holdent gjenoppbygd. Der har dere en oppgave foran dere begge to - du mht å velge å stole på ham, og han mht å gi deg mye mye mer trygghet og omsorg i dette enn det som er rimelig. La deg spørre, la deg møte dem du er sjalu på, gi deg lov til å bli med på reiser eller avstå fra reiser selv osv.