Dagens utblåsning, min gutt sover aldri...

[Trollemor75]

Denne gutten holder på å drive meg til vanvidd. Han har alltid vært god på å sove om nettene (selv om jeg ikke har hatt en 8-timers natt siden lenge før han ble født), men veldig vanskelig når det gjelder soving på dagtid.

 

Som nyfødt sov han i det minste når vi var på tur med vognen, nå gidder han ikke det en gang.

 

Slikt ser uken vår så langt:

Mandag: 1,5 time om formiddagen, ingenting om ettermiddagen. Super gretten fra 14.00 til 19.00

Tirsdag: 30 minutter om formiddag. Ante at det kunne bli en tøff dag, dro til byen med vognen. Han sov 30 minutter, deretter ingenting.

Onsdag: 40 minutter + 15 minutter.

I dag: Oppe kl. 05.30. Sov en knapp time i morges, og 20 minutter nå nettop. Han er fremdeles trøtt og gretten, men vil bare ikke sove.

 

Er fryktelig lei den sovestreiken, for ettermiddagene blir neste uutholdelige. Han blir stadig mer gretten og vilter, faller og slår seg, hyler, en sur propell, rett og slett.

 

Det hjelper ikke meg at han sover godt om natten, når han er så sur på dagtid. Og rent egoistisk, vil mor gjerne vaske seg, tisse, spise, og gjør andre ting enn å trøste en gutt som nok en gang har prøvd å klatre i peisen. Dessuten må jeg begynne å søke jobb etterhvert, får heller ikke tid til det.

 

Jeg vet at det er en fase, ingenting å gjøre med det, osv... Men det er jæv... frustrerende, jeg er selv gretten og utslitt når mannen kommer hjem, og jeg skulle nesten ønske jeg kunne putte kreket i barnehage med en gang for jeg er så lei. Kveldene går ut på husarbeid, for jeg får ikke gjort noe på dagtid, deretter sitte i halv-koma i sofaen og drømme meg bort fra "fengselet" mitt.

 

Han er 8 mndr gammel og har holdt på sånn i 1 mnd nå.

 

Sorry, måtte bare få det ut. Han er søt og snill, smiler til alle, står og går såvidt kangs møbler, spiser godt, er ved god helse, hva annet kunne jeg ønske meg når han er så perfekt? (hmm, en nanny???)

[Lovemelikeyoudo]

huff, dette hørtes slitsomt ut! tror det er noe som heter søvnterapeut e.l, oppsøk en slik. Er sikkert bare å google det eller ta kontakt med helsestasjonen!!

[Fire småtroll]

Det høres ut som du beskriver datteren min som også er 8 mnd. Helt umulig å få noen gode rutiner på dagsovingen, hun kan noen ganger sove to timer, andre ganger 20 min. Hun virker alltid trøtt og grinete..

Jeg får ikke gjort noe uten å ha henne survende etter meg. Griner på gulver, vrir og vrenger urolig på fanget osv. Jeg blir gørrsliten!

 

Men er blir som en sol hvis vi drar ut på eventyr da, i en handlevogn på butikken, i sportsvogna, i bilen, hun er glad bare det skjer noe. Hun smiler til alle som tar kontakt og alle synes jeg er heldig som har en så blid og hærlig unge

 

Jaja, jeg overlever vel disse slitsomme månedene, også satser vi på at hun fortsetter å være like blid og sosial når hun ikke lenger trenger disse timene med søvn på dagen som hun ikke er villig til å unne seg...

 

Men skjønner utrolig godt frustrasjonen din, føler aldri jeg har noen pause jeg heller.

[Fire småtroll]

Blid som en sol ute på eventyr, selvfølgelig..

[Babyønske ��]

Her kjenner jeg meg igjen ja. Har akkurat gjort et forsøk på å få min trøtte 9 mnd'ing til å ta en liten dupp. Men nei, det har ikke han tenkt. Rasende sint når jeg puttet han i vogna. Forsøkte i et kvarter, men da hadde han surret seg sånn inn i selen at jeg bare måtte ta han opp. Så nå surrer han sutrete rundt på gulvet her. Må ut av huset om 1 time, og hadde så gjerne sett at han sov noen minutter. Går sikkert greit når vi er borte. Men kvelden blir nok et h******* igjen.

Har hatt problemer med soving siden han var 2,5 mnd vi da, så ikke noe nytt dette her akkurat.

Du er heldig med at han sover om natta da, gjør ikke det en gang han her.

Kom inn i et fint mønster for litt over 1 mnd siden. Men det har visst sklidd helt ut igjen.

Jeg får ikke gjort noe i huset når han er så trøtt, henger etter meg og skal bæres så fort jeg gjør forsøk på å gjøre noe. Setter jeg han i lekegrinden hyler han.

Får svigers på besøk for helgen i morgen, og nå bare gruer jeg meg. De forstår ikke at sovingen er et problem, og bare syns det er sååå fælt at han skriker og styrer og ikke får sove, og vil gjerne "hjelpe". Hvorfor, hvorfor, hvorfor og jeg kan, la meg, skal jeg.....kommer det fra svigermor. Og fra svigerfar kommer det: Ja her har dere skjemt bort, her er det dårlige vaner og bla bla. Og det orker jeg ikke nå kjenner jeg.

 

Han godtar bare meg ved legging, og andres innblanding gjør vondt verre. Er nødt til å gi mannen min beskjed om å si fra hvis det blir for mye mas. Ellers er jeg redd for hva jeg kan komme til å lire av meg.(Har litt oppsamlet svigersgruff fra før også så).

 

Hehe, ble visst utblåsning fra meg også. Men soveproblemer er grusomt i lengden. De som ikke har opplevd det har ingenting å klage over. Hadde han i det minste sovet om natta, så hadde det vært så, men jeg har jo ikke overskudd til å takle skriking og sutring store deler av dagen når jeg er så uopplagt selv. Blæh......

[Babyønske ��]

Må bare kommentere:

Helsestasjonen: Ingen hjelp å få, de har ikke peiling. Har nevnt det for helsesøster på omtrent hver kontroll, kommer bare med råd som er utprøvd uten å funke. Tok det opp med lege på 6 mnd kontrollen, og han hadde ingen råd å komme med, bortsett fra at sovemedisin er ingen løsning. Vi hadde ikke nevnt et ord om sovemedisin heller.

 

Søvnterapeut: Antageligvis bortkasta penger. Ut i fra det jeg har lest ang råd og metoder som de bruker, så har jeg mye trolig et tilfelle det ikke funker på. Tror faktisk at enhver søvnterapeut ville fått hodebry med min gutt.

[Gjest]

Kjære Trollemor

Svarte på en annen link du hadde skrevet også, men repeat: Da nr. 2 var rundt denne alderen var hun veldig sårbar, og vanskeligheter med å falle til ro, bompet borti Anna Wahlgrens bok; barneboka. Der forklarte hun om 8 mnd angst, det var rett og slett befriende lesing. Og alle brikker falt på plass for meg, jeg innså at det var en krevende periode, tok alt med ro, koste med hun osv. Det var som å få en forklaring. hun forklarer det med at de nå begynner å skjønne at de er en person, og at dette er veldig skremmende.. De er sårbare som en mor som nettopp har født. Jeg har iallefall kjøpt den forklaringen, og med minstemann, nr. 3, har jeg denne gang vært mer forberedt. Minimalt med besøk denne perioden, ro og kos og han er den av mine tre som fungerer "best".

Lån boken på biblioteket, anbefales. Mye blest rundt denne damen, men noen ting har hun rett og slett peiling på, og her tror jeg hun vet mer enn de fleste.

Lykke til