Noen som har erfaring med avlastningshjem ?

[Anonym bruker]

Har du barn i avlastningshjem? Hvor gamle var barnet/barna når de fikk det?

Eller er du selv avlastningshjem?

 

Har fått avlastningshjem til sønnen min på 10 mnd,og er bittelitt skeptisk,selv om jeg ikke bør være det..

 

Kan dere som har erfaring med dette fortelle litt?

Tusen takk

[Anonym bruker]

opp...

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som er i avlastningsbolig (altså en kommunal avlastningsbolig for barn - ikke et privat hjem) hver 3. helg. Barnet vårt har vært der siden han var drøyt 3 år gammel, han er multifunksjonshjemmet. Det fungerer fint for ham og oss med avlastninga nå, men det tok litt tid å både for ham og oss å venne seg til ordningen. Nå er det godt for oss alle sammen å få litt pause fra hverandre en hektisk hverdag. Han har det godt der og får tett og god omsorg. Han viser tydelig at han trives der - og da klarer vi foreldre å slappe av også.

 

Lykke til med oppstarten deres!

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

Blir vel ver 4 helg vi skal ha.

Skal snart få møte de. Har ingen kunskap til dette her,så jeg gruer meg litt...

 

Hi

[Anonym bruker]

Det går nok så greit:) Det er ikke mange som velger å gjøre dette av økonomiske grunner, for det er egentlig lite penger å hente. De fleste gjør det av litt idealistiske grunner:)

 

Jeg har hatt dette til mine barn i mange år, og har hatt flere familier pga endringer i behov osv. Det har alltid gått greit:)

[Anonym bruker]

Vi har svært lite familie rundt oss,så derfor vil vi ha dette.

Tror nok heller ikke folk gjør det for penger,men det jeg synes blir "rart" er å lever han dit. Men jeg venner meg nok fort til det

 

Takk for svar!

Hi

[Anonym bruker]

Opp med denne. Kanskje noen fler med erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg har vært avlastningshjem flere ganger. Er selv single, og har ikke gjort det hverken for pengene . Da ville jeg jobbet i avlastningsbolig hvor man får ordentlig lønn. Jeg har heller ikke gjort det av "idealistiske" grunner. Men rett og slett for lettere å kunne ha kontakt med vanlige mennesker på min alder. Folk flest har jo barn. I hvert fall er det slik at de fleste av dem som står opp og kommer seg ut, har barn.

 

Har hatt f.eks. tvilling-gutter som var fire år. Mor trengte avlastning annenhver helg fordi hun skulle ha en ny baby og ikke hadde kontakt med bf'ene.

 

Før guttene var alene med meg, gjorde vi et par ting sammen alle fire.

Var på barnebondegård, og på Knudsen og Ludvigsen konsert husker jeg.

Første helgen guttene var hos meg, var mor urolig, og fikk ikke sove godt. Men de kom hjem og kunne fortelle at de hadde hatt det fint, så neste gang slappet mor av.

[Anonym bruker]

Hei, jeg har vært avlastningshjem i 6 år. Nå har jeg en på 3 og en på 5, og et søskenpar på 12 og 15 år. Vi har de fra fredag til søndag evt mandag.. Fungerer kjempe fint og foreldrene er veldig fornøyd..

 

Vi løper ikke rundt på svømmehaller og kinoer hele helgen, men vi gir de et normalt familieliv. Vi koser oss med deilige middager, drar på besøk til venner og familie. Og har det kjempe trivelig sammen. Elsker den jobben =)

Selv er jeg bare 23, men alder ingen hindring altså..

[Anonym bruker]

Takk for svar

Blir veldig spennende å møte disse menneskene!

 

Hi

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Etter at min mor ble enke med tre barn, og to jobber - så fikk vi et avlastningshjem jeg og lillebroren min.

Jeg var 5 og han var tre.

 

Vi bodde på en liten plass, så min mor kjente de som passet oss veldig godt fra før.

Husker ikke forderingen, men var noen helger innimellom, og kvelder/ettermiddager hvor vi dro dit, og sovet der til neste dag.

Vi hadde det veldig fint der, og de hadde voksne barn og ingen barnebarn, og hadde mere overskudd til oss enn mor hadde. Vi dro på fjelltur, grilltur, skitur, båtturer osv. Lagde mye ting og fant på mere ting hjemme.

 

For min mor så handlet det mest om å overleve, vi var så liten da at vi ikke skjønte helt hvorfor mamma bestandig måtte jobbe og vi aldri fant på noe morsomt.

[Anonym bruker]

Jeg har vært avlaster for en gutt siden han var 9 mnd.er. Nå har er han 6 år. Han er i avlastning hos meg fordi han er kronisk syk og trenger medisinsk oppfølging 24 timer i døgnet. Jeg er kjempe glad i denne gutten og han er som familie for oss. Vi kommer alltid til å være en del av livet hans.

 

[Anonym bruker]

Vi er avlastningshjem hver 4.helg for en på 3 år med downs syndrom. Vi lever som normalt når barnet er hos oss og finner på ting i ny og ne, slik som en vanlig familie. Barnet storkoser seg og vi storkoser oss. Lærer mye av hverandre, det er veldig givende for alle parter som er involvert. Som det nevnes så er det ikke mye penger involvert i det å være avlastningshjem, så det er ikke derfor man blir det. Man blir det fordi man har kapasitet, har lyst til det og fordi det er koselig med besøk. Og ikke minst, det er givende for alle parter. Man behandler barnet som ens eget, barnet blir en del av familien.

[Anonym bruker]

Så koselig å høre anonym 18:34!

 

Hi