Skuffet over mamma

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig skuffet over mamma. Hun viser ingen interesse for at jeg er gravid, spør aldri og når jeg forteller litt om hvordan jeg har det, gleder meg, forventinger osv. så sier hun bare "jaja". Det er ingen respons på noe og jeg er så skuffa!

Var hos henne i går etter at jeg hadde vært på ul. Og det var på samme viset: Ingen interesse og "jaja"-respons når jeg fortalte litt om hvordan det hadde vært. Jeg blir så lei meg:(

 

Forventer ikke at jeg og min graviditet skal være senter i livet hennes, men litt interesse hadde vært kjekt. Godt mulig at jeg er litt oversensitiv, men som kommende mormor så kan hun vise litt interesse. Føler meg så alene...

[Anonym bruker]

her er ungen 2år. mamma er omtrent ikke interessert i hva jeg sier og hvordan jeg har det, nesten bare interessert i ungen.

[Anonym bruker]

Vet hu hvordan du føler det? Kanskje du burde si det til henne? Rett å slett for kanskje hun er redd for å være for overbegeistret.. Finnes jo selvsagt en mellomting av null interrese og overinterresert da, men er vanskelig å finne en balansegang som du liker... Man hører jo ofte om kommende bestemødre som går bananas, så kanskje hun er redd for at du skal føle det..

[Anonym bruker]

Jeg er litt redd for å si det til henne for jeg er redd for å "eksplodere", for det kjennes ut som om jeg kommer til å gjøre det snart, og da blir alt så feil.

 

Mener ikke at hun skal oppføre seg etter min pipe, men det hadde vært kjekt med "åhh, så artig" og "det blir koselig"-kommentarer innimellom. Og litt respons på det jeg forteller. Akkurat nå er det ingenting... som om graviditeten ikke eksisterer og det synes jeg er litt trist.

[Anonym bruker]

Det er ikke noe kjekt å føle seg oversett og overflødig. Jeg vet...

[Anonym bruker]

jeg har en mor som er akkurat likedan.. eller verre...

 

hun intr seg ikke for noe som gjelder oss. kun seg selv! og er vi på besøk og jeg forteller noe så bare penser hun inn på ett annet tema..men forventer at jeg skal høre på henne og være oppriktig intr i det hun forteller.

 

det er forferdelig slitsomt, og veldig sårende og skuffende.

 

sønnen min er nå 3,5år og sier klart ifra at han kun vil leke med bestefar. og vil kun ringe bestefar. ikke bestemor. han vil kun kose bestefar.

barn merker mer enn man skulle tro de gjør!! de føler selvsagt an situasjoner...

 

håper du klarer snakke ut m mammaen din før babyen kommer.

[Anonym bruker]

Uff, det høres nesten verre ut og det å se barnet sitt bevisst trekke deg unna den ene besteforeldren. Det er trist:(

 

Håper jeg klarer å snakke ut med henne. Er endel ting som har bygd seg opp over tid. Må bare finne de rette ordene så vi ikke kommer helt på skeiva her...

[Anonym bruker]

Min mor er ikke særlig engasjert i våre liv heller.

Men hun bruker å være å hente eldstemann på 2.5 år og ta han med på hytta ei uka i ny og ne, og da er alt foukset på han.. så veier litt opp da.

[Anonym bruker]

Kanskje hun har noe annet å tenke på? Sier selvsagt ikke at moren din er syk, men hun høres ut som mora mi da jeg skulle ha nr 2. Det viste seg at hun var veldig syk. Men de tkan jo være noe annet som plager henne?

[Anonym bruker]

Min sønn foretrekker også bestefar, selv om det er bestemor som leker og duller med ham.

[Anonym bruker]

Det kan det selvfølgelig være. Jeg vet ikke? Hun sier jo ikke noe.. Hmm..

[Anonym bruker]

Er du veldig ung, uplanlagt gravid og alene, slik at det kanskje er derfor hun er resevert?

 

Det er jo ikke alle som gleder seg til å bli bestemor, desverre...

[Anonym bruker]

Sånn er svigermor også. Med nr 1 ringte hun hver dag, sendte masse meldinger, gaver bøker etc. Med nr 2. Ingenting. Svarer ikke på mailer, passer aldri når vi ringer, kommenterer ikke bilder etc. Mannen min sier det er fordi det er mer stas med barnebarn nr 1 enn nr 2... kanskje sant. Men mamma og pappa venter barnebarn nr 8 og har aldri gjort forskjell på noen av dem.

[Anonym bruker]

Så uendelig trist å lese om slike mødre.. Slik skal det ikk være og dere har absolutt lov å være skuffet..

 

Gir dere en god klem, jeg,,.

[Anonym bruker]

Mammaen min er også litt kort-tenkt. Om jeg konfronterer henne med det, er hun selvfølgelig veldig glad i oss alle. Men hun ringer sjeldent, kommer nesten aldri på besøk, vil helst bare strikke og se på tv når vi er på besøk, eller ramse opp i detalj alt hun har kjøpt på salg den siste mnd. Hun reiste forøvrig på ferie når hun skulle bli bestemor for første gang. Hun sier ting som: "jeg gidder ikke lage bursdagskake bare for at du har bursdag" "Det er ikke noe poeng å handle inn mat bare fordi du har kommet på besøk". Og når jeg inviterte henne å besøk en gang, svarte hun" Nei, da drar jeg heller å besøker søsteren din" (som bor enda lengere bort, men jeg hadde ikke fått barn dengang, så jeg var ikke verdt et besøk)

Hun sier mye rart. Mye sårende. Men jeg orker ikke bry meg, for hun er ikke ond. Bare litt "kort"

[Anonym bruker]

Er så inderlig glad for min mor, som da jeg var gravid første gang var helt på tuppa....Da tulla ble født var hun verdens stolteste bestemor.

Min mann pleide å trekke i henne om hvordan det kom til å gå når vi fikk flere.

Men da svarte hun nokså bastant, neimen det holder med 1 barn (jeg er selv enebarn, så hun tenkte nok mye på sin egen situasjon da)

Da jeg ble gravid med nr 2 var kommentaren at det kom ikke som en overraskelse. Og da jeg viste UL bilde og fortalte at det ble gutt, sa hun bare jaha.....

Jeg var så skuffet og såret.

Men da nr 2 kom var hun igjen verdens stolteste bestemor.

Hun forguder begge barna, og når hun kommer på besøk 2 ganger i uken ca. så er det for å besøke de nydelige barnebarna sine som hun sier.

jeg er så glad for at hun er en ordentlig bestemor som liker å ha barnebarna på overnatting bare for å kose seg med dem.

 

 

Mannen min har trukket i henne og sagt at det blir verre å få plass til 3 i fanget. og da har hun svart : det holder med 2, dere skal ikke ha flere nå.

Da jeg ble gravid med nr 3 sa hun at hun hadde ventet det.

Men da jeg mistet i uke 12 følte hun med meg, og trøstet meg med at vi kunne jo prøve igjen, vi måtte ikke gi opp :-)

 

jeg tror at for henne er tanken på mange barn skremmende for hun var alene med meg. Men når disse små barnebarna kommer så er hun så inderlig glad for dem......

Tror ikke hun tenker over at det hun sier kan såre, fordi hun sammenligner så mye med hvordan hun hadde det da hun hadde små barn.

 

Men det er så kjempetrist både for dere og for barna når besteforeldrene ikke er interesserte.