Jeg er en dårlig mor...

[Trollemor75]

I dag har jeg for første gang kjeftet på min uskyldig 8 mndr gammel sønn. Har dårlig samvittighet fordi han forstår selvsagt ikke hvorfor jeg gjorde det, men han driver meg til vanvidd med sovestreiken sin.

 

Har prøvd alt, legge på bestemte tidspunkter, se etter tegn på at han er trøtt (hvilket funket så lenge han ikke var mobil, han sov kort men ofte hvis jeg fanget han på riktig tidspunkt), rolig periode før legging, trilling, byssing og sanger, slite han ut med fysisk aktivitet (i dag krabbet vi opp trapper, en hel etasje)...

 

Det gjelder bare søvn på dagtid, om kvelden kollapser han som regel bare av utmattelse, som om man hadde tatt batteriene ut.

 

Akkurat nå griner han i sengen sin, mens jeg sitter i stuen og føler meg som en dust. Han er så trøtt at han sliter med å holde hodet opp og knærne gir etter når han prøver å stå i sengen sin. Men sove, nei, det gidder han ikke.

 

Orker ikke mer timevis med sutring hver bidig ettermiddag!!!!! Vil ha den harmoniske kosegutten jeg hadde før!!!!

 

[1+2=3jenter]

Du er ingen dårlig mor for det!!! Grinete unger kan vippe gud og hverman av pinnen!

 

Kanskje han er overtrøtt? Prøvd å legge han før han blir skikkelig trøtt? Prøvd babysafe? Vi har jentene i pose som er bindt fast rundt madrassen, begynte vel med det rundt 7-8mnd når de begynte bli urolige i senga...

 

Uansett, lykke til, og du er helt sikkert den beste mammaen gutten din kunne hatt:-)

[Gjest]

Kan være 8 mnd angst som har flyttet inn til han en periode. Begge jentene mine hadde det også, og minsten som nå er 9 mnd er mer på meg enn han har vært tidligere. Her holder vi oss i ro den perioden det tar, over som regel ved 11 mnd alder. Også de berømte tennene, ikke den enkeleste peroden for de små.

 

[solstjernen - seksbarns mor]

Du trenger ikke være for streng med deg selv skal du vite. En kan ikke alltid være på topp. En er ikke noe dårlig foreldre selv om man mister hodet av og til. Det er tøft, men bare fortsett med rutinene dine og stå så fast med dem som du klarer. Det lønner seg til slutt.

 

Klem

[Trollemor75]

Tusen takk for støtten, damer!

 

Jada, han er overtrøtt, men om jeg legger han tidligere hjelper ikke lenger. Det gjorde det før, jeg hadde et "vindu" der han osvnet raskt og smertefritt. Aldri lenge om gangen, men han sov.

 

Tror ikke det er angst, for han er ikke engstelig av seg. Bare skikkelig propell.

 

Vi hadde babysvømming i ettermiddag, det gikk ikke bra, han slo seg vrang med en gang vi kom i vannet, altfor trøtt liten gutt. Vi måtte gå etter 15 minutter. Jeg var meget glad faren var med, for stemningen var heller ampert på vei hjem. Han elsker babysvømming, men det ble bare for mye.

 

Nå sover han søtt. Håper han ikke våkner kl. 05.30 i morgen også, og håper det blir en bedre dag...

[Trollemor75]

Jeg regner med at det en tenner + det at han er blitt mobil og synes det er stas som har skylden. 2 tenner nemlig på vei ut samtidig, gleder meg til de er helt gjennom huden.

[dumme mamma]

Sover han inne? Har du ev. prøvd å legge han ut i vogn. Har gjort underverker med sovingen til mine to

[Trollemor75]

Da blir jeg nok anmeldt til barnevernet, for jeg bor i 2. etasje uten egen inngang eller balkong.

 

Dessuten, i den grad han sover i vognen sin, våkner han med en gang jeg slutter å trille eller triller saktere. Og sover som regel ikke emr enn 15 minutter i strek når vi går tur. For mye gøy å se på.

 

Jeg satser på at det er en fase, at det blir bedre etterhvert og at det gjelder å tøffe det ut for mor. Om ikke noe annet, skal han i barnehage en dag, deretter på skolen, deretter flytte ut, og da er det ikke lenger mitt problem om han sover eller ikke på dagtid.

 

Skulle gjerne hatt en kosegutt som gidder å sitte litt og leke med Mammaen sin, i stede for å ramponere leiligheten (ikke at ramponeringen plager meg, men han slår seg hele tiden og er en fare for seg selv) helt til han sover av utmattelse.

 

Det rare er at hverken min mann eller jeg er av den hyperaktive typen. Men jeg var veldig stresset på jobb men jeg var gravid, kanskje jeg får svi for det nå?

[lille sprelle]

Alle må velge for seg, men jeg hadde aldri verden latt en 8 mnd ligge for seg selv og grine. Ut å trille tur, eller gå i bæretøy er løsningen for min del. Dette gjelder også nå når datteren min er 1,5 år.

 

 

[Tøysetipp]

Jeg tipper at du ikke ser på deg selv som en dårlig mor, men at det var en omvendt psykoligistrek for å bli fortalt det motsatte.

 

Hverken min eksmann eller jeg er spesielt skravlete og som barn var vi svært sjenerte. Barnet derimot kunne snakket Obama i søvne. Det er nok mer sammensatt enn som så mht. at du var stresset under graviditet eller sammenlignet med dere foreldre som barn.

 

Jeg er ingen søvnekspert, og haddde takk og lov et barn som sov, selv om det av og til innebar veeeldig lange armer med både byssing og vugging. Lykke til !

[Trollemor75]

Jeg har aldri sagt at jeg pleier å la han ligge og grine, bare at i går måtte jeg fjerne meg selv fra rommet fordi jeg ahdde kjeftet på han uten grunn. Det er første gang jeg kjefter på gutten, det er ikke en god følelse, og jeg trengte å dele det med noen. Har ikke akkurat tenkt å gjenta det, nei.

 

Jeg er slettes ikke en tilhenger av å la han grine seg til søvn, og akkurat derfor er det så slitsomt å håndtere han akkurat nå. For ikke vil han sove i mei tai, ikke vil han sove i vogn, ikke vil han sove i sengen sin. Han vil bare krabbe, stå, øve seg på å gå osv... Men han blir trøtt, faller, slår seg, hyler, jeg trøster, og vi begynner igjen sekvensen. Mye grining i lengden, og lite kos. Blir helt utmattet og gretten selv mot slutten av dagen.

 

Det ender opp med at jeg i ren desperasjon setter han i vogn, for der er han bundet fast og kan ikke skade seg. Han sover ikke, men koser seg med å betrakte verden. Dyrt blir det derimot for mor å tilbringe ettermiddagene sine i byen fordi gutten er umulig hjemme, og jeg aner en ond sirkel her... Og han er like gretten og trøtt når vi kommer hjem, for han har jo ikke sovet mens vi var ute. Altså, bare en løsning til "jeg orker ikke flere fall og hyletokter", ikke til "han er så trøtt at beina gir etter".

 

Nå sover han og jeg håper på en god morgen lur for der ligger nøkkelen til en vellykket dag. Men hører så smått lyder allerede, ikke en time siden jeg la han. Lover ikke godt for resten av dagen. Vi er oppe siden kl. 05.30.

 

Med å tøffe det ut mente jeg ikke at jeg skulle la han gråte, men at jeg skulle tøffe ut denne fasen han er i, og håpe at han finner tilbake til sitt gamle koselig jeg etterhvert, helst før han blir myndig. Inntil videre får jeg trøste meg med at han er en blid gutt i ca. 3 timer hver morgen og er frisk og rask.

[Espoir]

Har du prøvd å la ham sove foran tørketrommelen mens den står på og durer. Verdens beste sovemedisin for småttiser.

Evt. kjøkkenviften, hvis du har en som bråker litt.

[Gjest]

Nei det er du ikke:) Foreldre må få lov til å vise flere nyanser de også, noen dager blir det bare for mye for oss. Lykke til trollemor75, første min var også sånn, gikk seg til etterhvert men jeg vet hvor frustrerende det kan være.

[Trollemor75]

Det føles litt ekstra frustrerende at det er noe som i utgangspunktet er positivt (i.e. at han er tidlig ute motorisk) som driver emg til vanvidd over tid.

 

Men som du sier, det gir seg etterhvert.

 

Nå har han sovet litt over 1 time, er i godt humør, og vil forhåpentligvis forbli i godt humør til 14.00 eller så. Så får vi se om jeg kalrer å få han til å sove. Det er fint vær i dag der jeg bor, kan alltdi gå tur om det blir for mye rot.

 

Nå går jeg for å leke på gulvet!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Du er ike en dårlig mor! Da er i såfall jeg mye verre. Har ikke tellinga på hvor amnge ganger jeg har eksplodert over den sovinga, både på dagtid og natta.. Man blir rett og slett gal av å stresse som bare det med slike ting. Å være mamma er kos, men også beinhardt!

[....mammatilto... :)))]

signerer Mette Elisabeth over her, og du er ingen dårlig mor. Når barna blir rundt 8mnd så får de noe som heter 8mnd angst, dvs at de blir redde for at mamma skal bli borte og gråter hele tiden. Husker dattera mi gjorde det i lang periode, bare jeg gikk på do eller var i et annet rom så hyyyyygråt hun så ringte helsesøster som forteldte at det var 8mndrs angsten. Så ta det med ro lille venn...:-)

[Trollemor75]

Takk,takk, det er godt å høre.

 

Tror fortsatt ikke det er angst, gutten merker knapt når jeg går ut for å handle. Han gråter ikke fordi jeg går ut av rommet (for da ville han sluttet når jeg kommer inn), men fordi han ikke klarer å komme ut av sengen! Vurderer å innrede et polstret rom som han kunne bruke til gymnastikken sin.

 

Men i dag er en god dag, han har ikke sovet mye etter andre barns målestokk, men han har sovet og er ved godt humør. Nå våkner han, og vi skal ut en tur!!!