Å miste en venn...

[Anonym bruker]

Truly great friends are hard to find, difficult to leave, and impossible to forget.

G. Randolfa

 

 

Jeg hadde en venn som sto meg veldig nær, vi kunne prate om alt og være uenige om alt som ble sagt men likevel lærte vi noe av hverandre. Vi var ikke llike på mange måter, men ulik på de meste. Hun viste seg å være en sta person, og jeg stakk motsatte av henne. Hun tørde alltid å si sine sterke meninger til meg og ærligheten var det viktigste hun visste, jeg hadde derimot vært en person som undervurderte ærligheten og lot meg bite av andres meninger. Det var litt rart, for på kun et år hadde hun blitt en av de beste venner jeg noen gang har hatt. Og på det året, hadde jeg aldri lært meg så mye i mitt liv.

Hun dukk opp når jeg var på det mørkeste, og veiene foran meg kunne jeg ikke se.. Med hennes vise ord og dype innsikt fikk hun meg til å våkne opp. Vi lærte oss mange ting,vi fikk ideer som hvordan vi kunne forandre verden med de få ting vi kunne. Alt var mulig, iblant skjønte jeg ikke hvordan to så ulike personer kunne komme hverandre så nær og på en så stor avstand.

 

 

Det at vi var så ulike, fikk oss til å gå igjennom flere porter, noen var vanskligere å åpne og noen lukke bak oss.. Men det var noe som holdt oss sammen, kanskje en bånd, en sånn usynlig bånd som eksisterte sterkere enn noe som er synlig.

Det var ihvertfall der.

 

Å miste en venn, en venn man bare har hatt en gang i livet, kan være noe av det vondeste, døden er i forhold til det svakere. For når en kjær dør, vet man at båndet er der enda, men blir det brutt finns det ikke der lengre.

Og hva er man uten en god venn i livet?

 

 

En god venn er vanskelig å glemme, vel.. Umulig...