Jeg har en "pen og sjarmerende" og en "vanlig" unge.....

[Anonym bruker]

Og før noen hogger hodet av meg, så la meg bare få sagt at for meg og pappaen er de selvfølgelig like nydelige, skjønne og vidunderlige begge to. Og elsker de over alt på jord.. så var det sagt..

Problemet mitt er at jeg føler de blir forskjellsbehandlet av omverdenen, og det er så sårende.

Jeg får stadig høre at hun eldste er nydelig, pen, sjarmerende osv osv, og når jeg da ikke gir noe særlig respons forter de seg å si " ja de er jo det begge to da"

Føler stadig at eldstemann blir favorisert og skrytt av, til og med av nær familie. Mannen min prøver å berolige meg med at eldste er 4 år, og det er naturlig at de henvender seg mer til henne da de kan prate med henne. Men minstemann blir jo snart 1 år.

Har til og med opplevd at familie har kommet med gaver til eldste uten å ha med seg noe til minsten.

Føler at eldste har utseende veldig med seg og samtidig masse sjarm og dermed "stjeler hele showet" uten at hun selvfølgelig kan noe for det. Men får så vondt i mammahjertet av det andre "gullet mitt".

Har tenkt på å ta det opp, men vet ikke hvordan jeg skal få sagt ifra på en ordentlig måte.

Er kjempelei meg.. Ikke noe moro å se at barna blir forskjellsbehandlet..

Vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, måtte bare få det ut.. Kanskje noen så har opplevd lignende eller har råd...

 

 

[MJ<3]

Kanskje det blir annerledes når yngstemann blir litt eldre?

De er jo i en veldig sjarmerende alder når de er i den alderen. Og kan kommunisere med alle på en helt annen måte enn hva en 1 åring kan.

 

Babyer er søte de, men kanskje litt "kjedelige".. Jeg syns det blir mer og mer morsomt med Jakob nå etterhvert som han blir større og han snakker mer og slikt.

 

Det kan jo rett og slett bare være det som er greia?

[Anonym bruker]

Det har jo helt klart med alderen å gjøre !

Du greier aldri å opptre objektiv ovenfor egne barn, selv om du føler at det eldste barnet ditt har "utseende veldig med seg og masse sjarm", er det ikke sikkert andre ser det på samme måte..hehe..må le litt, for jeg synes virkelig min egen datter er penere enn alle andre, og glemmer meg litt innimellom at alle andre føler det slik ovenfo egne barn.

 

Så slapp av kjære deg, din yngste kommer etter, 4 åringer er mye mer morsom "å leke med" enn ettåringer, det er her det ligger - helt sikkert.

[Gjest losen]

Jeg får helt frysninger av forskjellsbehandling av barn. Foreldre, besteforeldre, tanter og onkler må da kunne greie å gjøre likt, og da ikke bare med gaver, men også med oppmerksomhet og interesse.

[Anonym bruker]

HI her...

Håper du har rett 23:17. Og noe kan nok ligge i alders forskjellen..

Men jeg er nok ganske objektiv når jeg sier at eldste er et penere barn enn yngste i andres øyne, fordi om de for meg er like vakre

Og problemet for meg er at folk stadig nevner på det, og det liker jeg ikke!!

Enig med hun som skriver at folk burde klare å behandle de likt uansett.

Og uansett om det er morsommere å leke med en 4 åring, så gjør man ikke forskjell uansett... Hva om vi som foreldre skulle gjort det...??

[Anonym bruker]

Ja det har du for så vidt rett i:) det er jo objektivt det...

Huff, håper det ordner seg iallefall, at yngste "vokser seg til" og blir en sjarmy 4 åring;)

[lana<3]

Vi har akkurat samme tingen her, Datteren min er 3 og sønnen min er 1. Mange kommenterer henne først, opp og ned i mente og plutselig er det som om de kommer på at ja han lille da, og slenger ut at han lille er jo en sjamør han og...søting og litt sånn dårlig samvittighetskommentarer.

 

Her har også besteforeldrene glemt seg av.

 

 

Vet ikke helt selv hvordan jeg skal gjøre med det, men håper og tror det blir bedre med årene...

 

[Gjest]

Sånn er det her også...

Men unntak av når minsta var helt fersk, da var hun midtpunktet...

Det kommer til å jevne seg ut etterhvert.

[lana<3]

Så du opplever det du også Tillab, det hadde jeg ikke trodd, håper du har rett da, syns ofte synd på Rafael, heldigvis forstår han ikke så mye ennå..

[*1+1=2 små*]

vet du hva, jeg tror kanskje det kan ha med at folk på en måte føler de kjenner nr 1 bedre enn nr 2. Her er vår første fødte eneste barnebarn/tantebarn på begges side...så i 2 år har hun sjarmert hele familien og det ER noe spesielt med nr 1.

 

Jeg vil tro at du bare må gi det litt tid, når nr 2 blir mere barn og mindre baby vil det helt sikkert jevne seg ut, hvis IKKE bør du så klart siifra om det!

 

At de heller tar med gave til nr2 vil jeg ikke se på som noe negativt men bra siden de minste ofte får masse oppmerksomhet og de store blir glemt så jeg synes faktisk at det virker som om de prøver å fortsette å gi nr 1 masse oppmerksomhet så hun ikke blir sjalu kanksje?

 

Jeg bare prøver å se det fra en annen side, de fleste har jo problemer med at nr 1 blir glemt når nr 2 kommer...

 

ellers er jeg enig i at man IKKE forskjellsbehandler, men jeg vil påstå at nr 2 ikke får det med seg noe særlig i en alder av 1 år!

[Anonym bruker]

Mine to søstre er to eggede tvillinger og der var det også sånn. Bare at jeg vil tro det er verre når alderen er så lik. Folk kunne komme bort til dem og si til hun ene at hun var så fantastisk vakker, også sa de ingenting til søstra. Den dag idag er ikke den ene penere enn den andre idetheletatt men jeg er sikkert på at denne stadige forskjellsbehandlingen i barndommen har satt spor. Hun "mindre pene" har dårlig veldig selvtillit på dette området. Hun er nærmest besatt på at ungene hennes ikke må likne på henne etc. Hun andre har god selvtillit på dette området og føler seg alltid vakker virker det som.

 

I ditt tilfelle ville jegt ikke bekymret meg altfor mye. Det er stor forskjell på en 4 åring og en 1 åring. En 4 åring er en liten person som snakker og kommuniserer, på en helt annen måte en enn 1 åring. Dessuten er alle folk forskjellige. Kanskje eldstemann rett og slett er mer utadvent som person og ønsker mer oppmerksomhet. Vent og se hvordan det går. Det er uansett bra at du er oppmerksom på det. Det som stikker dypest er kommentarer fra egne foreldre.

[Anonym bruker]

Her er det motsatt. Minste er 3 år, sjarmerende, kosete og utadvendt. Eldste er 4 år, litt tilbakeholden og sjenert. Jeg har bevisst begynt å kutte ut folk som ikke greier å la være å forskjellsbehandle dem. Det river i hjertet når voksne folk oppfører seg som idioter og bevisst favoriserer den ene og avviser den andre.

Dette medfører at den avviste ungen blir vanskelig og prøver å få oppmerksomhet på andre måter, også negative, noe som resulterer i enda mer avvisning.

Besteforeldrene har jeg sagt i fra til, og de forsto problemet godt da de fikk det presentert. Ingen favorisering mer der i gården.

 

I verste fall begynner den avviste ungen å hate den utadvendte. Få en slutt på det før det utarter seg. Dette kan også skje i familier som feks har en spesielt "flink" unge, og en som ikke utmerker seg spesielt på noe område.

 

Jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor store idioter voksne folk kan være i barns påhør.

 

Problemet er jo at man ofte blir satt ut av spill selv når det skjer, og selvsagt prøver å avlede for å minske skaden så raskt som mulig.

Jeg trenger virkelig en god replikk for å få sagt ifra direkte når situasjonen oppstår, uten at den voksne som har lagt egget får sjansen til å legge fler... Om noen skjønner, og kan komme med forslag hadde det vært fint.

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp slik selv, men det har ikke hatt med utseende å gjøre. Har 4 søsken som alle higer etter oppmerksomhet. Jeg har aldri vært noen person som absolutt må ha oppmerksomhet. Folk rundt oss har bestandig forskjellsbehandlet oss. På komfirmasjonstalen min sa tanten min at vi barena var så fantastisk artige etc, så legger hun til " Ja, iallefall de 4 største". På MIN dag... Sånn er jeg vant med at det har vært, men mamma og pappa har aldri forskjellsbehandlet.. bare folk rundt oss. Det rare er at søsknene mine innbiller seg at jeg bare er sjenert. Jeg er ikke sjenert i det hele tatt. Jeg bare gidder ikke å kjempe om oppmerksomheten hele tiden. Det er ikke alle som ønsker så forferdelig mye oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

I så fall ville det jo ikke vært noe problem. Men når man merker negativ adferd, i forbindelse med at barnet avvises i sine forsøk på å få oppmerksomhet fra voksne til fordel for søsknene, blir skaen en helt annen.

[Anonym bruker]

...blir saken en helt annen.

[Gjest]

Jeg tror ikke det er alderen. I motsetnign til de andre på tråden her. Barn er ulike, og de møter, desverre, ulik respons.

 

Jeg har 4 barn, og om jeg ser bort i fra minste her som enda er for liten til at folk kommenterer henne mer enn et typisk "ååå, så søt", så er det stor forskjell på den oppmerksomheten guttene mine får. Her er det nr 3 som er favoritten. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg hører alla: "Å, han er bare så helt utrolig nydelig og sjamerende. Ja, altså, de andre er jo også fine gutter men det er noe helt spesielt med xxx, han er uvanlig sjamerende...", dette kommer fra både familie, venner, barnehagepersonell osv som kjenner alle guttene våres. Også fremmede kommenterer ham, men ikke de andre, og det synes jeg er værre. Familie og venner vet i det minste bedre enn å si slike ting foran barna våres, men fremmede kan finne på å kommentere kun ham og ikke de andre. Heldigvis ser det ikke til at de lar seg merke av det.

 

Som mamma så synes jeg, som deg HI, at alle barna mine er nydelig og herlige og er like glad i alle 4. Men, jeg evner faktisk også å se hva de andre mener, for vår minste gutt ER en veldig utadvendt og sjamerende type, og han har veldig fine ansiktstrekk, så jeg kan forsåvidt skjønne responsen han får. Bare at jeg synes alle barna våre ser søte, sjamerende, nydelige og flotte, så for meg er det ikke noe som er mer spesielt med en av dem enn de andre, de er bare ulike :-)

[Anonym bruker]

Jeg tenker som så at han får oppmerksomhet fordi han er søt og sjarmerende, også forsterkes sjarmes hans av at han stadig får oppmerksomhet og blir møtt med velvilje. Mens de andre opplever det motsatte. Mener ikke at det bare er slik i din familie altså Alva, men generelt. Det er en sirkel det der

[Gjest]

Ja, det er godt mulig at det er slik. Familien er heldigvis flink til å ikke vise dette for mye, så jeg føler ikke at de forskjellsbehandler guttene sånn sett. Minstegutten vår har alltid vært uhyre utadvendt og tillitsfull og i tillegg er han en kosete type som strør om seg med klemmer og kjærtegn. Dermed er veldig enkelt for alle som vil å bli kjent med ham og føle at han liker dem spesielt godt. Dype smilehull og superlange øyenvipper gjør det vel ikke akkurat vanskligere for ham heller... De andre har vært/er mer normalt utadvendt og genert om hverandre, litt i perioder, så det har nok ikke vært like lett å bli så godt kjent med dem og få mye kos fra dem som med minstegutten. Jeg tror kanskje dette har en del å si også?

[Anonym bruker]

Vi har også følt litt på dette problemet. Her er det også eldstemann som har utseende mest med seg, men hun er veldig stille og beskjeden og kan være nokså alvorlig overfor andre mennesker enn de aller nærmeste. Hun kan virke kjølig og arrogant. Hun betrakter andre med et blikk som om hun vet alt om deg og resten av verden, og at hun på en måte hever seg over alle andre. Virker nesten som om folk blir litt "redd" henne. I alle fall usikker på hvor de har henne. Ser ut til at hun se tvers gjennom deg med de store knallblå øynene sine som gransker alle detaljer. Hun er ikke den letteste å få med på en spøk, til å le etc. Hun får med andre ord masse oppmerksomhet på grunn av utseende, men så blir det liksom ikke mer. Hun er forresten 5 år.

 

For da kommer lillesøster på banen som har bøttevis med sjarm, ler og skråler hele tiden, blunker, sjarmerer alle etc. Hun ler masse og er veldig inkluderende overfor alle. Alle skal få kos, hun kan sitte på fanget med alle etc. Hun har forsåvidt også et ganske pent utseende, men likevel blir hun underlegen på det området i forhold til storesøster.

 

Jeg liker ikke den forskjellsbehandlingen de to blir utsatt for i det hele tatt. Nesten ingen som gidder å snakke med storesøster på grunn av at hun byr lite på seg selv. Og jo mindre folk snakker med henne jo mindre snakker hun også, så da er sirkelen i gang. Flere oppfatter henne som litt "dum" på grunn av utseende virker det som. Hun er vel egentlig smartere enn de fleste på hennes alder, men folk gir henne ikke sjansen til å vise det. Hun er den store tenkeren og har svar på det meste. Noen ganger er vi foreldre oppriktig forbløffet over hvor mye hun vet, skjønner og kan. Hun ressonnerer helt utrolig. Besteforeldrene er også veldig imponert og har også begynt å legge merke til denne foskjellsbehandlingen av ungene.

 

Heldigvis er det stort sett "fremmede" som behandler dem slik, så det er ikke noe stort problem ennå, men hva om det fortsetter? Hva om den eldste skal bli oppfattet som "dum"framover også? Håper virkelig at dette snur, og at de faktisk ser litt bak utseende og ser den sjarmerende, smarte, hyggelige, flinke jenta som vi ser:))

 

Minstejenta kan nok flyte en del på sjarmen, så vi får se hvordan hun utvikler seg om noen år,. Hun er jo bare 2 år ennå, så mye kan skje:)

[Anonym bruker]

Mitt inntrykk er at folk gjerne forskjellsbehandler jenter og gutter. Skryter masse av utseende til jentene og glemmer guttene. Frekt egentlig.