Jeg er ganske lei meg for tiden...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men må på en måte få "tømt" meg for føleleser, så da velger jeg å gjøre det her...

 

Jeg er generelt nedstemt for tiden føler jeg... Har ikke så mange venner igjen fra barndommen, og jeg føler at de som er igjen har nok med seg og sitt. Vi har flyttet ut av Oslo, hvor de fleste bor, og det er ikke lett å få nye venner (kan ikke akkurat gå fra dør til dør & spørre folk om de vil være vennene våre heller!). Jeg kjenner at jeg gir mer enn jeg får i de fleste vennskapsforhold, og det er ganske sårende i lengden. Det virker som om jeg ikke er spesiell for noen... Mannen min er ikke fra Norge, og har således ingen barndomsvenner her heller. Han har fått seg noen få gode venner, men disse er, som mine, veldig opptatt med seg og sitt + at samtlige bor i Oslo.

 

Igjen, vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kjenner jeg er veldig lei meg for tiden og trenger å få ut det jeg tenker. Kunne ønske jeg hadde i alle fall én venninne som jeg var alt for og som var alt for meg (med moderasjon selvfølgelig - nå er jo mann og barn alt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener)

 

Slutter nå, for ellers blir dette alt for langt. Kjenner jeg kunne skrevet en stil om dette akkurat nå...

 

 

[Kleint]

Hei! (",) Trist å lese innlegget ditt. Hvor bor du i landet da? (",)

[Anonym bruker]

Uff, nå fikk du meg til å gråte (så ille er det om dagen...! ikke mye som skal til). Jeg bor i Drammensområdet.

 

hilsen HI

[Anonym bruker]

Så leit å høre. Jeg vet ikke hvordan den allmene tilstanden din er, men har du litt overskudd så kan du jo melde deg på et kurs eller lignende. Det er enklere å komme i kontakt med andre jenter over maling, strikkepinner eller matlaging. Jeg bor utenfor Oslo selv, på bygda, og vet hvor vanskelig det er for nyinnflyttere å få venner her jeg bor. Det eneste du trenger å er å bli kjent med ei jente for da bli du invitert med slik at du blir kjent med hennes omgangskrets -og vips så kjenner du også mange og kanskje får en god venn

 

Du kan sette inn en annonse i Foreldre og barn også. Der er det mange annonser hvor mødre søker andre mødre for sosialkontakt.

 

Masse lykke til! -det vil ordne seg

[Anonym bruker]

Bli med i aktiviteter rundt hjemstedet ditt med og uten barn, sjekk på helestasjonen om de har noe på gang hvor du kan treffe folk, dra i svømmehallen på dagtid. SNAKK med naboen.

Sjekk inne her på DIB om det ikke er noen treff i drammen..

 

Du kan forandre dette og det tror jeg du klarer!!!!

[Gjest]

Uff høres ikke godt ut hi, slenger over en trøsteklem til deg.

 

Men hvis det er noe trøst, så er det veldig mange der ute som har vært igjennom noe av det samme som deg (inkl. meg).

Veit ikke helt hvorfor, men det virker som en del som nettopp har stiftet familie har litt lett for å ramle ut av det sosiale de hadde før.

Men det går seg til:)

Gi ikke opp, vær posetiv og du skal se at en dag møter du faktisk noen som er perfekt som venner:) Og som kanskje har hatt samme problemet.

Det løsnet ikke for venneproblemet mitt før jeg begynte å slappe av, tenke på meg selv og begynte på noe helt nytt. Og her fant jeg mange som jeg hadde mye til felles med, og mange har blitt veldig gode venner:)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for hyggelig tilbakemelding. Joda, kurs etc er jo gode muligheter, men med en liten pode hjemme så er det ikke allverdens med tid man har. Jeg jobber på dagen (ingen her i avdelingen på min alder, så her finner jeg ikke venner...). Jeg er ganske hjemmekjær også, og setter stor pris på koselige kvelder med mannen min, men det er det å vite at man har venninner som bryr seg om en... Det er viktig, det!

Jeg er nok over snittet (over) følsom, og det skal ikke så mye til for å såre meg, men jeg tror jeg har rett i at både min mann og jeg prøver hardere enn vennene våre på å opprettholde kontakt.

 

Jeg har alltid vært en super sosial og positiv jente med mange venner fra forskjellige "grupper", jeg gjør ingen forskjell på om man er "snobb", hippie, punk eller whatever... Jeg føler denne situasjonen har kommet snikende etter som årene har gått. Sitter og tenker på hvordan livet var før, når man var "ung" (jeg er i 30 årene nå), og da var det ikke mangel på hverken venner eller kontakt med dem!

 

Uff, nå ble det langt igjen... Deilig å få luftet ut litt i alle fall Takk til alle som gidder å lese!

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Skjønner at du har det vondt, og jeg kan sette meg inn i noen av følelsene dine. Selv flyttet jeg fra nord i norge, og ned til østlandet for å være sammen med min kjære som jeg traff over internett. Finner det vanskelig å få nye venner, når alle er så sammensveiset. Har mest guttevenner som er min kjærestes bestevenner.

 

HVor gammel er du HI?

Jeg bor ganske nært Drammen

[Anonym bruker]

anonym 12.23: Jeg er 33 år

 

HI

[Anonym bruker]

Hei Hi:)

Føler med og forstår deg godt. Bor også i Drammensområdet og har gjort som deg og flyttet fra Oslo. Vanskelig å bli kjent. Jeg går attpåtil hjemme med nr 2 i magen så lite kontakt med omverdenen til vanlig. Og jeg tror det blir værre med årene. Jeg er i slutten av 30-årene og føler at alle har fått sine venner og ikke er på utkikk etter nye. Men tror nok at med tiden vil det gå seg til.

Har desverre ingen gode råd utover de du allerede har fått.

Lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Takk til alle som har svart

Anonym 13.51: Enig i at det blir verre med årene ja... Det er som om man er mer åpen for nye vennskap når man er yngre.

Jeg kan ikke forstå at det er så vanskelig å ta litt initiativ til å invitere, jeg da... Snakker om de vennene vi har nå altså. Når vi, for 4. gang inviterer til middag, så må da noen kjenne et stikk av dårlig samvittighet for at de aldri inviterer tilbake? Savner egentlig både vennepar og venninner jeg, merker jeg. Hadde vært fint å ha en å ringe til å møtes på café for litt skravling

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 13.51

Jeg også savner både vennepar og venninner. De jeg hadde før har bare forsvunnet eller vi har vokst fra hverandre. Blir mektig lei av å sitte bare meg og samboeren min hver eneste helg.

Ang det å invitere. Det har jeg sluttet med. Nr 1 bor vi utenfor allfarvei(mener de som bor i Oslo) og nr 2 de virker ikke så ivrige på å komme. Folk har nok med seg selv. Mange av de jeg kjenner lever også et helt annet liv og synes det er morsommere med uteliv i Oslo enn og sitte på landet med oss:(

Jeg savner også noen i nærheten som man bare kan ringe og stikke innom. Sånn det er nå må det planlegges og arrangeres og er overhode ikke spontant. Nesten litt tilgjort.

Så jeg vet ikke helt hvordan man skal løse vennekoden, jeg håper at det vil bedre seg med tiden. Savner en naturlig arena å møte mennesker på.

[Anonym bruker]

HI her igjen.

Anonym i drammensområdet: akkurat slik er våre venner også, det er LANGT fra Oslo til der vi bor!

 

Vi får invitere hverandre på middag ;o) Tenk om vi bor rett ved hverandre?

[Anonym bruker]

Før man får "venninner som bryr seg om en" så må man ut på "markedet", akkurat som når man er på sjekkern. Og det betyr at du må være litt aktiv, og ofre en og annen "koselig kveld" med mannen din.

[Anonym bruker]

Hehe, ja det kan jo hende. Jeg bor i Nedre Eiker, men kommer opprinnelig fra et annet sted rett utenfor Drammen. Hvor bor du da?

[Anonym bruker]

Bor i Lier men er født og oppvokst i Oslo