Et trist mammahjerte:-(

[Emmasmamma]

Jeg ble så altfor sint på jenta mi i dag tidlig, HATER meg selv for det!!! Hun syns det var litt vanskelig å ta på seg ullbuksa, og satte seg til å sutre og klage. Stort sett er hun en veldig flink og harmonisk jente, men denne sutringa er et problem.... Det hele endte med at jeg ble kjempesint, og hun ble sint, også veldig lei seg:-( Hun hylte og skrek, og svarte meg frekt. Til slutt løftet jeg hun inn på rommet (fyfyfyfy meg!!). Vi kom for sent til skolen også....

 

Dette er ingen god dag for meg:-( Kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å gjøre noe produktivt! Heldigvis er ikke dette noe som skjer ofte....for da hadde jeg vært meget uproduktiv i jobb og studier:-(

[Gjest Sekretøsa]

Jeg kjefta jentungen opp og ned til morgen i dag, uten at jeg hadde behøvd det.

Det begynte med at jeg ba henne kle på seg, hvorfpå hun legger seg ned på gulvet (hun satt i sofaen) og sa "Jammen jeg har nesten ikke sitti joooooooooo".... klar beskjed om at tv'n ble skrudd av om det kom et knyst til om akkurat det...

Alt gikk bra etter det, helt til hun klarte å miste et glass med eplejuice i sofaen.. da rant begeret over for meg. Nå skal det sies at hun søler med absolutt alt! Det finnes ikke den ting ho ikke mister i gulvet, eller søler på gulvet, sofaen, seg selv, bordet... .. Lunta mi var ikke så veldig lang, men når ho da presterer å strene ned på rommet og si "Ja, greit! Jeg skal tørste ihjel jeg!!" bare fordi jeg spurte hvordan ho fikk det til... DA klikka det for mor!

[Emmasmamma]

Gud, så godt å høre at vi er flere!!!! Eller, ikke akkurat godt da...men du skjønner vel hva jeg mener;-)

Akk, det er ikke så lett å være mamma....man elsker disse små gullklumpene høyere enn noe annet, og når de er blide og gode kan man ikke skjønne hvordan man noen gang klarer å være forbanna på de.

Jeg skjønner at du "klikket"....vet hvordan det er. Begeret renner over noen ganger.

[Gjest Sekretøsa]

Nei, du er ikke alene Tenkte det ville lette deg litt om hjertet ;o)

 

Det er stadig noe krøll her, og jeg føler at jeg stanger hodet i veggen. Når man i tilegg har dårlig tid, så er ikke tålmodigheten min beste venn

 

Jeg ønsker meg barn som gjør som jeg sier uten å protestere hver bidige gang.... hehe

[ippemo får augustbaby]

Det er normalt, og sunt, å bli sint på barna en gang i blant. Barn har godt av å se at mammaer har følelser de også.

 

Jeg har en jente på 6.5 år som av og til kan gjøre meg sprø. Vi er veldig like i personlighet og til tider så gjør hun alt hun kan for å dra strikken så langt hun klarer.

 

Ok, jeg bærer henne ikke inn på rommet da, men jeg sender henne dit når hun er veldig frekk/trassig/ulydig.

Og tenker at det bare er 11.5 år til hun kan flytte hjemmefra, hihi ;-)

[Knotten & lille persille]

Jeg må innrømme at min lunte er sinnsykt kort om morgenen. Uten unntak våkner skolegutten og babyen samtidig og en hel haug må gjøres på rekordtid. Ikke lett å amme, lage niste, hjelpe eldste på badet og servere frokost på en gang.

 

Jeg har funnet løsningen på min korte lunte.Jeg står rett og slett opp 3 kvarter før ungene og lager niste, legger frem klær, smører frokost, drikker en kopp kaffe og leser avisa. Da har jeg våknet tilstrekkelig til at jeg ikke så lett lar meg vippe av pinnen av grinete 7-åring som ikke vil det jeg vil. Mye hyggeligere morgener for oss alle og mannen er også fornøyd siden han da får selskap om morgenen:-)

[Gjest]

Helt normalt innimellom for de fleste vil jeg tro. Du er nok alt tillgitt, kos dere heller i ettermiddag og glem den dårlige samvitigheten:)

[1+2=3jenter]

Alle foreldre blir sint på barna innimellom(og innimellom ganske ofte også....) Det er lov å bli sint, og heldigvis er ingen perfekte! Det hender jeg gråter en skvett på vei fra barnehagen, fordi det går opp for meg hvor "slem" og masete jeg har vært, egentlig uten at det var helt nødvendig...

 

Bare husk og fyll opp den positive tanken!! For hver negative kommentar bør ungene ha minst 5 positive...

 

Går på foreldreveiledningskurs, og der fikk vi noen skumle forskningsresultater sist... Fra 0-18år får unger i gjennomsnitt 150000 negative kommentarer....gjett hvor mange positive de får....15000... En skikkelig tankevekker! Så ros barna deres for alt som roses kan, det hjelper faktisk, for da gjør de mer av det dere roser:-)